Kampanjene mot behandling for covid-19 kan ha kostet utrolig mange mennesker livet

0

Dr. Harvey Risch, en epidemiologiprofessor ved Yale School of Public Health, sa 21. juli 2020 at han trodde hydroksyklorokin kunne redde 75.000 til 100.000 liv hvis stoffet brukes mye til å behandle koronavirus. Han sa at stoffet kan brukes «profylaktisk» av helsepersonell i første linje, slik andre land som India har gjort. Risch beklaget at det føres en «propagandakrig» mot bruk av stoffet av politiske grunner, ikke basert på «medisinske fakta.»

Forskere ved Henry Ford Health System i Sørøst-Michigan har funnet ut at tidlig administrering av legemidlet hydroksyklorokin gjør sykehusinnlagte pasienter vesentlig mindre sannsynlig å dø. Studien, som ble publisert i International Journal of Infectious Diseases, sa at hydroksyklorokin ga en «66% reduksjonsgrad», og hydroksyklorokin og azitromycin en 71 prosent reduksjon, sammenlignet med ingen av behandlingene.

Men WHO og de såkalte «faktasjekkerne» som Poynter og Faktisk.no har ført en nærmest hysterisk kampanje mot alle tanker om at det er mullig å gi covid-19-pasienter tidlig behandling. Disse kampanjene kan ha ført til at svært mange pasienter som kunne ha vært reddet, har dødd.

Poynter:

Faktisk.no:

Så seint som i april 2021 har NIH i USA sendt ut advarsler mot bruk av noen form for profylaktisk bahandling mot covid-19.

Men covid-19 lar seg behandle

Forkere over hele verden derimot har påvist at covid-19 lar seg behandle.

Mange regioner over hele verden anerkjenner nå at ivermectin er en kraftig profylakse og behandling for COVID-19. Sør-Afrika, Zimbabwe, Slovakia, Tsjekkia, Mexico og nå India, har godkjent stoffet for bruk av medisinsk fagpersonell. Resultatene som vi har sett i denne siste studien viser at ivermectin gjentatte ganger førte til «raske reduksjoner i sjukelighet og dødelighet.» Dette sier Pierre Kory fra Front Line COVID-19 Critical Care Alliance (FLCCC.

I en artikkel i The Desert Review skriver dr. Justus R. Hope at det er oppnådd svært gode resultater med bruk av Ivermectin blant annet i Delhi der antallet koronatilfeller har falt med 97 prosent etter at man startet med bruk av Ivermectin.

Les: Advokatforeninga i India saksøker WHOs sjefsforsker for desinformasjon

Paul Marik, doktor og professor og sjef for avdelingen for lungemedisin og medisinsk medisinsk behandling ved Eastern Virginia Medical School, sa at ivermectin «er et trygt stoff som er ekstremt billig.» Han la til at «det som virkelig er bemerkelsesverdig – dette var en gave til oss – ivermectin har høy aktivitet mot COVID-19.»

En ny studie, som foreløpig ikke er fagfellevurdert, fant at antimalariamiddel hydroxychloroquine, sammen med sink, kunne øke overlevelsesgraden for coronavirus med så mye som nesten 200% hvis de ble distribuert i høyere doser til pasienter på ventilator med en alvorlig versjon av sykdommen.

Dr. Peter McCullough avla vitnemål i Senatet i Texas 10. mars 2021 der han viste til sine erfaringer med å behandle covid-19-pasienter for å unngå sjukehusinnleggelser og død. McCullough har publisert flere fagfellevurderte vitenskapelige artikler om dette og sier at han er sjokkert over i hvor liten grad fokuset har vært på å behandle og helbrede pasientene.

Peter McCullough: Det gir gode resultater å behandle covid-19 tidlig

Dr. McCullough sier at 85% av dødsfallene kunne vært unngått med tidlig behandling, men at disse erfaringene er blitt aktivt undertrykt av myndighetene og latterliggjort i mediene.

Kampanjene mot tidligbehandling må granskes

Hvis det faktisk er slik, som stadig flere studier viser, at covid-19 lar seg behandle, og at man, særlig ved tidlig behandling kan redde svært mange menneskers liv, hvorfor drev da mediene og «faktasjekkerne» en så hysterisk kampanje mot at sjukdommen lar seg behandle? I USA ble dette blandet sammen med valgkampen. Donald Trump fikk tidlig behandling mot covid-19, og agiterte for dette fra talerstolen. Han ble latterliggjort, men så viste det seg altså at han hadde rett. Var det så enkelt, at kampanjen mot behandling bare var et forsøk på å ramme Trump? Det har nok spilt en rolle, men denne kampanjen pågikk også uavhengig av valgkampen i USA. Hva var da årsaken til denne medieblitzen mot behandling? Var det for å banke inn at bare vaksiner hjelper, altså en kampanje for vaksinegigantene? Det må undersøkes.

Men enda alvorligere: Hvis det nå er slik at disse tidligbehandlingene, som også omfattet bruk av store vitamindoser, og som ble prøvd svært tidlig, blant annet i Kina, kunne ha reddet svært mange menneskeliv, kanskje hundretusener, hvorfor ble de så aktivt undertrykt og motarbeidet? Og hvor mange mennesker døde helt unødvendig? Ble de ofre på vaksineindustriens alter?

Forrige artikkelOm Covid-19-relaterte dødstall i Sverige vs. Norge
Neste artikkelDet skitne skiftet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).