oss 100 kroner!
USA må ha bestemt seg for å dumpe det israelske firmaet.
Menneskerettighetsaktivister, journalister og advokater over hele verden har blitt målrettet av autoritære regjeringer ved hjelp av hackingsprogramvare solgt av det israelske overvåkningsselskapet NSO Group, ifølge en etterforskning av en massiv datalekkasje. Dette skriver avisa The Guardian.
Telefonene dukket opp på ei liste over mer enn 50.000 numre som er konsentrert i land som er kjent for å delta i overvåking av innbyggerne, og som også er kjent for å ha vært klienter hos det israelske firmaet, NSO Group, en verdensledende bedrift i det voksende og stort sett uregulerte private spyware-industrien, går det fram av etterforskninga.
Lista identifiserer ikke hvem som satte numrene på den, eller hvorfor, og det er ukjent hvor mange av telefonene som var mål for overvåking eller ble overvåket. Men en analyse av 37 smarttelefoner viser en tett sammenheng mellom tidsmarkering knyttet til et nummer på lista og igangsetting av overvåking, i noen tilfeller så korte som noen få sekunder.
Forbidden Stories, ei ideell ideell journalistbasert gruppe i Paris, og Amnesty International, hadde tilgang til lista og delte den med nyhetsmediene, som gjennomførte videre forskning og analyse. Amnestys Security Lab gjorde de rettstekniske analysene på smarttelefonene.
Telefonnumrene til mer enn 180 journalister er oppført i dataene, inkludert journalister, redaktører og ledere i Financial Times, CNN, New York Times, France 24, Economist, Associated Press og Reuters.
Edward Snowden kaller dette årets story.
Edward Snowden: Israelsk programvare ble brukt til å spore Khashoggi
Samme spionprogram som ble brukt til drapet av Khashoggi
Det rapporteres at det spionprogrammet som er brukt kalles Pegasus, og er det samme som ble brukt av drapskommandoen som drepte og parterte journalisten og politikeren Jamal Khashoggi. Her spiller også Emiratene en rolle skrev Khalil al-Anani i Middle East Eye:
I juli (2020, vår anm. red.) rapporterte for eksempel Associated Press at Group 42, som er et Emiratenebasert kunstig intelligens- og sky-databehandlingsfirma som deltok i koronavirusvaksineforsøk, hadde koblet seg til israelske selskaper i sammenheng med kampen mot pandemien. Tilfeldigvis brukte Peng Xiao, konsernsjef i Group 42, «i årevis Pegasus, DarkMatter ‘big data’ programvare» som ble utviklet av den israelske NSO Group og er brukt til å overvåke blant annet menneskerettsaktivisten Ahmed Mansoor.
Group 42 inngikk i juli 2020 en avtale med israels militærindustri om å samarbeide om personovervåking. Her vil de bruke blant annet det hemmelighetsfulle DarkMatter, som er basert i Emiratene og Pegasus, som altså er Israel-basert, og som ble brukt av Saudi-Arabia til å overvåke Jamal Khashoggi før deres agenter myrdet ham i Istanbul.
Hvordan Pegasus virker:
Men hvem har gitt informasjonen til denne avsløringa?
NSO Goup benekter naturligvis at de har stått bak dette eller har noe med det å gjøre, men de motsier seg sjøl når de gjør det. De hevder både at de vet at Khashoggi ikke ble overvåket med dette programmet og samtidig sier de at de ikke vet noe om dette.
«As NSO has previously stated, our technology was not associated in any way with the heinous murder of Jamal Khashoggi. …
NSO does not operate the system and has no visibility to the data.«
Hvordan kan de påstå både at programvaren ikke ble brukt og at de ikke har noen innsikt i dette?
Men Moon of Alamaba stiller det virkelig interessante spørsmålet her: Hvem står bak lekkasjen mot det israelske firmaet her?
- Hvem har kapasitet til å lage ei liste med 50000 telefonnumre som inneholder minst 1000 som ble spionert på med NSOs programvare?
