oss 100 kroner!
Endelig rører medlemmene i OBOS på seg. Engasjementet for det har vært sterkt etterlengta. Svak motstand både på generalforsamlinga, i representantskapet og i styret, har nok fått ledelsen til å tru at de styrer en gjenstand i fart som ikke trenger bremser. Men nå har den kræsja i overmot og har uten bremser møtt en vegg, som de europeiske fotballklubbene som nettopp ville lage en superliga. En mangeårig ulmende misnøye i OBOS har fått jord å spire i.
Det er lang veg fram til registrerbare endringer, men de første stega er tatt. Suksessen avhenger av den disiplinen vi klarer å legge på oss sjøl og nøye oss med færrest mulige krav fram mot generalforsamlinga. Seinere må organisasjonsstrukturen endres for å gi makta tilbake til medlemmene for å bevare OBOS som et kooperativ der vi felles eier boligene — for å bo i dem.
Av Ove Bengt Berg.
OBOS-medlem siden 1963,
boligeier i OBOS og styremedlem siden 2013
og tidligere og nåværende delegat til generalforsamlinga
Ros til initiativtakerne
Initiativtakerne til et medlemsstyrt OBOS har en realistisk tilnærming til hva som er mulig å oppnå i starten — forhåpentligvis uten å bli fornøyd med knapper og glansbilder. For dette er grøftene som sånne aksjoner lett faller i: For harde krav eller ettergivelse.
Jeg deltok på det digitale organisasjonsmøtet 6. mai og der ga ledelsen et godt inntrykk. De fortjener all tillit og støtte nå.
Likevel vil jeg nevne krav til både en helt ny boligpolitikk fra OBOS og til organisasjonsstrukturen som må endres i løpet av få år om denne motstanden vi ser nå kan sies å ha oppnådd noe annet enn å skryte av at vi i 2021 sa at «her er vi».
Sett fra en OBOS-bolig og et borettslagsstyre
For oss som har en bolig, har styreverv og møter på generalforsamlinga, ser jeg at perspektivet er helt annerledes enn det jeg hadde i de 50 åra før da jeg bare var medlem uten å eie OBOS-leilighet, sånn som konsernledelsen er. I styret vårt arbeider vi med bolig- og bokvalitet og arbeider for at det er andelseierne som skal bo i boligen. Vår erfaring er at det er vanskelig å se at OBOS er en støttespiller for oss for sånne boligpolitiske forhold.
Som innflytta i et nytt borettslag i 2013 mener vi at det blei spinka på både den tekniske og kvalitetsmessige boligutførelsen, noe som ikke er tilfredsstillende i et hundreårsperspektiv. Minst hundre års varighet må være et minimumskrav for nye boliger. Bruk og kast og nybygging er ikke miljøvennlig. Kontrollen av arbeid utført av entreprenører som OBOS er medeier i, må også innskjerpes. I et nytt bygg i nabolaget sa OBOS at kvaliteten på et garasjegulv var godt nok, men de blei i en dom dømt til å bygge tilfredsstillende. I et annet prosjekt ga de slutt etter og godtok å bygge nytt garasjegulv uten rettssak.
Disse konkrete observasjonene stemmer med den generelle boligpolitikken som konsernledelsen har valgt å praktisere. Den nåværende konserndirektøren har gått offensivt ut med krav overfor myndighetene om å få svekka flest mulige kvalitetskrav til boligen. Kvalitetskrav som representerer boligpolitiske framskritt. Også for funksjonshemma arbeider OBOS for reduserte boligkrav. Konserndirektøren krever at vi skal bo i stadig mindre leiligheter.
I tillegg vil OBOS bygge boliger med mindre utearealer og stadig høyere blokker. Dette er boligkrav som ikke skiller seg fra noen som helst andre boligutbyggerne — hvertfall ikke til det bedre. OBOS lar omdømmet sitt bli brukt til å være rambukk for andre boligutbyggere overfor myndighetene for en mer profitthungrig boligbygging. Begrunnelsen er at dårligere og mindre boliger skal bli billigere, men praksis viser at det er feil. Prisene stiger like mye, og kanskje heller mer. Fortjenesten øker når mindre boareal gjør det mulig å bygge flere leiligheter med lite areal.
