Hva skal til for å bli faktasjekker?

19. juni 2021

dahlback poynter — Gruppebilde fra "faktasjekker"-organisasjonen Poynter, som Faktisk.no har sterke tilknytninger til. Innfelt "faktasjekker" Morten Langfeldt Dahlback.

Løgner er i alle fall ingen hindring, som jeg kommer tilbake til.

Jeg aner ikke hvilke formelle krav Faktisk stiller før de ansetter «faktasjekkere» og interesserer meg foreløpig ikke for det. For jeg har for lengst skjønt hva som er Faktisks rolle i NATOs Norge, nemlig å beskytte status quo, de «sannhetene» som de norske/vestlige elitene har blitt enige om, uansett om de er sanne eller ikke, samt å «skyte ned» de som utfordrer disse. Kravene til hvem som ansettes følger av dette, uansett hvilke kvaliteter kandidatene ellers måtte ha.

Dermed ikke sagt at alt Faktisk sier er feil, slett ikke. Men Faktisk har som følge av det jeg skrev ovenfor en klar tendens når det gjelder hvilke saker de tar tak i, hvem de «skyter ned» og hvem/hva de verner om, samt at de tidvis sløser sine «knappe ressurser» (det sier de sjøl) på uvesentligheter omtrent på nivå med å sjekke badetemperaturene. Dessuten er det forskjell på subjektive sannheter og absolutte sannheter som «det regner» og «sola skinner». Ikke en gang det forstår Faktisk, eller: vil Faktisk forstå. Iblant synes det tvert imot som om de vil misforstå og ikke noe annet.

Kort om hvem som eier/finansierer Faktisk: «Fritt Ord, Stiftelsen Tinius, Dagbladets Stiftelse og NRK bidro totalt med åtte millioner kroner for å sikre oppstarten av tjenesten. Faktisk.no eies av Dagbladet og Verdens Gang, mens NRK inntil videre er en redaksjonell samarbeidspartner…TV 2 Gruppen kunngjorde 20. april 2017 at de går inn som medeiere. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og IBM er involvert. I juni 2018 gikk også Polaris Media og Amedia inn som eiere» (Wikipedia). Vi snakker altså om hele den norske medieeliten, samt statlig-finansierte Fritt Ord m fl.

7. juli 2017, to dager etter lanseringen skrev jeg, tross bange anelser, dette. Jeg måtte jo gi dem en sjanse:

«Hei, og lykke til med Faktisk. Jeg har siden 70/80-tallet vært opptatt av det som har med krig/fred å gjøre. De siste åra har jeg særlig vært opptatt av Syria og ikke minst Norges delaktighet i krigen der. Det siste, særlig, bør norske medier prøve å avdekke, men i steden ser man at de tilslører. Faktisk bør derfor se nærmere på dette, da utenriksdekningen generellt preges av ukritisk formidling av hva andre vestlige medier og pressebyråer har sagt. Et eksempel: En NTB-artikkel som ble brukt av flere norske medier i fjor omtalte omstridte White Helmets/Syrian Civil Defense som «nøytral og upartisk».

Redaktør Kristoffer Egeberg svarte slik:

«Hei Lars, og takk for henvendelsen. Primært vil vi måtte prioritere våre knappe ressurser på faktasjekk i Norge, og om forhold som norske forhold. Det begrenser kapasiteten vår til å drive den type internasjonal fact-finding i den syriske krigssonen. Men i den grad norske forhold påvirkes av ting som foregår der ute, kan det tenkes at vi vil faktasjekke. Akkurat nå arbeider vi ikke med white helmets eller Syria».

Men hva skjer når Faktisk allikevel velger å prioritere sine «knappe ressurser» på Syria? Da ser de bort fra mine tips og rykker i steden ut til forsvar for Norge, Norsk Folkehjelp og andres høyst diskutable virksomhet i Syria. Og det med et angrep på Syria-kjenneren Eva Thomassen, som er en av de som kritiserer denne virksomheten. Dette skjedde 27. oktober 2017. Noe lignende skjedde 27. mai 2020 da Faktisk foretok en sjekk av hva de påsto var foto-manipulering av bilder til fordel for Syrias myndigheter. Manipulasjoner til ulempe for Syrias myndigheter bryr de seg ikke om å sjekke.

