oss 100 kroner!
Det har vært for liten tid til å forske på senskadene, som alle snakker om nå.
Hvor lenge skal vi tviholde på at covid-19 er livsfarlig, når det bare er noen få som dør av det? Vi vet at det er også senskader som følge av andre virus. Uansett kan ikke potensielle etterskader forsvarliggjøre at vi stenger ned et samfunn på denne måten.
Kjersti Thorbjørnsrud. Forsker, Institutt for samfunnsforskning skriver i ett innlegg i Aftenposten 7 april 2020:
«Nye forskningsfunn formidles til publikum i en hastighet man aldri har sett maken til. Hvordan forskere og journalister presenterer disse funnene, er viktigere enn noen gang.
60 prosent sliter med senvirkninger ett år etter at de ble smittet av covid-19, het det i nasjonale medier nylig, deriblant TV2, A-magasinet og Dagbladet. Sistnevnte fremhevet spesielt at «unge får langtidsskader av covid-19». Raymond Johansen, byrådsleder (Ap) i Oslo, viste til det samme tallet for å grunngi de nye strenge tiltakene i Oslo by før påske.
Nyhetene ble formidlet uten forbehold fra de intervjuede forskerne eller via kritiske spørsmål fra journalistene. Dette til tross for at studien ikke er ferdig publisert ennå. Den bygger på et begrenset utvalg pasienter, subjektive mål og ikke minst: Studien oppgir en betydelig høyere andel med senvirkninger enn lignende andre studier.
Forskning på mediedekning av pandemier før covid-19 har gjerne vært kritisk. Ofte har konklusjonen vært at mediene fyrer opp under irrasjonell frykt gjennom sensasjonsjag og tabloide vinklinger.
Men med de siste ukenes hissige alarm i mediene er det verdt å spørre om hva som skjer når medienes overskrifter i lengden ikke er bygget på presis, nyansert og kunnskapsbasert informasjon. Hva blir senvirkningene av det?
Denne pandemien er unik på så mange vis, også ved at den forskes så intenst på verden over, og ved at nye funn formidles til publikum i en hastighet man aldri har sett maken til før.
Også ellers er det slik at nye forskningsfunn, særlig om de passer inn i dominerende debatter og etablerte mediefokus, litt for ofte formidles ukritisk i mediene.
Forske(re) sier at» kan være en kjapp start på en nyhetssak. En slik vinkling kan også være behagelig for forskeren selv – man slipper jo ethvert kritisk spørsmål om metodikk, begrensninger og forbehold.
Det er likevel slik at de fleste forskere er forsiktige med å uttale seg før en ferdig godkjent artikkel eller rapport er publisert.
Det er en grunn til det.
Oppslag som presenterer oppsiktsvekkende funn, kan fyre opp intense debatter der kravene til handling og endring raskt fremmes på sviktende grunnlag.
Men i en pandemi som covid-19 haster det jo faktisk, og man kan ikke alltid vente på langdryge fagfellevurderinger og kvalitetssikringsprosesser.»
Vider skriver hun:
«En reportasje i Morgenbladet gjør faktisk akkurat det.
Her redegjøres det grundig for den store usikkerheten som rår når det gjelder både omfang og karakter av «langcovid». Studier hittil er få og usikre, men så høye tall som undersøkelsen fra Bergen viser, er ikke representative.
Så langt vet man ikke hva som er spesielt for covid-19, og hva som er ettervirkninger man også kan få av en rekke velkjente infeksjoner.
Man vet dessuten lite om hvor mange det er som har alvorlige plager i lang tid.
Det er selvsagt viktig å finne ut av hva slags senvirkninger covid-19 kan gi. Studien i Bergen er én av mange som kan bidra til det bildet.
Om barn og unge rammes, er det ekstra alvorlig av mange grunner. Ikke minst er det de unge som rammes hardest av videre langvarig nedstenging og isolering. Det er ingen snarlige planer om vaksinering av denne gruppen.»