De siste regjeringene støtter insentiver for at investeringer i stadig flere leiligheter for videreutleie skal lønne seg. Å eie mange boliger er av de mest lønnsomme investeringene i Norge. Sånn svekkes det norske selveierprinsippet. De som kjøper leiligheter for å få ekstra god avkastning på penger de har til overs, prøver seg også på borettslagsleiligheter. I styret i borettslaget mitt registrerer vi at OBOS-konsernet ikke er en aktiv forsvarer av prinsippet om at eieren av leiligheten er den som skal bo i den.
Er det OBOS sin oppgave å finansiere kommersiell fotball?
Hvorfor skal OBOS finansiere kommersiell fotball? Hva er egentlig formålet til OBOS med alle reklameutgiftene? For å innynde seg hos andre konserner? Det er da ikke sånn at OBOS mangler kjøpere på leilighetene? OBOS er av de firmaene som er så heldig at de trenger ikke bruke mye på reklame. Bruk heller mer på boligkvalitet!
Kampen for ny E-18 og økt bilkjøring til Oslo
Det er vanskelig å finne ett eneste godt argument for at OBOS skulle engasjere seg mot byrådet og bystyreflertallet i Oslo for å gjøre det lettere å kjøre privatbil fra Asker og Bærum inn i gatene i Oslo. Det er langt utafor OBOS sin kjernevirksomhet å drive med samferdselspolitikk på høyt lokalt og nasjonalt plan.
Forsøket på å kuppe generalforsamlinga
Mobiliseringa av egen toppledelse som delegater til generalforsamlinga til å utgjøre 224 av 370 delegater blant dem som ikke bor i OBOS-leilighet, uttrykker en mistillit til medlemmene og mistro til egen politikk som er uvanlig i norsk organisasjonsliv. Ledelsens tiltak bekrefter at den løper løpsk i ukritisk maktarroganse og uten dømmekraft. Kanskje ikke så rart, for de ikke-valgte lederne er stort sett velstående styregrossister som trives best med makt i mørke rom.
Ledelsens mistillit mot OBOS medlemmene sine fortjener å bli besvart med samme mynt, men det er nok lurest først å prøve med mindre dramatiske mottiltak. Som å utnytte at konsernledelsen med sine egne handlinger har svekka sin troverdighet overfor medlemmene og hele den norske offentligheten.
Vekk med representantskapet — generalforsamlinga må velge styret
Oppbygginga av OBOS må kraftig endres om medlemmene skal få innflytelse. Et representantskaps organisatoriske funksjon er alltid å lage et hinder for medlemmenes styringsrett. Representantskapet må fjernes, og styret velges direkte av medlemmenes valgte delegater.
En lang veg å gå — nå først bare en grunnstein
Det er svært lite av dette jeg har nevnt — og som må være målet med medlemsmakt i OBOS — som er realistisk å oppnå på den kommende generalforsamlinga. Nå kan vi bare legge et grunnlag, et utgangspunkt.
Som en annen deltaker på det digitale forberedelsesmøtet med både styreverv i borettslag og som delegat sa, vi har oss sjøl å takke for at vi har så lite å si. Få av oss fremmer saker, få tar ordet på generalforsamlinga, og valgene skjer uten kamp. Bare ca 11 stemte imot konsernsjefens årslønn til fem millioner kroner. Jeg har på en generalforsamling kritisert at det bygges selveierleiligheter for spekulanter i byområder, og at representantskapet er et udemokratisk tiltak for å gi styret og konsernledelsen frie tøyler. Konsernledelsen har svart meg høflig og vennlig, men jeg kunne like gjerne bedt forsamlinga stemme for et ønske om en god sommer for alle.
Jeg håper det er mulig å bygge en kort plattform som er samlende fram mot og under den kommende generalforsamlinga. Likevel vil jeg gå imot at kampen for å bevare OBOS som en medlemsstyrt boligkooperasjon baseres på begrunnelsen hensynet til «miljø- og klima» og krav om «billigere boliger». Ikke fordi begge krava er som floskler å regne, men fordi de begge lett kan bli misbrukt som begrunnelser for dårligere kvalitet på boligene. Med dårligere boliger blir OBOS garantert overflødig.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
