oss 100 kroner!
Ukraina overrasker for en gangs skyld positivt. Landet er og har vært en pådriver for endeløs aggresjon mot Russland og fungerer som en framskutt rambukk for USA og Vesten. Men fo en gangs skyld har landet hoppet av en vestlig kampanje. Kiev trakk nylig sin signatur fra en FN-kampanje mot Kina knyttet til Xinjiang. Dette vakte raseri i en del vestlige hovedsteder, og Kina ble beskyldt for å ha drevet utpresning mot Ukraina i forbindelse med vaksineleveranse. Men oppstandelsen gikk glipp av den virkelige storyen. Dette handler ikke om vaksiner, men om noe mye større. Det handler om Bridge and Road Initiavive, eller «silkeveibeltet», som vi kaller det.
Ukraina undertegnet nylig en omfattende avtale med Kina der det heter at:
De to landene vil oppmuntre innenlandske virksomheter og finansinstitusjoner til å samarbeide aktivt om vei-, bro- og jernbanetransittprosjekter, og gi nødvendig hjelp og støtte for gjennomføringen av samarbeidsprosjekter, som forventes å ha brede utviklingsmuligheter, i henhold til avtalen.
South China Morning Post skriver:
Beijing beveger seg for å øke båndet med Kiev, med Kinas president Xi Jinping som krever videre samarbeid om vaksiner og infrastruktur i sin siste telefonsamtale med ukrainsk motpart Volodymyr Zelensky.
Xi sa tirsdag kveld at Kina var villig til å samarbeide med Ukraina for å «fremme tradisjonelt vennskap, utdype gjensidig forståelse og styrke praktisk samarbeid», ifølge en uttalelse fra det kinesiske utenriksdepartementet.
«Kina er villig til å fortsette å styrke samarbeidet med den ukrainske sida innen vaksiner … for å hjelpe landet med å overvinne Covid-19-pandemien,» sa Xi og la til at de to partene også burde utvide samarbeidet om infrastruktur og landbruksprodukter.
Som svar sa Zelensky at kinesiske investorer var velkommen til å delta i en rekke sentrale infrastrukturprosjekter i Ukraina. De inkluderte utvikling av havneinfrastruktur, bygging og modernisering av veier og utvikling av jernbane, byinfrastruktur og kommunale tjenester, ifølge en uttalelse fra det ukrainske presidentkontoret.
Ukraina kan bli ei «bru til Europa» for kinesisk virksomhet, sa Zelensky til Xi og la til at landet hans var opptatt av å eksportere flere landbruksprodukter til Kina.
Følger Polen etter?
I likhet med Ukraina spiller Polen en sentral rolle i hybridkrigen mot Russland. Men den kinesisk-ukrainske vendinga er lagt merke til også i Warszawa. Analytikeren Andrew Korybko skriver om dette i OneworldPress:
Det har aldri vært en bedre sjanse for Polen til å forfølge disse løsningene. Det uventet intensiverte kinesisk-ukrainske strategiske partnerskapet vil tilføre det Warszawa-ledede “Three Seas Initiative” (3SI) reell økonomisk substans for å koble Adriaterhavet, Østersjøen og Svartehavet sammen ved å redusere dette transregionale nettets avhengighet av USA og Tyskland. Det kan også legge til rette for pragmatisk dialog med Russland siden Kina kan se for seg at Eurasian Land Bridge (ELB) kan bli det foretrukne middelet for mer direkte å knytte økonomien til Ukraina. Folkerepublikken kan selvfølgelig også bruke infrastrukturen i «Midt-korridoren» i Sør-Kaukasus i Georgia og fremover over Svartehavet som en multimodal løsning i tilfelle at russisk-ukrainske forhold forblir anspent som antatt, men dette kan fortsatt være gunstig for Polen siden det likevel vil redusere dets og 3SIs uforholdsmessige økonomiske avhengighet av USA og Tyskland.
Intermarium
I Polen finnes det en reaksjonær, nasjonalistisk drøm om å skape et såkalt międzymorze, «mellom havene» – det vil si en gjenreising av Polen-Litauen fra den gangen det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Nå kalles det «Three Seas Initiative», slik Korybko nevner. Denne ideen går tilbake til den polske lederen Józef Piłsudski , og det dreier seg om det såkalte «intermarium»-konseptet.
Det Pilsudski ønsket var å gjenreise storhertugdømmet Polen-Litauen fra dets glansdager da det strakk seg fra Østersjøen til Svartehavet. Det var etter undertegninga av Unionen av Krevo i august 1385, og forsterket etter freden i Dywilino i 1618. Det omfattet de østlige delene av dagens Polen, Ukraina (uten Donbass), Hviterussland, en snipp av Russland, det som i dag er Kaliningrad-eksklaven, samt det meste av Estland-Latvia og Litauen. Den mest ekstreme varianten av Intermarium tok også med seg Italia pluss Finland og Skandinavia.
USA ser seg tjent med å blåse mer liv i dette initiativet for å bruke det som en spydspiss mot Russland.
Kan Kina vrenge dette rundt?
Gitt den ekstremt dårlige økonomiske situasjonen i Ukraina, ser ethvert halmstrå ut som en redningsflåte. Og dersom landet skulle gjøre alvor av å bli en del av Kinas korridor mot Vest, snakker vi ikke om halmstrå, men den første reelle muligheten til å få ukrainsk økonomi ut av hengemyra. Og det vil ta brodden ut av Ukrainas aggresjon mot Russland. Kina ønsker ikke kriger langs silkeveibeltet. Xi Jinping vil ha fred langs veien mot vest, siden det er best for investeringer og handel. Og gitt at Kina og Russland i dag er de facto militære alliansepartnere, er det ingen tvil om at Russland er godt informert om det kinesisk-ukrainske initiativet og at den ytterst kompetente spilleren av tredimensjonal global sjakk, president Vladimir Putin, ser hvilke fordeler Russland vil ha av dette.
Korybko nevner også Kinas Great Stone Industrial Park i Minsk i Hviterussland, som er det hittil største BRI-prosjektet i Europa. Og da begynner man å ane konturene av de enorme forandringene som er under oppseilig på det eurasiske kontinentet, og der har USA stadig mindre innflytelse.