- Hvem kan ‘lekke’ ei slik liste til noen frivillige organisasjoner og sørge for at mange ‘vestlige’ medier hopper på den?
- Hvem har interesse av å legge ned NSO eller i det minste gjøre virksomheten vanskeligere?
Og han svarer sjøl:
«Konkurrenten vil jeg si. Og den eneste virkelige konkurrenten på det feltet er National Security Agency i USA.
USA bruker ofte ‘etterretning’ som en slags diplomatisk valuta som opprettholder andre lands avhengighet av dem. Hvis saudiene må be USA om å spionere på noen, er det mye lettere å ha innflytelse over dem. NSO forstyrrer den virksomheten. Det er også problemet at den førsteklasses spioneringsprogramvaren NSO selger til noe tvilsomme kunder, kan godt komme i hendene på noen store motstandere av USA.
‘Lekkasjen’ til Amnesty og Forbidden Stories er således et instrument for å holde en monopolistisk kontroll over klientregimer og over spioneringsteknologi. (Panama Papers var en lignende type amerikansk sponset ‘lekkasje’, bare på det økonomiske området.)»
Og Moon of Alabama har sannsynligvis rett. Denne «lekkasjen» er altfor velfrisert og beleilig til å være tilfeldig. Det samme gjaldt Panama Papers som han nevner. Det var en tilsvarende lekkasje og den ble lekket på omtrent samme måte til omtrent de samme nyhetsmediene. Og det var ikke det at avsløringene der ikke var interessante, for det var de. I likhet med denne «lekkasjen» mot NSO. Men det som var slående med Panama Papers var hvem som ikke ble avslørt, og til å være ei avsløring av hvitvasking, var det mer enn slående at ingen av de store fiskene i USA var på lista.
Vi skrev om dette i denne artikkelen: Panama Papers – det er mye som stinker:
Dinosaurusen i rommet
Det som ved første øyekast slår en som utrolig merkelig ved det som foreløpig er avslørt er det nesten totale fraværet av firmaer og personer fra USA. USA har verdens største antall multimilliardærer. Svært mange av de aller rikeste selskapene i verden finnes i USA. Disse er beryktet for å skjule sine formuer og drive global skatteplanlegging. Det er velkjent at et selskap som Apple for eksempel skjuler gigantformuer i skatteparadiser. Og ikke bare Apple. Citizens for Tax Justice har avslørt at de 500 rikeste selskapene i USA har over 2100 milliarder dollar plassert i skatteparadiser.
Men til nå har ikke ICIJ eller deres utvalgte partnere så mye som rørt ved disse selskapene. Dette er ikke en glipp. Skal du skrive om internasjonal skattesvindel, så må du jo skrive om de største av dem. Uansett hvor tvilsomme Rune Bjerke og statsbanken DNB måtte være, så kommer de ikke høyt opp i denne sammenhengen.
Avsløringene inneholder ingenting om de notorisk korrupte politikerne Tony Blair og Hillary Clinton og ingenting om USAs oligarker, ingenting om Rothschild, Rockefeller, Carnegie, Ford, Soros og så videre. Det skulle vel ikke ha noe med det å gjøre at ICIJ er grunnlagt og sponset av USA’s Center for Public Integrity, som igjen er finansiert av Ford Foundation, Carnegie Endowment, Rockefeller Family Fund, W K Kellogg Foundation og Open Society Foundation (Soros) – samt USAID?
Og det finnes ingen senatorer fra USA i det materialet som er publisert, ingen toppolitikere fra EU eller Israel. Og hvorfor har de ikke gått etter de store selskapene som eier corporate media. Det burde jo være enkelt. Det er bare en håndfull av dem. Kan det være så enkelt som at denne avsløringa nettopp kjøres av corporate media, og at deres eiere derfor er «no go zone»?
Det handler om kampen om det høyst lukrative spionvaremarkedet, om maktkamp og om evnen til å kontrollere narrativet. Og da kan en fet, velorganisert og vel gjennomført avsløring være et nyttig redskap.
