Krigsforvirrring i SV og Rødt

9. april 2021

I et innlegg 28. mars pekte jeg på SVs og Rødts forvirringer om Nato-krigen mot Libya 2011, der Rødt 10. mars først gikk inn for å støtte opprøret mot Gaddaffi «politisk og militært» for at landets rike ressurser kunne føres tilbake til folket, mens SV som regjeringsparti gikk på Jens Stoltenbergs manøvre over mobiltelefon for å få alle regjeringspartienes og dermed nei-til-Nato-partiet SVs tilslutning til NATOs bombekrig.

Av Hans Ebbing.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Arnljot Ask, som var leder av Rødts internasjonale utvalg våren 2011 går i et svarinnlegg gjennom utviklingen i Rødts syn på krigen. Han har selvsagt rett i at Rødt endret syn på krigen. Rødt gikk i nye uttalelser mot bombingen da SV hadde låst seg til resultatet av Stoltenbergs manøvre overv mobiltelefon uten å kreve at saken skulle legges fram for behandling åpent Storting slik partiets program krevde. Slik falt SVs ministre og parlamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, SVs medlemmer og sentrale organisasjonsledd i ryggen. Solhjell hadde lenge vært uttalt tilhenger av norsk medlemskap i NATO, og fikk like fullt oppdraget som SVs talsmann i Stortinget i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker. Ask kan derfor ha rett i at forvirringen var minst like stor i SVs ledelse som i Rødt siden den varte lenger i regjeringspartiet SV enn i Rødt som befant seg verken i regjering eller storting.

Hans Ebbing