Hvordan kan du forsvare at Fritt Ord gir støtte til sensur og angiveri, Knut Olav Åmås?

0
Innfelt: Knut Olav Åmås, Fritt Ord

Av Pål Steigan.

Stiftelsen Fritt Ord gir betydelig økonomisk støtte til organisasjonen Faktisk.no. Faktisk.no får også økonomisk støtte fra Facebook. Den tjenesten Faktisk yter overfor nettgiganten er å brennemerke blant annet norske skribenter og medier slik at disse kommer på svartelista til Facebook der de fjernes eller blir forbudt. Hvordan du forsvare at Fritt Ord gir penger til denne angiver- og sensurvirksomheten, Knut Olav Åmås?

Fritt Ords nettsider heter det så fint:

«Stiftelsen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Fritt Ord kan også støtte andre sider ved norsk kultur, i første rekke den del av kulturen som gjør bruk av ordet.»

Amen! Verne om og styrke ytringsfriheten! Stimulere den levende debatt og uredde bruk av det frie ord! Vi kunne ikke ha sagt det bedre sjøl. Dette er jo helt grunnleggende og sentrale verdier i et demokrati, ja det er vanskelig å tenke seg et demokrati dersom ikke disse verdiene forsvares.

Men like fullt er det som skjer i dag en rask tilstramming av samfunnsdebatten og en økende sensur og senkning av takhøyden, både for ytringer, men faktisk også for den vitenskapelige, kunstneriske og akademiske friheten.

Dette er du opplagt klar over, Knut Olav.

Men hvordan kan du da forsvare at dere, med en slik høyverdig formålsparagraf, kan støtte et prosjekt som faktisk fører til at folk og medier stemples på urettmessig måte og knebles i den offentlige debatten?

For det bidrar dere til.

Fritt Ord gir rundhåndet støtte til organisasjonen Faktisk.no og de bruker dem blant annet til å levere «drittpakker» som denne: SIAN sentrale i spredningen av innhold fra alternative medier.

Bernt Utne, Øyvind Andresen og Per M Mathisen, som utgjør redaksjonen i Argument Agder skriver om denne artikkelen til Faktisk.no:

Faktisk praktiserer her en metode som er kjent fra den kalde krigens dager som guilt by association, på norsk «skyldig gjennom forbindelser». 

De skriver også at:

«Faktasjekkerne» i Faktisk.no allierer seg med overvåkerne i Facebook for å mistenkeliggjøre nettsider de ikke liker. Metodene de bruker vil bare virke mot sin hensikt.

Under artikkelen på Faktisk.no står det:

«Arbeidet med denne artikkelen er støttet av Fritt ord.»

Fullt lovlig, men uetisk og moralsk forkastelig

Faktisk.no har naturligvis rett til å skrive hva de måtte ønske, og vi bestrider ikke din rett til å gi penger fra Fritt Ord til Faktisk.no. Men ser du ikke at det er uetisk og i strid med formålsparagrafen til Fritt Ord?

Faktisk.no er ikke ei nettavis, men opptrer som offentlig sensurinstans som mener å besitte den ypperste sannhet om det meste og tiltar seg retten til å utstede bannbuller mot skribenter og medier som ikke holder seg til doxa, denne institusjonaliserte «sannheten» som Faktisk mener at de har nøkkelen til. Deres karakteristikker sendes så videre til et av verdens rikeste selskaper og den største medieoperatøren i verden, nemlig Facebook, og de bruker dem til å fjerne artikler og slette nettprofiler til skribenter. Dette rammer i første rekke små og uavhengige medier fordi de ikke har tilgang til så mange andre kanaler til å få fram sine analyser og standpunkter.

Faktisk eies av de største mediene i Norge og Nordens største mediehus, Schibsted, har direkte og indirekte kontroll med 33% av selskapet. Ca. 48 prosent av Schibsteds aksjer er på hendene til noen av de største finansselskapene i verden, giganter på Wall Street, som også eier over 90 prosent av amerikanske medier.

Les: Wall Street har tatt stadig sterkere kontroll over Schibsted

Faktisk blir dermed et redskap som de største mediehusene i Norge bruker til via Facebook å fjerne alternative stemmer som kan utfordre deres meningsmonopol.

Når ble det Fritt Ords oppgave å støtte noe slikt?

Faktisk er nærmest en avlegger av Poynter Institute i USA, der en av de store bidragsyterne er National Endowment for Democracy, som igjen, som alle vet, er en sivil front for CIA.

Ser du poenget mitt, Knut Olav?

Faktisk opptrer i et tett nettverk med Norges største mediehus, med selskaper som kontrollerer nesten alle medier i USA, og til overmål med CIA. Og så gir dere dem penger som brukes til, i siste instans, å sensurere uavhengige og kritiske medier i Norge.

Jeg kan ikke begripe hva slags tolkninger du må gjøre for å få til denne akrobatøvelsen. Det er meg helt ubegripelig. Derfor inviterer jeg deg så snart som mulig til et debattmøte, gjerne på Litteraturhuset i Oslo, så snart som mulig over sommeren.

Der vil jeg be deg om å forklare meg og de frammøtte hvordan Fritt Ords formålsparagraf kan forenes med støtte til sensur og blokkering i sosiale medier. Skal vi avtale dag og tid allerede nå?

Les også: Faktisk.no har ikke fulgt egne prinsipper i behandlingen av steigan.no

Faktisk.no er underleverandør til en gigantisk etterretningsorganisasjon, under påskudd av å drive journalistikk

Se det mørke nettverket bak Faktisk.no

PS: Og du har naturligvis tilsvarsrett her hos oss, Knut Olav.

Forrige artikkelAnsiktsgjenkjenning skal benyttes i «jakten på smittede»
Neste artikkelMilliardærklubben tar initiativ for å bekjempe «skadelig innhold»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).