Rødt er mot vindkraft på land, i fjæra og offshore havvind

0
Lundefugl på Runde. Staten har gitt konsesjon på å bygge vindkraftverk her. Foto: Shutterstock

Rødt vedtok også med 105 mot 77 stemmer at partiet skal si nei til utbygging av all vindkraft, både på land og til havs. I vedtaket heter det at Rødt sier nei til «vindkraft på land, i fjæra og til havs».

Vedtaket kom til tross for at partileder Bjørnar Moxnes tok ordet i debatten og advarte mot et prinsipielt standpunkt mot flytende havvind.

Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen sier i en pressemelding at partiet går mot havvind blant annet av hensyn til natur og kystfiske.

– Rødt er et parti for naturen og for bærekraftig næringspolitikk, som brenner for kystfisket og for et sterkt føre var-prinsipp. Derfor går vi mot å åpne for havvindprosjekter de neste fire årene. Dette gjør vi fordi vi vil sikre at ressursforvaltningen kommer lokalbefolkningen til gode, ikke storkapitalen og EU, sier Martinussen.

Flertallet i Rødt har snudd

De store og ødeleggende naturinngrepene vi har sett i den siste perioden har fått opinionen i Norge og i Rødt til å snu. Kampen mot vindkraftbaronene har synliggjort at det er kortsiktige profittinteresser som driver fram disse overgrepene mot norsk natur og lokalbefolkning. Kampen på Haramsøye og Frøya og andre steder har satt sine spor i Rødt også. Et flertall i partiet så tidligere positivt på vindkraft generelt. Men ganske fort snudde flertallet mot vindkraft på land.

Havvindslobbyen

De som har drevet fram kampanjen for havvind i Rødt er først og fremst miljøet rundt tankesmia Manifest og Magnus Marsdal. For dem er dette et hovedelement i det de kaller Grønn Industri 21, et prosjekt som er finansiert av blant annet Kjell Inge Røkke gjennom selskapene Kværner og Aker Solutions. Det vakte en smule oppsikt da Røkke ga en million kroner til det som kaller seg «venstresidens tankesmie», men Magnus Marsdal sa til Aftenposten at «– Venstresiden og miljøbevegelsen har ikke noe annet valg enn å samarbeide med storkapitalen.»

Andre vil si at for Røkke må en million være som lommerusk å regne når han kunne få venstresida til å støtte et av sine industrielle hovedprosjekter.

Manifest har også alliert seg med økonomen Mariana Mazzucato som er en av arkitektene bak EUs Green Deal. Prosjektet skal pynte på EUs mål om en energiunion som vil underminere enkeltstatenes muligheter til å favorisere egen industri, nettopp den typen kraftforedlende industri som har vært og er hjørnesteiner for norsk industriutvikling.

Folkeopprøret mot vindkraftbaronene

Folkeopprøret mot miljøvanviddet og overkjøringa av lokaldemokratiet, representert blant annet gjennom folkebevegelsen Motvind Norge, har tvunget politikerne på defensiven. I rødt har denne motstanden vært uttrykt blant annet av Per-Gunnar Skotåm som er sentralstyremedlem i Rødt og fylkestingsrepresentant i Nordland. I artikkelen Utbygging av havvindmøller med strøm til hva, for hvem og hvorfor? skriver han:

  • «Ingen vindenergiproduksjon kan konkurrere kostnadsmessig med utbygd vannkraft i Norge.
  • Vindmøller på land er dyrere enn eksisterende vannkraft.
  • Bunnfast vindkraft er dyrere enn vindkraft på land.
  • Flytende havvind er dyrere enn bunnfast havvind.
  • Sjøl om kostnadene for utbygging er fallende, framgår det av NVE sine rapporter at vindkraft på land minst vil være en halv gang dyrere enn utbygd vannkraft. Bunnfast havvind to til fire ganger dyrere enn vannkraft i Norge og flytende havvind fire til fem ganger så dyrt som allerede utbygd vannkraft i Norge.

