PST med sleip omdefinering av «ekstremisme»

0

I sin nasjonale sikkerhetsvurdering gjør PST en sleip omdefinering av begrepet «ekstremisme», slik at det også omfatter folk som er mostandere av den – ekstreme – koronapolitikken til myndighetene i Norge og andre land. Når rapporten omtaler «høyreekstreme» gjør den en glidende overgang som indikerer at PST ser på motstand mot lockdownpolitikken og tvangsvaksinering. PST skriver:

«Flere forhold bidrar til å øke risikoen for høyreekstrem radikalisering. For det første ligger høyreekstreme ytringer og propaganda lett tilgjengelig på internett. For det andre har Covid-19 skapt større usikkerhet i samfunnet, blant annet knyttet til økonomi og arbeidsledighet. Sosial isolasjon kan bidra til at flere bruker tid på internett. Enkelte kan trekkes mot mer ekstreme fora.»

Her handler det altså innledningsvis om høyreekstreme, men via en overgang med covid-19, kan PST lansere begrepet «annen ekstremisme»:

«Annen ekstremisme

Antistatlige strømninger vurderes å ha et potensiale for å radikalisere enkelte personer i Norge i 2021. Slike ideer fremmes i stor grad på digitale plattformer. De siste årene har det vokst frem strømninger som er ideologisk forankret i antistatlige og konspirasjonspregede teorier. Slike grupper er i vekst i flere europeiske land.

Det finnes ikke én overordnet ideologi for disse gruppene. En fellesnevner er imidlertid synet på statsmakten som illegitim, fordi statens lover og regler oppfattes å krenke den enkelte borgers frihet og suverenitet. Covid-19-tiltak vurderes også å ha en forsterkende effekt på disse strømningene. Konspirasjonsteorier knyttet til aktuelle nyhetssaker kan føre til trusler mot myndighetspersoner.»

Dette er juks og intellektuell uredelighet fra PST. Protestene mot myndighetenes illegitime, altså lovstridige handlinger har ikke gått ut på kamp mot «statens lover og regler», men har tvert om gått ut på å protestere mot at myndighetene har brutt grunnloven, menneskerettighetene og en serie norske lover i løpet av koronakrisa. Sjøl den tamme koronakommisjonen har jo slått fast at Bjørn Guldvog og Helsedirektoratet brøt Grunnloven da de opptrådte som om de var «kongen i statsråd» da de stengte Norge i fjor. Det er myndighetene som har opptrådt ekstremt, og som fortsetter å gjøre det.

I vårt høringssvar til høringa om Myndighetenes håndtering av koronapandemien påviste vi brudd på minst tolv paragrafer i Grunnloven, en serie brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen og brudd på mange norske lover. Så ekstremt har ingen annen norsk regjering opptrådt i fredstid. Men PST forsvarer oss ikke mot slik ekstremisme. Det er tvert om de som krever sine grunnlovsfestede rettigheter tilbake som kalles «ekstremister».

Regjeringas brudd på menneskerettighetene:

– Forbudet mot frihetsberøvelse

– Bevegelsesfriheten

– Retten til respekt for familielivet

– Retten til respekt for privatlivet

– Retten til respekt for sitt personvern

– Tros- og livssynsfriheten

– Ytringsfriheten

– Informasjonsfriheten

– Forsamlingsfriheten

– Retten til vern om eiendom

– Retten til arbeid

– Retten til tilfredsstillende levestandard

– Retten til utdanning

– Barns rettigheter

– Særlige rettigheter for utsatte grupper

– Forbudet mot diskriminering

«Konspirasjonsteori» er ekstremisme

PST skriver:

«Konspirasjonsteorier knyttet til aktuelle nyhetssaker kan føre til trusler mot myndighetspersoner.»

Dette er en tilsnikelse. Det tvilsomme begrepet «konspirasjonsteori» er ikke definert i norsk lov og heller ikke i PSTs instruks. PST sier at slike «teorier» kan føre til trusler mot myndighetspersoner. Dette er jo ulovlig, men da må det jo kreves at PST forteller oss hva dette dyret er. Hva er en «konspirasjonsteori» ifølge PST?

Dette er kongeveien til å gjøre enhver kritikk av myndighetene for korrupsjon, for ulovlig opptreden, for illegalt samrøre med multinasjonale konserner, for deltakelse i illegal militær virksomhet og støtte til terrorister, ulovlig. «Konspirasjonsteori» er en gummistrikk som kan strekkes så langt man måtte ønske.

Og vi ser da også at PST også trekker «radikale aktivistgrupper som fokuserer på klima-, miljø- og naturvernsaker» inn i sin ekstremismerapport.

Man bruker de høyreekstreme, som har ekstremt liten oppslutning i Norge til å brunbeise enhver markant opposisjon mot myndighetenes politikk. Det legger grunnen for å bruke kraftigere undertrykking mot slik politisk opposisjon, slik vi har sett i andre land vi liker å sammenlikne oss med.

Hadde Norge hatt en opplyst offentlighet og journalister og medier verdt saltet sitt, så hadde dette vært en svær sak og det hadde vært både protester og TV-debatter som satte søkelys på glidninga i retning av mer og mer meningstyranni og politisk overvåking. Men heldigvis for PST finnes det ikke noen slik opplyst offentlighet i Norge.

Forrige artikkelTidligere New York Times-reporter: – De sensurerer avvikende synspunkter og det er galt
Neste artikkelEt helt vanlig kulturarrangement?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).