oss 100 kroner!
«På kort tid har bruken av munnbind utenfor helsesektoren gått fra å være noe de fleste i Vesten så på med stor skepsis, til en del av hverdagen til svært mange mennesker. Når vi etter hvert har fått et så nært forhold til bruken av munnbind, er det med stor uro at vi nå ser at bruken av disse munnbindene kan ha utilsiktede bivirkninger for både helse og miljø.» Dette skriver seniorforsker Ingun Grimstad Klepp, professor Cecilie Svanes og redaktør Tone Skårdal Tobiasson på nettmagasinet Forskersonen. De tre skriver videre:
Professor Michael Braungart, direktør ved Hamburg miljøinstitutt, siteres i Ecotextile News, at brukere av munnbind risikerer å puste inn kreftfremkallende stoffer, allergener og mikroplast. Det er rett og slett skremmende. Saken er også gjengitt i Daily Mail.
«Vi puster inn mikroplast»
Hans ferske funn støttes av en annen ledende tekstilkjemiker, Dr. Dieter Sedlak, som fant farlige fluorkarboner, formaldehyd og andre potensielt kreftfremkallende stoffer i kirurgiske munnbind. Braungart og Sedlak er hovedkildene til begge medier, og saken har fått stor oppmerksomhet i Storbritannia.
Braungart advarer sterkt mot «ikke tilsiktede» helseeffekter av polypropylen munnbind og sier i artikkelen: «Vi puster inn mikroplast». Han viser også til at noen munnbind kan være behandlet med antimikrobielle stoffer, som sølvklorid. Tidligere i år ble munnbind som inneholder dikobberoksid, «gjenbrukbare kobbermunnbind», forbudt på det norske markedet.
Dr. Sedlak sier at han og Modern Testing Services Global, Hong Kong, har funnet forhøyede konsentrasjoner av farlige fluorkarboner, formaldehyd og andre potensielt kreftfremkallende stoffer på kirurgiske ansiktsmasker.
«Det vi puster gjennom munnen og nesen, er faktisk farlig avfall,» sa professor Braungart, som kjørte foreløpige tester på brukte kirurgiske masker som fant spor av kjemikalier som det kjente kreftfremkallende anilinet, samt formaldehyd og optiske blekemidler – begge omfattet av sterke restriksjoner på forbruksvarer av europeiske og amerikanske myndigheter.
Mikrofiberbekymring
I likhet med Sedlak bemerket Braungart at kirurgiske masker er designet for å brukes for veldig spesifikke formål, for eksempel av klinikere eller for en kort periode før de blir kastet. De er ikke designet for å bli krøllet sammen i lommen på mennesker der «friksjonen og det fuktige miljøet fremmer både fiberslitasje og oppmuntrer bakteriekolonisering over tid,» sa han. Denne slitasjen kan, sier han, føre til frigjøring av bittesmå mikroplastpartikler når polypropylenfibrene brytes ned gjennom mekanisk slitasje, og finner i tester at noen masker avfeller mikrofiber klassifisert som farlig ‘støv’ av den tyske sosialulykkesforsikringen (DGUV). Fibre av denne typen som oppfyller denne støvstandarden, blir også referert til som ‘WHO-fibre’ i tidligere arbeid av Verdens helseorganisasjon med asbest.
Totalt ukritiske holdninger
Gjennom steigan.no har vi prøvd å få både LOs miljøavdeling og Folkehelseinstituttet til å ta stilling til eventuelle helseproblemer med den svært utbredte bruken av ansiktsmasker, ikke minst på barn. LOs HMS-ansvarlige skjønte ikke spørsmålet og FHI svarte ikke. Det eneste vi oppnådde var at lege Ebba Wergeland skjelte oss ut i et leserinnlegg i Klassekampen 12. februar 2021 og ba Steigan «skru av», fordi vår kritikk angivelig var «slurvete og overfladisk og kan føre til at de som stoler på ham ikke beskytter seg som de bør, samtidig som de utsetter andre for unødvendig risiko». Burde ikke hun som lege og arbeidsmiljøekspert ha vært noe mindre skråsikker og noe mer villig til kritisk tenkning av hensyn til millioner av brukere?
Ifølge forskerne Braungart og Sedak er det jo myndighetene som gjennom sine påbud om ukritisk bruk av masker setter folkehelsa i faret. Det burde ha bekymret en arbeidsmiljøekspert.
