oss 100 kroner!
Den 14. femårsplanen til det kommunistiske partiet i Kina vil forbedre økonomisk og teknologisk selvforsyning, likhet og klima. Femårsplanen vil dermed gjøre Kina bedre i stand til å tåle den amerikanske økonomiske krigen mot landet, forklarer den dansk-kinesiske professoren til den danske avisa Arbejderen.
Den nasjonale folkekongressen i Kina skal snart vedta landets 14. femårsplan. Planen skal forbedre Kinas økonomiske og teknologiske selvforsyning, skape mer likestilling og gjøre landet mer klimavennlig.
Den dansk-kinesiske professoren i internasjonale relasjoner og utviklingsstudier ved Aalborg Universitet, Xing Li, forklarer at planen dermed vil gjøre det mulig for Kina å tåle press fra USA.
«Den amerikanske handelskrigen har vært en veldig viktig lekse for Kina,» sa Li til Arbejderen.
Han sier at i motsetning til vestlige land er en sterk stat og nasjonale femårsplaner en viktig kombinasjon for Kinas utvikling, som er på vei til å bli verdens største økonomi innen 2028.
Videre viser «meningsmålinger fra vestlige kilder de siste årene at den kinesiske regjeringa nyter størst støtte fra folket. Mye større enn vestlige regjeringer,» påpeker Li.
Kina vil stå på egne ben
Ifølge professor Li har Kina blitt verdensledende innen infrastruktur, ettersom landet i dag har verdens mest moderne flyplasser, motorveier og høyhastighetstog. Samtidig er Kina en ledende stormakt innen høyteknologiske områder som romteknologi, 5G, kunstig intelligens, e-handel og droner.
Likevel er det områder innen teknologi der Kina er relativt svakt. Det viser amerikanske sanksjoner mot Kina. Den 14. femårsplanen må takle utfordringene Kina har slitt med siden USAs president Donald Trump startet den økonomiske krigen i 2018.
– Det første poenget er teknologi. Ja, Kina er veldig bra på mange områder, for eksempel når det gjelder mobiltelefoner. Kina er verdens største produsent av mobiltelefoner og 5G. Det kinesiske selskapet Huawei er verdens største selskap for telekommunikasjon. Men Kina har en svakhet. Den svakheten er mikrochips, sier Li.
Som en del av den økonomiske krigen mot Kina innførte Trump sanksjoner som hindret amerikanske produsenter i å selge sjetonger til Kina. Dette var ikke bare et problem for chipprodusenter i USA, men også for Kina, siden chips nå brukes i et bredt utvalg av produkter som mikrobølger og kjøleskap.
– Huawei og mange andre selskaper led virkelig under sanksjonene. Men med den nye femårsplanen blir de mer uavhengige. Kina vil bruke sin nasjonale styrke til å utvikle sin egen chipindustri, forklarer Li.
Uavhengig vekst
Xing Li sier at Kina med den nye femårsplanen vil gå bort fra sitt «gamle vekstmønster» mot en ny form for økonomisk utvikling.
– Kina har tidligere fulgt det gamle vekstmønsteret basert på billig arbeidskraft, fabrikkproduksjon og eksport. Nå vil Kina utvikle seg mot en avansert økonomi basert på to sirkulasjoner, også kalt duosirkulasjon, som er et grunnleggende konsept i femårsplanen, legger professoren til.
Dette betyr at Kinas fremtidige økonomi vil bestå av to økonomiske sirkulasjoner, en utenlandsk og en innenlandsk. Kina vil dermed ikke lenger bare fokusere på sin økonomiske modell kalt «Made in China», som har vært grunnlaget for landets økonomiske framgang.
– Modellen «Made in China» var fullstendig eksportorientert, noe som betyr at hele Kinas økonomi var strukturert på grunnlag av å tjene penger på eksport. Det har vært planen de siste 35 årene. Men den amerikanske handelskrigen har vært en viktig leksjon og har vist Kina at landet er for avhengig av handel med USA, understreker Li og fortsetter:
– Dette betyr at import i framtida vil spille en mye større rolle for Kina enn eksport. Når Kinas import vokser, vil hele verden være mer avhengig av Kina i stedet for omvendt.
Kina har i mange år tjent som verdens fabrikk, der Kina har gjort billig arbeidskraft tilgjengelig, spesielt for vestlige selskaper. Nå vil Kina i stedet utvikle sin servicesektor, et område som har preget USAs økonomiske styrke.
– Fabrikkproduksjon trenger service. Men Kina har lidd under det faktum at det har vært USA som har bestemt de økonomiske reglene innen servicesektoren. Kina vil nå sette en stopper for dette ved å investere tungt i tjenester, sier professor Li.
