oss 100 kroner!
Den britiske utenriksministeren, Dominic Raab, har angrepet EU-ledere for å komme med det «støtende» synspunktet at Nord-Irland ikke er en ordentlig del av Storbritannia, ettersom spenningen over handelsordninger etter brexit eskalerte på G7-toppmøtet i Cornwall. Dette skriver avisa The Guardian.
Denne polemikken begynte med at Boris Johnson spurte Frankrikes president Emmanuel Macron hva han ville gjøre hvis pølser fra Toulouse ikke kunne transporteres til Paris, med henvisning til hindringer mot transport fra Nord-Irland til London. Den franske presidenten svarte at sammenlikninga ikke er holdbar «fordi Toulouse og Paris er begge i Frankrike».
En fransk diplomatisk kilde avviste ideen om at Macron hadde misforstått statusen til Nord-Irland, noe som antydet at han rett og slett bare hadde pekt på at den er delt fra Storbritannia ved sjøen. «Jeg er sikker på at presidenten vet at Nord-Irland ikke er en del av Storbritannia,» sa kilden.
Dermed var konflikten satt.
«Vi har sett flere framtredende EU-ledere snakke om Nord-Irland som om det på en eller annen måte var et annet land enn Storbritannia,» sa Raab og kalte en slik holdning «støtende» og skadelig for samfunnet i Nord-Irland.
Kan du forestille deg om vi snakket om Catalonia, den flamske delen av Belgia, en av Länder i Tyskland, Nord-Italia, Korsika i Frankrike som forskjellige land?
Det er vel verdt å notere seg at denne skarpe konflikten kom til overflaten under G7-møtet i Cornwall der de sju tidligere største økonomiene i verden liksom skulle markere sin enhet og styrke mot Russland og Kina.
Og Raab visste naturligvis svært godt hva han gjorde da han satte fingeren på regionale konflikter innad i EU som til tider har vært svært skarpe. Catalonia krever som kjent uavhengighet, og så seint som i voldelige demonstrasjoner med krav om full løsrivelse av Korsika, og en korsikansk separatistgruppe stod bak flere bombeaksjoner. Både i 2004 og 2005 kom det til økende vold og bombeaksjoner. Først i 2014 erklærte separatistorganisasjonen Front national de libération de la Corse (FNLC) slutten på den væpnede motstanden. I Belgia er motsetninga mellom Flandern, Brussel og Vallonia velkjent, og i lange tider har Belgia ikke en gang vært i stand til å stille på beina en felles belgisk regjering. I Italia erklærte Lega Nord i 1997 opprettelsen av «Republikken Padania» og organiserte parlamentsvalg til en lovgivende forsamling i Mantova. Det foreløpig siste av slike valg ble arrangert i 2011. I Tyskland har de 16 Länder en betydelig grad av indre sjølstyre, og de regionale motsetningene er til tider ganske skarpe, ikke minst mellom de tidligere øst-tyske regionene og resten, men det er også velkjent at «kongeriket Bayern» fortsatt lever i folkeminnet.
På den andre sida er det klart at Brexit åpner for at et forent Irland kan bli en realitet. Her ligger det en bombe under arken i forholdet mellom London og Brussel. Skulle forholdet surne for alvor, er det mange gamle glør begge parter kan blåse til for å få dem til å flamme opp igjen.
PS: Som en leser peker på: Nord-Irland er ikke en del av Storbritannia, men av United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland.