Alt tyder på at dette er panikktiltak det ikke er dekning for:
«Barneskoleelever bringer i liten grad koronasmitte videre på skolen:
«– Korona barn-studien vår viser at det er svært lav barn-til-barn og barn-til-voksen-smitte i barneskoler, forklarer seniorforsker og prosjektleder Brita Askeland Winje ved FHI.
I studien, som er publisert i Eurosurveillance, har forskerne systematisk fulgt 292 kontakter i 13 smittesporinger i barneskoler i Oslo og Viken. Alle skolerelaterte kontakter til barn med bekreftet covid-19, er testet to ganger for påvisning av koronaviruset SARS-CoV-2 i spytt. Koronaviruset kan forårsake sykdommen covid-19.»
Resultatene tyder på at barn i barneskolealder i liten grad bidrar til videre smitte av koronaviruset i skoler.
– Dette er viktige funn sett i lys av situasjonen og debatten om skolestenging og utstrakt bruk av karantene for barn, sier Winje.
Hvorfor skriver ikke norske aviser om dette?
I virkeligheten er det en stor helsepolitisk skandale som foregår
Det er skremmende lite mediedekning og interesse fra norsk presse når det kommer til konsekvenser av nedstenging av skole og aktiviteter for barn og unge. Vi vet nå at hjemmeundervisning og stengte fritidsaktiviteter betyr dårligere læringsutbytte og mindre sosial kontakt for barn og unge.
Vi vet også at barn og ungdom har lav risiko for å bli alvorlig syke av selve viruset, men langtidsvirkningene på egen psykisk helse og læring kan bli betydelige.
I april undersøkte studien «Bergen i Endring – Ung i Koronatiden» hvordan 3000 ungdom mellom 13–17 år opplevde nedstengingen av skolene. Studien slår fast at ungdom selv er svært bekymret for konsekvensene av smitteverntiltakene både på kort og lang sikt.
Hvorfor er dere så jævla feige?
Vold i hjemmet er også dødelig, mer nå med overgripere som er hjemme langt mer enn normalt. Mange norske barn vil bli hardt skadet og traumatisert for livet. Dette er de mest sårbare medlemmene av vår befolkning og mange familier nå lider av disse problemene. At isolasjon og forbud mot sosiale utfoldelse kan oppleves som helt forferdelig av barn og unge mennesker. Solberg og Høie stengte skolene i strid med rådene fra Folkehelseinstituttet.
Forskeren skriver videre;
«Grensene for når man kan begynne å åpne opp samfunnet, er stadig ikke definerte, men jo alvorligere konsekvensene av å bli smittet ansees for å være for den yngre delen av befolkningen, dess lenger kan det trekke ut før de unge selv får tilbake noe som ligner et normalt liv.
Det vi trenger da, er nøktern og nyansert informasjon som vurderer enkeltundersøkelser kritisk. Bare slik kan tiltak bygge på en fornuftig vekting av tiltaksbyrde opp mot smittevern.
Dessuten – det siste de mange unge som er smittet av covid-19 trenger, er å miste troen på at de blir friske.
For uansett hva man etter hvert finner ut av, og hvilke spesifikke virkninger det viser seg at en covid-19-infeksjon kan gi:
Å være redd, lei seg og motløs, og det er det mange unge som er nå, om de er smittet eller ikke, er aldri et godt utgangspunkt for å bli frisk.»
Den koronapolitikken som har blitt ført i Norge er en gigantisk politisk skandale som vil ta veldig mange flere liv enn den angivelig skulle redde. Den har påført barn og unge ubotelige skader som antageligvis vil merkes minst en generasjon framover. Det er kriminelt, og det er kunnskapsløst. Norsk presse må sammen med helsetoppene og regjeringa stilles til ansvar for den groteske politikken som har fått så store implikasjoner for våre barn, vår folkehelse, og vår samfunnsutvikling.