Jeg har etter 2017 fortsatt med å oppfordre Faktisk til å sjekke visse offisielle «sannheter» om Syria og annet. Ja, jeg har også oppfordret dem til å faktasjekke min bok «Norges krig mot Syria», men det endte med at de blokkerte meg fra å kommentere på deres Facebookside.

16. juni 2021 så jeg for første gang et foredrag Kari Jaquesson avholdt i Trondheim 11. juni 2018, for Strinda Rødt, et lokallag av Rødt i Trøndelag. Det var basert på hennes opphold i Syria under krigen. Dette arrangementet ble kritisert både før og etter og noen prøvde til og med å stoppe det. De som misliker Jaquessons Corona-aktivisme (jeg er også skeptisk), eller av andre grunner har fordommer mot henne, bør nullstille seg før de ser dette foredraget, som herved anbefales av to grunner.

1. Fordi det er bra.

2. Fordi det avslører at Morten Langfeldt Dahlback, nå en av Faktisks «faktasjekkere», juger om hva som skjedde på arrangementet.

Og det har intet med hva du ellers måtte tro, mene og vite om Jaquesson på forhånd. For Dahlbacks løgner kan du sjøl konstatere ved å sammenligne hva som skjer i opptaket av arrangementet med hva Dahlback skrev i en svært subjektiv og fiendtlig kommentar i Adresseavisa to dager etter foredraget. Det lyser også igjennom at han helst hadde sett at Jaquesson og tilsvarende stemmer nektes tilgang til enhver plattform, slik at hans og elitenes «sannheter» om den krigen de fører mot Syria ikke blir avslørt.

I kommentaren skrev han blant annet dette om Jaquessons foredrag: «Vi lærte ingenting», «den syriske befolkningens lidelser framstilt som bløff» og «motdebattantene Ivar Espås Vangen (Rødt) og Kamiran Khalil var riktignok kritiske, men de fikk knapt tid til å imøtegå påstandene hennes».

De som ser videoen og leser Dahlbacks kommentar vil se og høre at Dahlback juger, sjøl om man alltids kan diskutere om det ble gitt nok plass til kritiske kommentarer. Fra publikum var kommentarene for det meste positive til Jaquessons foredrag. Jeg vil si at det hele forløp normalt sammenlignet med lignende arrangementer jeg har vært på. Det bekreftet også Ivar Espås Vangen, som var paneldeltager sammen med Jaquesson, og Ivar H. Utseth, som var tilhører, overfor meg. Dessuten: når «øvrigheta» arrangerer noe åpnes det ofte ikke for spørsmål i det hele tatt.

Vangen gjorde meg forøvrig kjent med at John Færseth var til stede under foredraget. Færseth skrev dagen etter en svært kritisk kommentar til arrangementet i Minerva under tittelen «Tåpenes antiimperialisme». Han forteller der at han hadde reist 7-8 timer til Trondheim og formodentlig det samme tilbake til Oslo for å kunne være tilstede. Så viktig var det altså for ham å kunne «slakte» Jaquesson og et narrativ som avviker fra norske medier og myndigheters offisielle «sannheter» om krigen mot Syria. Borgerkrig, som de kaller den. Man spør seg også hvem som finansierte reisen, oppholdet mm. Det er i alle fall åpenbart at ikke bare norske medier, men også norske myndigheter og myndigheter over dem har interesse av å opprettholde «løgnene noen ble enige om», for å parafrasere Napoleon Bonaparte. Og hvorfor stilte ikke Færseth så mye som ETT kritisk spørsmål til Jaquesson når han først hadde reist til Trondheim?

