Analyse: USA kan tape den neste krigen

0
Foto: US Navy

I en artikkel i det Pentagon-orienterte nettmagasinet War on the Rocks tar kommentatoren Edward Geist opp et svært ubehagelig tema sett med USAnske øyne: Analyser viser at landet kan komme til å tape en krig mot Kina og/eller Russland. Defeat is possible. Her er utdrag av teksten:

Hvis USA skal ha et rimelig håp om å vinne en krig, må det tenke veldig seriøst på hvordan det vil være å tape. I flere år har analytikere slått alarm om at USA og dets allierte kanskje ikke seirer i en konflikt på høyt nivå med sin nærmeste motstander. Mens Russland og Kina ligger etter USA i generell militærmakt, nyter de lokalt overtak i viktige mulige krigsteatre som kan gi dem mulighet til å beseire amerikanske styrker. I 2019 bemerket analytiker David Ochmanek fra RAND Corporation at «I våre spill, når vi kjemper mot Russland og Kina, får blå (USA) juling.»

I november 2018 fant National Defense Strategy Commission at «Hvis USA måtte kjempe Russland i en baltisk krise eller Kina i en krig om Taiwan … Amerikanerne ville kunne oppleve et avgjørende militært nederlag … Sagt rett ut, kunne det amerikanske militæret komme til å tape den neste stat-mot-stat-krig det kjemper. ”

Disse funnene antyder at amerikanske styrker kan bli beseiret, selv om dets sjefer ikke gjør noen feil, i en militær kamp med en motstander som Kina. Dessverre eksisterer det et langvarig tabu i amerikansk strategisk kultur mot å drøfte muligheten av nederlag. I den grad det i det hele tatt er mulig at amerikanske styrker kan tape på slagmarka, er det ikke redegjort for alle måtene dette nederlaget kan oppstå på. Hvis nederlag skal forhindres, vil amerikansk strategi og planlegging måtte tenke på alle de forskjellige former nederlag kan ta, for å være klar for alternative typer konflikter og operasjonskonsepter.

Tabu å drøfte muligheten for nederlag

Å tenke på nederlag er ikke bare tabu i USAs strategiske kultur. Det er ulovlig i noen tilfeller. I august 1958 uttrykte senator Richard Russell opprør over at han hadde hørt på radioen “at noen personer eller personer som har kontor i Forsvarsdepartementet har inngått kontrakter med forskjellige institusjoner for å gjennomføre studier for å avgjøre når og hvordan, og under hvilke omstendigheter ville USA overgi seg til sine fiender i tilfelle krig.” Russell foreslo en endring i lovforslaget om supplerende bevilgninger, som da ble vurdert under overveielse at «ingen del av midlene bevilget i denne eller andre handlinger skal brukes til å betale» for studier av denne typen. Mens Eisenhower-administrasjonen (som protesterte mot at Russell feiltolket studiene han fordømte) og noen senatorer sto imot mot endringen, gikk den til slutt med 88 stemmer for og bare to mot.

Studien fra RAND Corporation hadde tittelen  Strategic Surrender: The Politics of Victory and Defeat.

Økende mulighet for at USA vil tape mot Russland eller Kina

Det er mye mer ubehagelig å se for seg å tape enn å vinne – men dette gjør ingenting for å endre det faktum at nederlag er en stadig mer sannsynlig mulighet i en krig med Russland eller Kina. Brad Roberts har argumentert kraftig for at USA burde ha tydeligere «seierteorier», men i tillegg til «seierteorier», må forsvarsplanleggere ha «nederlagsteorier» for å hindre disse teoriene i å bli virkelighet. For å forhindre nederlag, kan Pentagon trenge å se for seg hvordan det kan komme til å tape. Forsvarsintellektuelle må kunne tenke på alle de forskjellige måtene amerikanske styrker kan bli beseiret i stedet for en eller to spesifikke måter de foretrekker å vinne på. I det minste kan planleggere begynne å formulere beredskapsplaner for å fortsette kampen dersom den innledende fasen av en nær konflikt ikke går som ønsket. Et viktig første skritt kan være å begynne å ta utsiktene til langvarig nær-jevnbyrdig konflikt på alvor. Uansett om amerikanske beslutningstakere vil ha en slik konflikt eller ikke, kan man bli tvunget til takle dem – og for tiden er Amerika sørgelig dårlig forberedt på det.

