Syria-ambassadør Peter Ford: Jeg skammer meg over mitt lands handlinger

0
Ambassadør Peter Ford

“Vestmaktene er som hunder med et gammelt bein når det gjelder den angivelige bruken av kjemiske våpen i Syria. Det er ikke noe kjøtt på beinet, men de fortsetter å gnage ivei, sier tidligere britisk ambassadør i Syria i et intervju med Finian Cunningham.

Finian Cunningham

USA, Storbritannia og andre NATO-land mislyktes i deres skjulte militære forsøk på regimeskifte i Syria, i stor grad takket være Russlands prinsippfaste intervensjon for å forsvare sin historiske arabiske allierte. Peter Ford, Storbritannias tidligere ambassadør til Syria, hevder imidlertid at regimeskifte fremdeles er en topprioritet for vestlige makter og deres kriminelle dagsorden for å omforme Midtøsten i henhold til deres imperialistiske mål. I det følgende intervjuet forklarer Ford hvordan den vestlige taktikken nå har gått over til en intensivert økonomisk krigføring for å få den syriske regjeringen ledet av president Assad til å gi seg. Likevel mener det tidligere britiske sendebudet at presidentvalget 26. mai vil se Assad bli solid gjenvalgt av en nasjon som standhaftig fortsetter sin motstand mot vestlige angrep.

Peter Ford er tidligere britisk ambassadør til Syria (2003-2006) og har offentlig fordømt Storbritannias og andre NATO-medskyldiges terrorkrig ved stedfortreder for å skape et regimeskifte i den arabiske nasjonen. Han er en erfaren diplomat med grad i arabiskstudier fra universitetet i Oxford og var diplomat i flere land i Midtøsten. Ford har pådratt seg det britiske etablissementets vrede for sine frittalende uttalelser om sannheten om deres planer Syria. På den annen side, har han vunnet beundring fra mange mennesker over hele verden for sitt mot og integritet. Han er mottaker av Serena Shim-prisen for kompromissløs integritet i journalistikk.

Finian Cunningham intervjuer Peter Ford

Intervju

Spørsmål: Hvordan tolker du avgjørelsen i forrige uke fra Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) om å ta fra Syria dets medlemsrettigheter basert på påstander om at den syriske regjeringens militære styrker gjentatte ganger har brukt kjemiske våpen under den ti år lange krigen? Det synes som om at OPCW har blitt ekstremt politisert av USA og deres vestlige allierte. Ser du mye press mot medlemslandene av vestlige makter for å få til OPCW-sanksjoner mot Syria?

Peter Ford: Vestmaktene er som hunder med et gammelt bein når det gjelder den angivelige bruken av kjemiske våpen i Syria. Det er ikke noe kjøtt på beinet, men de fortsetter å gnage ivei. Hvorfor? Fordi den gjentatte påstanden om at “Assad gasser sitt eget folk” har blitt en hjørnestein i hele den vestlige propagandafortellingen om Syria. Uten den ville det være vanskeligere å rettferdiggjøre den grusomme økonomiske krigen mot Syria, i stor grad ved innføring av sanksjoner. Og siden den militære innsatsen for regimeskifte mislyktes, er økonomisk krigføring nå det siste håpet de vestlige maktene har for å destabilisere Syria tilstrekkelig til å velte regjeringen. For at denne strategien skal fungere, er Vestmaktene meget beredt til å undergrave OPCWs troverdighet ved å misbruke sine evner til å manipulere organisasjonen når det gjelder Syra.

Spørsmål: OPCWs ledelse har blitt avslørt i å forvri sine egne rapporter, der hensikten er å inkriminere den syriske regjeringen angående angivelige angrep med kjemiske våpen. Tror du OPCW har blitt forvandlet til en brekkstang for å gjøre det mulig for vestlige makter å plage Syria, fordi disse maktene har blitt hindet av Russland og Kina fra å bruke FNs sikkerhetsråd som en mekanisme for angrep på Syria?

Peter Ford: USA og Storbritannia har ikke nølt med å bruke OPCW-ledelsen som en buktalerdukke for å få det som de ønsker mot Syria, og har undertrykt varslere selv der tilfellene av uriktigheter i rapportene var åpenbare. Som tidligere FN-tjenestemann, kan jeg si at nesten alle internasjonale organisasjoner kontrolleres og brukes av USA/Storbritannia, med sikkerhetsrådet heldigvis den ene arenaen der de ikke alltid kan få det som de ønsker. Dette irriterer dem betraktelig, og får dem til å gå enda lenger i å utnytte og forringe verdien av organisasjoner som OPCW.

Spørsmål: Er det noen merkbar endring i Washingtons politikk overfor Syria etter tre måneder med en ny regjering under president Joe Biden? Du har tidligere uttalt offentlig at hele krigen i Syria var et regimeskifte som ble orkestrert av USA, Storbritannia, Frankrike og andre. Står regimeskifte i Syria fortsatt på vestmaktenes agenda?

Peter Ford: Regimeendring er definitivt fortsatt på agendaen. Det kan ikke medgis åpenlyst, men hvordan ellers kan man beskrive en politikk for å finne en «overgang» under forhold som vil garantere en fjerning av den nåværende regjeringen? Disse forholdene inkluderer riggete valg og «rettferdighet» mot «krigsforbrytere». Den økonomiske krigføringen er like hard som alt som ble brukt mot Irak for å styrte Saddam. Det er åpenbar løgn å late som om denne politikken ikke har som mål å bli kvitt president Bashar al-Assad. Biden bringer ingen forandring. Om noe, forsterker han sin forgjengers politikk, uten engang å late som om han vil ut av Syria. Han fortsetter sanksjoner og hemmer bevisst gjenoppbyggingen.

