oss 100 kroner!
Politiets forebygging av straffbare ytringer er helt åpenbart i strid med grunnlovsforbudet mot forhåndskontroll. Dette skriver idéhistoriker Carl M. Frøland og jurist Thorkil H. Aschehoug i en kronikk i Dagbladet.
De tar utgangspunkt i Sør-Vest politidistrikts «Operasjon nettroll», som angivelig tar sikte på å beskytte politikere fram mot stortingsvalget. I den forbindelsen har politiet uttalt at de skal forebygge straffbare ytringer. De to kronikkforfatterne skriver:
Politidirektør Benedicte Bjørnland uttaler i strategidokumentet for 2021–2025 («I forkant av kriminaliteten»): «Forebygging sparer samfunnet for økonomiske og menneskelige kostnader. (…) Forebygging er derfor politiets hovedstrategi og skal ligge til grunn for all oppgaveløsning.» Slik kriminalitetsforebygging har i lengre tid også omfattet det politiet ser som straffbare ytringer, primært trusler og såkalt hatefulle ytringer, altså ytringer som strider mot henholdsvis straffeloven §§ 263 og 185.
Politiets forebygging når det gjelder ytringer går i stor grad ut på «forebyggende samtaler». Personer som har framsatt ytringer som politiet har vurdert som straffbare (eller kanskje bare på kanten av straffeloven), er blitt oppringt eller fått hjemmebesøk av ordensmakten.
Grunnloven tillater ikke forhåndssensur
Frøland og Aschehoug skriver:
Ytringsfriheten i Norge nyter et sterkt konstitusjonelt vern. Grunnloven § 100 fjerde ledd er her særlig relevant: «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.» Grunnloven tillater altså ingen forhåndskontroll av ytringer (med de to unntakene paragrafen nevner). Men er det ikke nettopp forhåndskontroll politiet utøver gjennom sin ytringsforebygging?
I en kronikk i Aftenposten 1. juni bemerker tre profilerte jurister og generalsekretæren i Norsk Redaktørforening at «politi som «forebygger» mulige straffbare ytringer, kan fort komme i konflikt med sensurforbudet i Grunnlovens § 100».
Vi vil si det enda sterkere: Politiets forebygging av straffbare ytringer er helt åpenbart i strid med grunnlovsforbudet mot forhåndskontroll – et forbud som altså ikke bare omfatter forhåndssensur, men også «andre forebyggende forholdsregler».
Frøland og Aschehoug utfordrer politidirektør Benedicte Bjørnland til å besvare deres spørsmål. Men vil hun det?
Kommentar: Regjeringa som har gjort brudd på Grunnloven til rutine
Regjeringa Solberg har gjort det til vane å bryte Grunnloven. Den brøt Grunnloven på et helt kritisk og avgjørende punkt da helsedirektør Bjørn Guldvog 12. mars 2020 opptrådte som om han var «kongen i statsråd» og stengte Norge.
Koronakommisjonen, som var spesielt sammensatt for å være mildest mulig overfor regjeringa, slo fast i sin rapport at Grunnloven ble brutt da Norge stengte ned 12. mars i fjor. Aftenposten skrev:
– Det var et grunnlovsbrudd, sa kommisjonsleder Stener Kvinnsland da han i går la frem sin rapport.
Referater, SMS-er og granskningen til Koronakommisjonen viser at Grunnloven ikke ble fulgt da Norge skulle styres gjennom de dramatiske dagene i mars i fjor.
Regjeringen overlot den historiske beslutningen til en embetsmann, helsedirektør Bjørn Guldvog.
Grunnloven som det norske demokratiske systemet er bygget på, ble glemt da koronaviruset kom til landet.
I en kommentarartikkel i Morgenbladet skriver professor og tidligere statsråd Gudmund Hernes at regjeringa Solbergs håndtering av koronakrisa i mars 2020 er «en mulig sak for riksrett». Hernes skriver:
Kommisjonens fundamentale og viktigste kritikk er at statsministeren på en pressekonferanse 12. mars 2020 lot landet stenge ned – det hun selv kalte «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» – i strid med Grunnloven.
Kommisjonen slutter seg utvetydig til professorene Eirik Holmøyvik og Hans Petter Graver: Beslutningen skulle vært tatt av regjeringen i statsråd, ikke av en underordnet etat som Helsedirektoratet. Mer enn det: Den sier dette fullt ut hadde vært mulig!
Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig kataglog:
Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.
Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.
Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.
Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.
Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.
Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.
Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.
Grunnloven §92: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.
Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.
Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.
Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.
Regjeringa kan fortsette å bryte Grunnloven fordi opposisjonen tillater det
Opposisjonen i Stortinget kunne når som helst satt ned foten og stanset regjeringas brudd på Grunnloven, men ved å tie har den godtatt alt dette. Så når politiet også bryter Grunnloven, gjør den bare det regjeringa Solberg pleier å gjøre. Er dette det det norske folket ønsker? Skal vi tillate at den mest udugelige og reaksjonære regjeringa i nyere tid kaster Grunnloven og alle dens friheter og rettigheter i søpla? Eller skal vi, folket, sette ned foten når politikerne ikke makter det?
