oss 100 kroner!
Brukere av munnbind risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer, allergener og mikroplast. Dette skriver NRK 12. april 2021. Deres kilde er en artikkel av seniorforsker Ingun Grimstad Klepp, professor Cecilie Svanes og redaktør Tone Skårdal Tobiasson på nettmagasinet Forskersonen. steigan.no omtalte denne artikkelen og resulatet av deres forskning 10. april i artikkelen Munnbind kan føre til at farlige kjemikalier og mikroplast trekkes ned i lungene.
Nå brkrefter altså NRK dette. Kanalen skriver:
På kort tid har bruken av munnbind blitt en nødvendig del av hverdagen.
Det er noe myndighetene pålegger folk i de mest smitta områdene av landet, og anbefaler i andre steder med stor smitte.
Bivirkninger
Men flere eksperter på klær, tekstiler og helse ser nå at bruken av disse munnbindene kan ha utilsiktede bivirkninger for både helse og miljø.
– Munnbind er blitt svært viktige i beskyttelse mot covid-19, men vi trenger mer kunnskap så de ikke samtidig utgjør en miljø- og helserisiko.
Det sier Ingun Grimstad Klepp. Hun er seniorforsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met, hvor hun forsker særlig på forbruk av klær og tekstiler.
Forskeren sier en konsekvens av munnbindbruk er at det skaper forsøpling og forurensning når folk kaster det fra seg. Verre er det at vi kan få i oss helseskadelige stoffer i lungene ved bruk av munnbind over lang tid.
Hun får støtte av professor Cecilie Svanes ved senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.
I en kronikk på forskersonen.no advarer de mot at bruken av visse typer munnbind kan føre til at farlige kjemikalier og mikroplast trekkes ned i lungene.
Forskningsresultatene til Klepp og Svanes bekreftes av utenlandsk forskning. Professor Michael Braungart, direktør ved Hamburg miljøinstitutt, siteres i Ecotextile News, at brukere av munnbind risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer, allergener og mikroplast. Hans funn støttes av en annen ledende tekstilkjemiker, Dr. Dieter Sedlak, som fant farlige fluorkarboner, formaldehyd og andre potensielt kreftfremkallende stoffer i kirurgiske munnbind.
Dr. Sedlak sier at han og Modern Testing Services Global, Hong Kong, har funnet forhøyede konsentrasjoner av farlige fluorkarboner, formaldehyd og andre potensielt kreftfremkallende stoffer på kirurgiske ansiktsmasker.
«Det vi puster gjennom munnen og nesen, er faktisk farlig avfall,» sa professor Braungart, som kjørte foreløpige tester på brukte kirurgiske masker som fant spor av kjemikalier som det kjente kreftfremkallende anilinet, samt formaldehyd og optiske blekemidler – begge omfattet av sterke restriksjoner på forbruksvarer av europeiske og amerikanske myndigheter.
Ingun Grimstad Klepp sier at «Munnbind er blitt svært viktige i beskyttelse mot covid-19.» Det har hun imidlertid ikke forsket på, og hvis man går til FHIs undersøkelser av den internasjonale litteraturen om dette, har de ikke klart å finne vitenskapelige studier som støtter en slik konklusjon.
I sitt hoveddokument om masker klarer ikke FHI å legge fram forskning som viser at det har noen betydning i virusbekjempelsen. Tvert imot heter det (s. 12-13):
The use of facemasks has become highly politicised and controversial internationally and has received a great deal of attention in mass and social media. It is widely perceived to be an effective means of reducing transmission and making it possible to engage in activities where social distancing is not possible. This perception has contributed to a political imperative to encourage or mandate the use of facemasks in the community, despite the lack of robust evidence. (Vår uth. red.)
Det er altså en «utbredt oppfatning» at munnbind er effektivt, og denne utbredte oppfatninga «har bidratt til et politisk imperativ» for å påby bruk av munnbind, til «tross for mangel på robuste bevis».
Men overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet avviser de norske og utenlandske forskernes resultater. Han sier:
– Vi tror ikke dette er farlig i det hele tatt. Å bruke munnbind er noe kirurger og andre ansatte i helsetjenesten har drevet med på jobb hver eneste dag i mange år, og det er aldri knyttet noen alvorlig sykdom til dette.
Flott. Så nå kan forskningsresultater parkeres ved å vise til tro. Aavitsland tar ikke høyde for at hans eget institutt ikke har klart å påvise noen fordeler ved bruk av masker og han bruker som argument den profesjonelle bruken av masker blant kirurger og andre ansatte i helsetjenesten, noe som er totalt annerledes enn den massebruken av masker blant folk flest som vi står overfor her. Hans motargument holder ikke ganske enkelt ikke mål.
Mikrofiberbekymring
I likhet med Sedlak bemerket Braungart at kirurgiske masker er designet for å brukes for veldig spesifikke formål, for eksempel av klinikere eller for en kort periode før de blir kastet. De er ikke designet for å bli krøllet sammen i lommen på mennesker der «friksjonen og det fuktige miljøet fremmer både fiberslitasje og oppmuntrer bakteriekolonisering over tid,» sa han. Denne slitasjen kan, sier han, føre til frigjøring av bittesmå mikroplastpartikler når polypropylenfibrene brytes ned gjennom mekanisk slitasje, og finner i tester at noen masker avfeller mikrofiber klassifisert som farlig ‘støv’ av den tyske sosialulykkesforsikringen (DGUV). Fibre av denne typen som oppfyller denne støvstandarden, blir også referert til som ‘WHO-fibre’ i tidligere arbeid av Verdens helseorganisasjon med asbest.
Det er nokså uholdbart at en overlege i FHI avviser slik forskning på en så lettvint måte. Men det handler om å forsvare en bruk av ansiktsmasker som er politisk viktig for dem som har gitt disse ordrene, og da skyves all faglig integritet til side og erstattes med hva man «tror».