Les også: RAND Corp: – Hver gang vi simulerer tredje verdenskrig får USA juling

Krigsspillet som USA taper hver gang Pentagon spiller det

Kommentar: Imperiet synker fort

Vi har pekt på det i en årrekke: USAs imperium har ikke bare nådd grensene for sin vekst, det har også innebygd i seg kimene til sin egen undergang. Dette er blitt til overmål klart det siste tiåret. Vi har sammenliknet USAs situasjon med Vest-romerriket før dets sammenbrudd: gjeldseksplosjonen, den stdaig mer verdiløse valutaen, tapene mot svakere motstandere i periferien, krakelerende og smuldrende infrastruktur, demoralisert egen befolkning som ikke vil slåss. Og vi kan føye til: Motstandere som er på offensiven, økonomisk, militært og moralsk.

Den finske økonomen Jon Hellevig publiserte en artikkel basert på en studie som er gjort av den russiskbaserte Awara Group. Studiene har kommet til følgende konklusjoner:

  • USAs gjeld vil nå et nivå på 140% av BNP i 2024.
  • Nettoøkninga av gjelda kan bli så mye som 10.000 til 15.000 milliarder dollar fra 2019 til 2024.
  • De føderale utgiftene til rentebetaling vil komme opp i 1.500 milliarder dollar i 2028, omtrent 25% av hele budsjettet.
  • Det har ikke vært noen reell vekst i BNP siden 2007.
  • Veksten i statens gjeld har overgått den nominelle BNP-veksten de fleste årene siden 2007.
  • USAs regnskaper er full av manipulering med tall.
  • Krigsutgiftene skaper enorme underskudd.
  • De sosiale utgiftene går til himmels og gjør det umulig å få til reell reduskjon i utgiftene.
    Social Security og Medicare tørker ut.

En god del av dette vil være kjent fra andre kilder. USA har kunnet drive med grov underfinansiering av budsjettene ved stadig å ta opp nye lån. Dette har man kunnet gjøre fordi dollaren er internasjonal reservevaluta, båret oppe av petrodollarsystemet. Alle som handler med olje må kjøpe dollar, eller har måttet det inntil nå. Det har gjort at The Fed, som kalles USAs sentralbank, har kunnet trykke opp så mange dollar man måtte ønske, vel vitende om det det alltid vil være avsetning for dem på det internasjonale markedet.

De permanente krigene er et enormt pengesluk

Som den «uunnværlige» supermakta er USA alltid på krigsfot. Landet har over 800 militærbaser over hele verden og bruker mer penger på krig og krigsmateriell enn alle de største konkurrentene til sammen.

CNN Money viser til Neta Crawford ved Brown University som har beregnet seg fram til at de totale kostnadene med krigene i Irak, Afghanistan (og Pakistan) nærmer seg 5000 milliarder dollar.

Center for Strategic and International Studies har pekt på at på tross av disse enorme kostnadene, er det knapt nok noen debatt om dem i Kongressen. De skriver at i sammenliknbare dollar er krigene i Afghanistan, Irak og Syria fem ganger så kostbare for USA som første verdenskrig. De er fem ganger så kostbare som Koreakrigen. De er 2,5 ganger så kostbare som Vietnamkrigen.

Her er naturligvis ikke ofrenes kostnader tatt med i regnestykket, og man snakker også lite om de menneskelige lidelsene og andre materielle tap.

Dette har ikke USA økonomisk rygg til å bære. Om ikke konkurrentene gjør det, så er det USA sjøl som ødelegger sin egen økonomi gjennom de evige krigene. Likevel har krigene sin egen rasjonale. De er nemlig uhyre lønnsomme for det militærindustrielle komplekset og de 0,1% av den amerikanske befolkninga som profitterer direkte på dette systemet.

Forrige artikkelHva skal til for å bli faktasjekker?
Neste artikkelDen tyske riksrevisjonen: Ser bevis for at klinikker forfalsket antall intensivpasienter
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.