Spørsmål: USA har fremdeles tropper som ulovlig okkuperer deler av Øst-Syria nær landets oljefelt og nekter den syriske staten viktige ressurser for nasjonal gjenoppbygging. Du har beskrevet de amerikanske styrkene der som en «snubletråd». Kan du forklare hva du mener?

Peter Ford: Det er omtrent tusen amerikanske soldater i okkuperte deler av Syria. Den syriske hæren kunne knuse disse styrkene og deres kurdiske allierte i løpet av få dager. Hva stopper dem? Den sikre viten om at enhver fremrykking mot de amerikanske styrkene ville utløse massiv gjengjeldelse fra US Air Force som opererer fra baser i regionen. Så disse amerikanske styrkenes funksjon er ikke å hjelpe til med å «utrydde rester av IS-terrorister» som det usannsynlig påstås, men å være en snubletråd og derved avskrekke syriske styrker fra å ta tilbake områder med størstedelen av Syrias olje- og kornressurser. Å hindre Syria fra å bruke disse ressursene er nøkkelen til å tvinge landet i kne gjennom økonomisk krigføring.

Spørsmål: Er det mulig Biden vil trappe opp den militære intervensjonen i Syria? Eller er det mer sannsynlig at USA og deres vestlige allierte vil fortsette økonomisk krigføring ved bruk av sanksjoner mot Syria?

Peter Ford: Det må anses usannsynlig at USA vil plassere flere «støvler på bakken», men mange i Pentagon ivrer veldig for å bombe Syria under det minste påskudd. For øyeblikket regner de politiske planleggerne med at økonomiske sanksjoner vil være nok, og nøyer seg med å vente på at den syriske regjeringen skal gi seg.

Spørsmål: Hva er de strategiske årsakene til den vestlig regimeendringen i Syria?

Peter Ford: Det er egentlig en måte å ramme Russland og Iran på. Et lite tankeeksperiment beviser det. Tenk deg hvis Assad plutselig sa at han var klar til å kvitte seg med russerne og iranerne og slutte seg til Amerikas kobbel av arabiske stater, mot å som gjenytelse få sitte ved makten. Egypts Sadat gjorde noe lignende på slutten av 1970-tallet, så det er ikke utenkelig, og Assad drakk te med Storbritannias dronning Elizabeth for ikke så lenge siden. Ville ikke USA da kaste vekk alt prat om demokrati og menneskerettigheter uten et øyeblikks nøling?

Spørsmål: Hvor viktig var Russlands militære intervensjon i Syria-krigen i oktober 2015?

Peter Ford: Det var en livredder. De fleste skjønner ikke hvor nær IS og andre stedfortreder-terrorister var ved å ta kontroll over Damaskus. Naturligvis liker ikke vestmaktene å medgi denne ubeleilige sannheten.

Spørsmål: Frankrikes tidligere utenriksminister Roland Dumas bemerket i et intervju allerede i 2013 hvordan han ble kontaktet privat av britiske embetsmenn med en plan for regimeskifte i Syria, to år før krigen brøt ut i 2011. Som tidligere britisk ambassadør til Syria (2003 -2006) kan du huske at du la merke til at noe slikt ble planlagt?

Peter Ford: Planleggingen for regimeskifte i Syria begynte egentlig bare da ettervirkningen av Irak-krigen gikk dårlig, og i stedet for å skylde på seg selv, forsøkte USA og Storbritannia å skyve skylden over på Syria. Dette akselererte etter at Storbritannias konservative, med deres anti-russiske og anti-iranske besettelse og deres støtte til Israel, kom til makten i 2010.

Spørsmål: Din prinsipielle og frittalende kritikk av den britiske regjeringens medvirkning i den syriske krigen har skapt stor respekt for deg over hele verden. Føler du deg personlig fornærmet over Storbritannias stygge rolle i Syria?

Peter Ford: Jeg skammer meg over mitt lands handlinger. Det er virkelig skammelig at vi har medvirket til å forårsake lidelse for millioner av syrere mens vi hyklerisk påstår at vi gjør det for deres eget beste.

Spørsmål: Til slutt, holder Syria presidentvalg 26. mai, der den sittende Bashar al-Assad stiller til gjenvalg. De vestlige maktene avviser Syria som et «udemokratisk regime». Hvordan ser du på Syrias politikk? Er det sannsynlig at Assad vinner gjenvalg?

Peter Ford: Selvfølgelig vil Assad vinne og selvfølgelig vil vestmaktene prøve å  bagatellisere hans seier. Men jeg kan med sikkerhet si at hvis du kunne tilby det konservative partiet i Storbritannia en garanti for å oppnå noe som ligner Assads genuine oppslutning, selv om noe av den kommer motvillig fra et krigstrøtt folk, ville toryene gjøre hva som helst for en slik valgframgang. Mye av den nåværende vestlige propagandainnsatsen mot Syria har som mål å prøve å ødelegge seieren til Assad og nekte den legitimitet. Men i selve Syria vil folket se valget som et segl på 10 års strid, ​​og Assad vil fremstå styrket når han står overfor neste fase i den vestlige krigen mot Syria.


Med velvillig tillatelse fra Finian Cunningham. Publisert av Strategic Culture Foundation.

Intervjuet er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.

Forrige artikkelTil slutt skal vi alle dø
Neste artikkelFrankrike: Nasjonalforsamlinga stemte ned koronapasset i første omgang
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.