Hjemmelagde innovasjoner
– For mange år siden reiste jeg til Kina med danske fabrikkeiere. De outsourcer dansk produksjon til Kina, der de danske fabrikkeierne definerer grunnlaget for design, kvalitet og teknologi. De kan det, fordi produktene sendes tilbake til Danmark, mener Xing Li og fortsetter:
– Men nå vil Kina være leder. Kina vil basere økonomien på egne innovasjoner og teknologier som droner og digital valuta. I dag er det allerede fire byer i Kina hvor du ikke kan betale med sedler. Det er utelukkende digital valuta.
En av grunnene til at Kina ønsker å utvikle sin egen teknologi, er at vestlige land har beskyldt Kina for å kopiere varene til vestlige selskaper, og dermed bryte reglene for immaterielle rettigheter. Ved å utvikle sin egen teknologi kan Kina ikke lenger anklages på det grunnlaget.
– For det andre, kanskje Kina ikke bryr seg om sanksjoner hvis landet har sin egen teknologi, sier professor Li og peker på en konflikt mellom Trump og Huawei.
Som en del av den økonomiske krigen bestilte Trump det amerikanske programvareselskapet Android å kutte Huawei fra systemet. Selv om Huawei er verdens største produsent av mobiltelefoner, var det USA som kontrollerte programvaresystemene. Men ifølge Li har Huawei de siste åtte årene forberedt seg på en konflikt med USA og utviklet sitt eget programvaresystem.
– Så Android fortalte Trump at han ikke kunne forby selskapet å selge til Huawei fordi Huawei lett kunne erstatte Android. Hvis Trump forbød Android å selge til Huawei, ville Android være død, forklarer Li.
Ifølge den dansk-kinesiske professoren er dette et eksempel på hvorfor Kina finner det nødvendig å utvikle sine egne innovasjoner, fordi Kina dermed kan motstå sanksjoner fra USA.
Velferd og anvendt overskudd
Ifølge professoren vil Kinas 14-årige plan oppmuntre det kinesiske folket til å bruke inntektene sine i stedet for å spinke og spare.
– Kina pleide å være et land som reddet fortjenesten. Kineserne elsker å redde. De sparer og sparer og sparer. Fordi de ikke vet hva som vil skje i fremtiden. Men den nye femårsplanen vil skape en økonomi basert på bruk av fortjeneste, sier Li.
Han forklarer at kineserne tradisjonelt har nølt med å bruke sitt økonomiske overskudd ettersom de har vært bekymret for hva som vil skje med dem og deres familier i fremtiden.
– Hvis du har et dansk system med et sosialt sikkerhetsnett, er ikke folk redd for å bruke penger på å øke forbruket. Så nå ønsker Kina å innføre et virkelig omfattende sosial velferdssystem, sa Xing Li og la til:
– I fjor ble mor operert, og hun måtte betale 20 prosent av kostnadene. Regjeringen betalte 80 prosent. Men de neste årene vil prosentandelen for individuelle betalinger være mindre og mindre.
På denne måten vil regjeringen oppfordre kineserne til ikke å spare overskuddet av frykt for medisinske regninger og i stedet bruke pengene sine og ytterligere bidra til Kinas økonomiske utvikling.
– Når folk ikke trenger å bruke penger på utdanning og medisinsk behandling, kan de bare bruke pengene sine akkurat som i Danmark. Her bruker folk bare pengene sine, legger Li til.
I tillegg til å investere i offentlig velferd, vil den 14. femårsplanen også bekjempe ulikheten som fortsatt eksisterer i Kina. Landlige områder i det vestlige Kina har ennå ikke oppnådd samme type utvikling som det østlige Kina, hvor store byer som Shanghai er knutepunkter for handel. Derfor har millioner av arbeidere i Vest-Kina migrert mot øst for å finne arbeid i fabrikker.
Et mer rettferdig Kina
– Årsaken til at Kina gjennom modellen «Made in China» ble verdens største produsent, skyldtes billig arbeidskraft. Men hvor kommer billig arbeidskraft fra? Det kommer fra de fattigere provinsene i det vestlige Kina, sa professor Xing Li.
Når Kina utvikler en høyteknologisk og forbruksbasert økonomi, vil det være færre fabrikkarbeidere. Derfor vil den nye femårsplanen oppmuntre arbeidsinnvandrere til å returnere til landsbyene i det vestlige Kina.
– Men hvordan kan Kina overtale arbeiderne til å reise hjem? Kina kan gjøre det ved å utvikle de vestlige områdene, forklarer Li.