Det er mye å lære av foredraget Dahlback og Færseth advarer mot hvis man ikke har vegring mot lærdom og hvis man ikke allerede har bestemt seg for at ting er sånn og slik. Videoen viser også at publikum ble grepet. Det syns Dahlback var «bare trist». Det var til og med en vaskekte syrisk flyktning der som stilte spørsmål til Jaquesson. Men det skrev ikke Dahlback noe om. Kan det ha vært fordi syreren ikke sa det Dahlback ønsket at han skulle si? Sjekk sjøl ca 1 time og 14 minutter ute i videoen.

Dahlback påsto videre at arrangøren, Rødt Strinda, hadde framstilt Jaquesson som en nøytral observatør og at regien på arrangementet var «under enhver kritikk». Videoen med opptak fra arrangementet gir INGEN dekning for hans påstand om at arrangøren sa dette. Så dette er sannsynligvis nok en løgn.

Noe av det som ble sagt av Jaquesson og andre var diskutabelt, javel. Men hva så? Skal det ikke lenger være lovlig å diskutere på andre premisser enn de elitene har bestemt?

Klassekampens Jo Røed Skårderud deltok for øvrig også i elitenes hylekor, kommentert av Jaquesson her.

Den samme Dahlback deltok 28. mai på et arrangement i regi av Media City Bergen, som representant for Faktisk.no, sammen med samfunnstopper som utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Medietilsynet og Forsvarets Forskingsinstitutt. «Desinformasjon og falske nyheter er en stor og alvorlig trussel mot demokratiet», ble det slått fast der. Men det skinner igjennom at det kun er andres desinformasjon de vil til livs, ikke sin egen. Den feier de under teppet, slik elitene alltid har gjort i alle verdens land. Og med servile medier som NRK, TV 2, Aftenposten, VG og Dagbladet kan elitene sove godt i trygg forvissning om at hemmelighetene deres forblir under teppet.

«Alternative medier som Rights.no, Resett, Steigan og Document skaper mye engasjement i sosiale medier», ble det videre sagt under Media Citys arrangement.

Ja, men de hyller alternative og sosiale medier når de skaper «revolusjoner», ja, kriger i andre land. Her, i Norge, vil de imidlertid ikke ha forandringer. Det som er bra i visse andre land er dårlig i Norge. Og omvendt.

«Engasjementet drives frem av grupper som er ideologisk ensrettet og vanligvis skeptiske til myndigheter og etablerte medier».

Nettopp, de vil ikke ha medier som er skeptiske til myndigheter og etablerte medier. De vil kun beskytte sine posisjoner og privilegier. Alternative og sosiale medier, eller folkets medier, som jeg har kalt Facebook, er derfor som en irriterende stein i skoen for elitene og de som vil bli del av elitene. Hva gjelder ideologisk ensretting og dumskap så er begge størst og farligst på Stortinget, noe som har vist seg mange ganger, men aller verst da de enstemmig gikk inn for krigene mot Libya og Syria.

«Det er altså ikke så mange som driver fram desinformasjon fra alternative medier, men de er langt mer engasjert enn gjennomsnittsbrukeren av sosiale medier».

Engasjement er altså dårlig hvis det ikke tjener elitenes interesser.

«Miljøene som sprer desinformasjon er ofte små, men konsekvensene kan likevel være store».

Det er helt riktig at konsekvensene kan bli store, men ikke bare på de måtene de vil ha folk til å tro. For aller verst og farligst var desinformasjonen som lurte politikerne i Norge til å gå til krig mot Libya og Syria. Propagandaen som foregår mens jeg skriver dette mot land som Russland, Hviterussland og Kina er også farlig. Men de norske elitene evner ikke å gjennomskue den, vil ikke se hva som ligger bak. De evner bare å se andres feil, ikke sine egne, samt at de ønsker å beskytte sine egne høye posisjoner ved å sparke nedover på folk som både er smartere enn dem og mer opplyste om mange saker.

Her har jeg vist litt av hva som skal til for å bli «faktasjekker» for Faktisk og hvem Faktisk samarbeider med, foruten også Facebook. Løgner er i alle fall ingen hindring, så lenge de behager «øvrigheta». Er det beroligende at norske myndigheter velger å bruke samarbeidspartnere som Dahlback og Faktisk?