Sensurert av avisa Vårt Land

27. mars 2021

millionmarsjen syria 2011 — Millionmarsjen: Over to millioner mennesker demonstrerte til fordel for Bashar al-Assad i Damaskus i 2011.

Ville ikke publisere kritikk av krigspropaganda.

Denne artikkelen het opprinnelig «Rettferdighet ala Helsingforskomiteen, kommentar til Emil Andre Erstad» og ble sendt til Vårt Land 23. mars. Den ble refusert, men siden Vårt Land heller ikke tillater andre kommentarer til det som var Erstads krigspropaganda for opptrapping av krigen mot Syria, tillater jeg meg å kalle det sensur, eller sjølsensur. Krigssensur? Mer om dette i en kommende artikkel. Her følger den sensurerte kommentaren:

Emil Andre Erstad, som er kommunikasjonssjef i den Den norske Helsingforskomiteen, viste i Vårt Land 23. mars nok et tilfelle av den type «rettferdighet» som denne komiteen står for, som jeg også var vitne til under en selsom forestilling i Røde Kors-huset i Oslo 12. november 2019. Da hadde komiteen under et påkostet arrangement hentet inn syrere for å vitne mot Syrias myndigheter, men ingen til å vitne for Syrias myndigheter. Heller ingen som vitnet om de forbrytelsene Norge og andre NATO-land har begått mot Syria i disse ti åra med okkupasjoner, støtte til væpna islamister, tyveri av olje og hvete, sanksjoner mm. En krig som USA m fl forberedte i flere år før den begynte og som villedende kalles for borgerkrig, noe som bidrar til å kamuflere USA, Norge og andre lands medvirkning til krigen. Dette og annet har jeg behandlet i boka Norges krig mot Syria, utgitt i november i fjor. Der finnes eksempelvis intervjuer med tre syrere bosatt i Norge som har helt andre historier å fortelle enn de Erstad kommer med i sin bok fra 2016.

«Prisen på mat har stige så mykje at mange syrarar framleis risikerer å gå svoltne til sengs», sier Erstad uten å si et ord om at det skyldes USA, EU, Norge og andres sanksjoner mot Syria og at deler av Syrias hvete blir stjålet av de såkalte kurdiske sjølstyremyndighetene nordøst i Syria under beskyttelse av USA. Det samme gjelder oljen i dette oljerike området av Syria.

«Assads regime er ikkje noko anna enn eit gjennomautoritært, gjennomkorrupt og grusomt brutalt regime», hevder Erstad videre. Men Norge og allierte har helt vanlige forbindelser til land som er verre, som Saudi Arabia.

Brutalt? Det er krig i landet, Erstad. Mer enn 1/3 av de drepte er Syrias regjeringssoldater, under 1/3 sivile, iflg SOHR, en hyppig brukt kilde i norske medier. Men Erstad mener kanskje at Assad også har drept sine egne soldater? Mange syrere mener tvert imot at myndighetene burde ha brukt mer makt for på den måten å ha slått ned opprøret før det spredde seg. Er det gitt at de tar feil?

«Assad er mannen som gjekk til krig mot si eiga befolkning», hevder Erstad, helt i strid med

1. hva Hamad bin Jassim bin Jaber Al Thani, tidligere statsminister i Qatar, sa, at den væpnede «opposisjonen» i Syria var under kommando av fremmede makter fra begynnelsen og at disse landene inkluderte hans eget sammen med Saudi Arabia, Tyrkia og USA (Ron Paul Institute 29. oktober 2017).

2. Egypts president Abdel Fattah al-Sisi: “Det som skjedde i Syria var planlagt på forhånd. Terrorgrupper ble brukt for å ødelegge Syria og andre land i regionen» (Syria Times, 14. september 2019).

3. Sammenlign dette med hva en anonym norsk sikkerhetsansvarlig for FN i Syria sa i intervju med Dagsrevyen 25. desember 2013: at de fleste og mest ekstreme/voldelige opprørerne i Syria er utlendinger (Taliban, Pakistan, Yemen og masse europeere og skandinaver) «som styrer det her med jernhånd» og at de syriske opprørerne er deres løpegutter. Dette er tre av mange andre eksempler fra min bok som viser at krigen er noe helt annet enn en vanlig borgerkrig.

«Heller enn å ville akseptere dei moderate krava om demokratiske reformer, ville Assad sjå blodet flyte i gatene», hevder Erstad. Det rant blod i gatene også fra syriske politifolk, men deres blod ser Erstad bort fra. Her fra Cecilie Hellestveits Syria – en stor krig i en liten verden: «Og allerede i mars 2011 startet islamistiske snikskyttere angrep på politiet og på sivilister. 20. mars ble 7 sikkerhetsfolk skutt og drept i Dar’a. En saudiarabisk militæroffiser, Alnwa al-Eshki, skal ha bekreftet til BBC at saudiarabiske militære hadde besørget våpen til islamister i al-Omari-moskeen i Dar’aa» (side 96).

Hvis det samme hadde skjedd i Norge ville de fleste andre nordmenn ha ropt på mer politi. Faktum er videre at Assad aksepterte flere krav, fra demonstranter, Amnesty og FN. Som å slippe løs tusenvis av «politiske» fanger. Men mange av dem tok øyeblikkelig til våpen, det var «belønningen» Assad og myndighetene fikk for å komme kravene i møtet. Blant de andre «moderate» kravene var hijab-påbud og innføring av sharia. Var det demokratiske reformer du sa, Erstad?

«I juni planlegg Assad å halde nok eit jukseval for å sikre seg sin fjerde sju-årsperiode i presidentpalasset». Dette vet du ikke noe om, Erstad. Faktum er at svært mye taler for at langt de fleste syrere støtter Assad og at det derfor ikke er nødvendig å jukse. Jfr kapittel 27, «Regimet», i Norges krig mot Syria. Det at vestlige ledere ikke vil at Assad skal kunne stille til valg skyldes snarere at de vet at han sannsynligvis vil vinne valget. I alle fall gjelder det de vestlige lederne som er noenlunde orientert.

Krigen i Syria, krigen mot Syria har blitt like skjevt fremstilt som krigen mot Libya den første tiden. Det Erstad og Helsingforskomiteen tar til orde for er i virkeligheten «lawfare», krig med hjelp av jus. Internasjonal klassejus, der de store, sterke og mektige landene med USA på toppen og Tyskland på Europatoppen dømmer representantene for det landet som er på knærne grunnet krigføringen fra nettopp disse landene og deres væpnede opprørere fra hele verden, flere hundre tusen.

Men Erstad og komiteen tenker ikke lenger enn nesa rekker. For dette kan før eller seinere kunne slå tilbake på Norge når Syria-allierte som Kina og Russland finner det for godt å arrestere norske myndighetspersoner for forbrytelsene de har begått mot Syria. Og Libya. Jfr det som har skjedd mellom Canada og Kina. Først arresterte Canada Huawei-toppen Meng Wanzhou, deretter arresterte Kina TO canadiere.