Professoren peker på Kinas utvikling av One Belt handelsnettverk , One Road (OBOR), som er på vei til å bli verdens største handelsnettverk. OBOR, eller den nye Silkeveien, vil forbinde Kina med Sentral-Asia, Midtøsten, Afrika og Europa gjennom handelsruter.
– OBOR går fra øst til vest, fra Kina og helt til Europa. En av begrunnelsene bak OBOR er å utvikle det vestlige Kina. Hovedideen er å redusere ulikhet mellom vestlige og østlige provinser ved å redusere inntektsulikhet, sa Xing Li.
Ifølge professoren er det allerede en tendens til at færre arbeidere i det vestlige Kina migrerer østover for å finne arbeid. Han peker på to årsaker til denne tilbakegangen.
– For det første stiger lønnene til Kinas middelklasse, så arbeidere krever også høyere lønn. Mange kinesiske selskaper flytter sine gamle næringer til land som Vietnam, Kambodsja og Myanmar, ettersom arbeidsstyrken i Kina har blitt for dyr, sier Li og fortsetter:
– For det andre har befolkningen i det vestlige Kina mange former for preferansepolitikker. Dette gjelder utdanning, velferd, medisinsk behandling, billige priser og offentlige tjenester. Alt dette tilbyr regjeringen de vestlige provinsene.
Et klimavennlig Kina
Et av de viktigste områdene i Kinas 14. femårsplan er bærekraftig klimautvikling. Ifølge EU-kommisjonen slipper Kina ut åtte tonn CO2 per innbygger årlig, noe som er mindre enn halvparten av de respektive mengdene CO2 som slippes ut per innbygger i land som USA, Canada og Luxembourg.
Men kombinasjonen av det faktum at Kina har en befolkning på 1,4 milliarder og at landet har gjennomgått en enorm økonomisk utvikling de siste tiårene, gjør Kina totalt sett til den største CO2-utstrømningen i verden.
– Kina er vant til å være en produksjonsmakt. En av ulempene med å være et kraftverk i produksjonen er forurensning. Det er uunngåelig. Når du er en stor produsent, vil du definitivt forurense landet ditt og miljøet, forklarer professor Xing Li.
Men fordi Kinas nye femårsplan vil gjøre økonomien mindre avhengig av eksport og mer avhengig av import, tjenester og bruk av fortjeneste, vil Kinas CO2-utslipp falle.
– Samtidig vil Kina utvikle en grønn økonomi. Faktisk spiller Kina allerede en ledende rolle i den grønne økonomien. I mange kinesiske byer går alle busser på batterier som lades av solenergi, sa Li.
Femårsplaner har skapt Kina
Ifølge den dansk-kinesiske professoren har Kinas femårsplaner, som setter konkrete mål for landets provinser, byer og selskaper, spilt en sentral rolle i å skape en «stabil og sammenhengende utvikling».
– Men du kan ikke ha en femårsplan uten å ha en sterk stat. Femårsplaner kan bare implementeres av det noen vil kalle en autoritær stat og andre vil beskrive som en aktiv statsrolle i økonomisk utvikling, sier Xing Li og legger til:
– Men i Vesten og spesielt i USA er det umulig å ha en plan fordi alle er en individuell kapitalist som bare vil maksimere fortjenesten. De bryr seg ikke om Washington hadde en plan fordi de bare forholder seg til markedssignaler.
– Men det er ikke Kina. I de siste mange femårsplanene har Kina forpliktet seg til å investere i infrastruktur, og nå har Kina verdens beste infrastruktur. Dette skyldes femårsplaner og en sterk stat.
Ifølge Li er det femårsplanene som har gjort at Kina ifølge Reuters er på vei til å innhente USA og bli verdens største økonomi innen 2028. Samtidig er Kina blant landene i verden som har størst støtte fra befolkningen ifølge British University Harvard Kennedy .
– Den kinesiske regjeringen er i stand til å levere. Da folket i Sovjetunionen gjorde opprør mot sine kommunistiske regjeringer, led Kina en identitetskrise. Men mens Sovjetunionen kollapset, overlevde Kinas kommunistparti, påpeker Li.
Kinas kommunistparti overlevde fordi regjeringen innførte økonomiske reformer, fokuserte på eksport og skapte vekst. Derfor er Kinas planer ikke lenger bare basert på planøkonomi, men svarer også på markedsmekanismer.
Det har gjort Kina til en økonomisk stormakt som mange land inngår store handelsavtaler med. BBC rapporterer dermed at Kina i 2020 vil overta USA som EUs største handelspartner.
– Så du kan se at verden har endret seg enormt. Men selv om Kinas nye status er bra for Kina, er jeg tvilende til om USA kan godta dette fredelig, avslutter Xing Li.
