Utbyggingen av datasentre i Norge

0
Teknologigigantene driver hard lobby for å få etablert så mange datasentra som mulig. De er ekstremt energikrevende. Illustrasjon: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Digitaliseringen av Norge og verden utvikler seg kontinuerlig – den er både positiv og negativ. Den problematiske delen av digitaliseringen er bl.a. knyttet til at globale konsern (Amazon, Facebook, Google etc.) prøver å få kontroll med vårt forbruk og med våre meninger, og med at datasentrene i stor grad skal brukes til økonomisk svindel (bitcoin, gartnerier til hasjproduksjon, etc.). Og ikke minst: Datasentrene trenger ufattelige mengder energi. Dessverre har norske myndigheter gjort lite for å få kontroll med utviklingen av datasentrene: Hva bør disse sentrene brukes til (og ikke brukes til), og hvor mye energi de skal få lov til å bruke? Svaret ligger i mørket, særlig for myndighetene.

Det eneste som er sikkert, er at over 50 norske kommuner i dag har søkt om å kople nye, lokale datasentre til det norske strømnettet – bare de største av dem trenger konsesjon for å bli etablert. I dag er 18 (forholdsvis små) datasentre i funksjon (bl.a. i Sogndal, Vaksdal, Indre Østfold, Lillestrøm, Hønefoss, Enebakk, Notodden, Skien, Vennesla og Stavanger). Disse anleggene bruker vel 1.0 TWh med kraft, fritatt normale avgifter. Statnett har ingen sikre tall for hvor mye kraft 50 nye datasentre vil kreve. Selskapets gjetninger varierer faktisk mellom 8 og hele 20 TWh.

I alle fall planlegger Statnett å oppgradere det norske strømnettet med 5 milliarder hvert år framover for at kapasiteten på nettet ikke skal begrense utbyggingen av datasentre (og av vindturbiner). Nokså ufattelig at Statnett kan foreta slike investeringer uten å spørre Stortinget om lov. Men kanskje det vil stå noe i den Energimeldingen som kommer midt i juni?

Det planleggingskaoset som åpenbart eksisterer når det gjelder utbyggingen av datasentre, ikke bare på Jæren og i Skien, har sammenheng med at myndighetene – ifølge Klassekampen – ikke kan gå ut med informasjon om de enkelte virksomheter som planlegges fordi informasjonen «er forretningssensitiv for aktørene». Kanskje myndighetene egentlig gleder seg over at de er «tvunget» til hemmelighold? De kan nå bygge ut en enormt kostbar infrastruktur, lenge før vedtakene er fattet om å bygge nye vindturbiner og nye datasentre. Når man har sagt A, må man si B. Slik er myndighetenes «kreative» filosofi. Den meningsløse utbyggingen av vindturbiner og datasentre, avgjøres trolig av Statnett og NVE, og ikke av Storting og regjering – det pågående hastverket med strømnettet er betenkelig.

Det trengs en grundig debatt om digitalisering, datasentre og vindkraft, når Norge trolig får ny regjering til høsten. Hovedproblemet er tilgangen på energi i Norge. De fleste skjønner at Norge ikke vil ha tilstrekkelig med energi til å elektrifisere sokkelen, bygge 50 nye datasentre, elektrifisere all transport og resten av norsk industri. Vi mangler angivelig minst 100 TWh. Politikerne forutsetter at nødvendig energi enten må komme fra ny vindkraft i de fleste norske kommuner (slik Solberg-regjeringen hevder), eller fra havvind (som mye av opposisjonen – og neste regjering tror på).

De fleste skjønner naturligvis at det ikke er mulig å bygge ut 10-20-30 TWh havind innen 2030-2035. Når illusjonene i Ap, SV, MDG og Sp etter hvert går i knas, blir spørsmålet om de fire partiene vil kapitulere for overmakta og bidra til en full utbygging av vindkraft i Norge for å realisere elektrifiseringen av landet – tross landsmøtevedtakene. Ap er i alle fall villig til å bygge ut vindkraft i Norge – evt. sammen med de nåværende regjeringspartiene.

Kjernen i energidebatten er ikke vanskelig å forstå. Vårt økonomiske system krever vekst i forbruk og investeringer for å unngå økonomisk sammenbrudd. Det er systemets logikk. Økt økonomisk vekst krever økt tilgang på energi. Men uansett hvor mye vindkraft og solkraft som bygges, vil den fornybare energien ikke klare å realisere sitt dobbelte mål: Å skaffe energi til den økonomiske veksten, og samtidig bidra til å erstatte den fossile energien. Altså bygge vind- og solkraft som kan erstatte nesten 30.000 TWh «elektrisitet» lagd av kull og gass i tillegg til 5 % vekst i energiforbruket hvert år. Det lar seg ikke gjøre.

Prosjektet er håpløst. Vår økonomi er – om vekstmålene skal opprettholdes – dømt til å bruke en kombinasjon av ulike energiressurser, derav svært mye fossil energi. Målet om å holde temperaturveksten under 1,5 grader, er et påfunn som ikke har noe med realitetene i verden å gjøre. Hensikten med et slikt mål er å gjennomføre endringer vi ikke er tjent med, bl.a. at strømprisen – om mulig – skal økes slik at kraftbransjen skal kunne flerdoble sine inntekter.

Veksten i fornybar energi og i fossil energi vil selvfølgelig fortsette som før. Alternativet – for de som er bekymret for klimautviklingen – er å bruke et ufattelig milliardbeløp – ikke på virkningsløse «klimatiltak» – men på å forebygge og reparere skadene av den klimakatastrofen de tror på. Dagens energipolitikk er i alle fall meningsløs – og urealiserbar.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.