Flytende havvindmølleparker blir ytterligere mer kostbare å bygge ut per kilowattime enn bunnfast vind som igjen er dyrere enn landbasert vind. En bedre utnytting av stabil vind og større konstruksjoner kompenserer ikke for dette. Flytende havvind vil kreve enorme statlige overføringer og subsidier for å kunne gi fortjeneste til utbyggerne.»

Skotåm skriver også:

«Det dreier seg også om at olje- og gassindustrien ved å få enorme statlige subsidier investeringsmessig og skattemessig kan få etablert vindmølleparker med elektrisitetsforsyning i tilknytning til produksjonsstedet for olje og gass. Hovedargumentet for dette i dagens debatt er at det vil kunne gi norsk verkstedindustri oppdrag innafor en maritim fornybar sektor som flytende havvind kan bli, og gjennom det bidra til å unngå arbeidsledighet ved nedtrapping av olje- og gassindustrien.

Dette standpunktet undervurderer hvem som er pådriverne for dette og at olje- og gassindustrien legger de fleste premissene.»

Langt fra øynene, langt fra hjertet?

I den engasjerte debatten før landsmøtet i Rødt skrev Odd Stensholt fra Rødt Molde på Facebook:

Noen meningsytrere synes fremdeles å bekjenne seg til anskuelsen «Ute av øye, ute av sinn» når det gjelder flytende havvind. Øynene lukkes gjerne for egne argumenter mot vindkraft på land og gjøres ikke-eksisterende når mange av de samme konsekvensene flyttes til det maritime miljøet. Det forklares ikke hvorfor miljøkonsekvensene ikke vil gjøre seg gjeldende når de flyttes fra en natur-arena til en annen eller hvilke miljøfordeler man mener å kunne se med utplassering og drifting av flytende havvind.Hvorfor nevner ikke havvindforkjemperne miljøtruslene fra : forurensning fra turbinenes hydraulikkolje og gearolje med sine svært giftige tilsetningsstoffer, forsøpling etter utrangerte turbiner og manglende opprydningsansvar samt utslipp av giftstøv fra turbinvinger, gjennom stor slitasje under heftige værforhold i Nordsjøen.

Problemet med det sistnevnte er at giftstøvet føres flere mil med vinden for så å gå i havet og inn i næringskjeden og slik kunne gjøre stor skade på mennesker og annet liv.Manglende kunnskap om vindkraftproduksjon til havs, som vil kunne ramme uerstattelige maritime miljøer, er naturlig nok utbredt ettersom det gjenstår år med forskning for å kunne trekke sikre konklusjoner.

Havforskningsinstituttet har erkjent dette og sier « Vi har lite kunnskap om bunnfaste vindturbiners effekt på økosystemene, og så godt som ingenting når det gjelder flytende vindturbiner ( Karen de Jong, forsker ved HI).Flere har tatt opp de alvorlige problemene for fugl, fisk, gyteområder, sjøpattedyr og skader på havbunnen i forbindelse med havvindanlegg. Her skal bare nevnes turbinenes rotorblad som trussel og fare for sjøfugl på matsøk. Dette vil også kunne gjelde for trekkfugl og flaggermus gjennom dødelighet ved kollisjon, og fortrengnings- og barrièreeffekter som begrenser leveområdene og forlenger trekkrutene.

Mine spørsmål til de som forherliger flytende havvindkraft, blir som følger: Skal bygging, utplassering og drifting av vindturbiner til havs iverksettes før konsekvensene for det maritime biologiske mangfoldet er vitenskapelig dokumentert som tilnærmet risikofritt? Veit vi at havvindturbiner ikke vil kunne skade fornybare fiskeressurser og det rike artsmangfoldet til havs? Skal vi ikke, på naturens og miljøets vegne, praktisere føre-var-prinsippet?

Til slutt ble det altså argumentene fra folkeopprøret og ikke fra Kværner og Aker Solutions som vant i Rødt og sikret et klart flertall mot «vindkraft på land, i fjæra og til havs».

Forrige artikkelKinas fjortende femårsplan vil tåle presset fra USA
Neste artikkelKoronatiltakene har allerede forandret hjernene våre