oss 100 kroner!
«Venstresida vil aldri nå sine mål før den prioriterer å kontre etablissementets propaganda» – Caitlin Johnstone.
Den norske arbeiderbevegelsens pionerer skjønte dette og tok konsekvensen av det ved å starte egne aviser. Denne visdommen har gått tapt. For størsteparten av dagens venstreside og arbeiderbevegelse har blitt det de bekjempa tidligere, nemlig besteborgere, mette, tilfredse og late. Så nå tar de til takke med, ja, identifiserer seg med elitenes medier, som NRK, TV 2, Aftenposten og VG, mens de boikotter og trakasserer medier som utgjør en forskjell. Ja, de er elitenes medier, sjøl om de later som noe annet og sjøl om de ikke er fullt så elitistiske og korrumperte som de Caitlin Johnstone snakker om i denne utmerkede artikkelen. Men tenke seg til, også i Norge er det mange som tror at medier som Politico og The Guardian er progressive.
Johnstone begynner med å vise til en ny Gallup-undersøkelse som viser at amerikanerne har blitt mer fiendtlige til Russland og Kina i det siste. Og hva skyldes det? Intet annet enn den kampanjen elitenes, våpenindustriens, NATOs medier har kjørt mot disse landene i månedsvis. Johnstone viser til en annen artikkel som beskriver hvordan kampanjen starta.
Undersøkelsen viser historisk lave tall, ifølge Johnstone, som videre kan fortelle at hatet mot landene følger partilinjene, slik at demokratene er mest hatske mot Russland og republikanerne mest hatske overfor Kina. Men det er også stor grad av overlapping.
«Kina oppfattes bare positivt av 10 prosent av republikanerne sammenlignet med 27 prosent av demokratene, mens bare seksten prosent av demokratenes velgere ser på Russland i et positivt lys sammenlignet med 25 prosent av republikanerne. Ugunstige meninger fra begge nasjoner dominerer over hele linja uansett hvordan du ser det «.
Dette har sjølsagt også smitta over på norske medier og «inspirert» norske «journalister», som ikke er i stand til å løsrive seg fra de «fakta» og perspektiver som ledende USA-medier representerer. På samme måte som når Erna Solberg og norske politikere roper på USAs lederskap. «Stadig flere amerikanere har et negativt syn på Kina», meldte NTB, ABC Nyheter med flere for noen dager siden. Men det faller dem ikke inn å fortelle hvorfor.
Den eneste måten å få folk til å frykte Kina og Russland er med propaganda, sier Johnstone. Enda mer absurd blir frykten når land som Venezuela og Syria blir framstilt som farlige for USA. Og hvis du allerede frykter dem, så er det fordi propagandaen har virket etter sin hensikt. Dessuten har folk blitt så innsausa i propaganda i så mange år at de færreste er i stand til å identifisere den. Som da den ene fisken spurte den andre om hvordan vannet er og den andre svarte: hva er vann?
«Tanken om at Kina eller Russland utgjør en trussel mot deg, er så opplagt latterlig, så gjennomsiktig absurd, at den eneste måten å få deg til å tro det ville være å drive propaganda mot deg. Og hvis du tror det, er det akkurat det som har skjedd. Ingen vanlige amerikanere drar nytte av at USA har tropper i Syria, sanksjonerer venezuelanere i hjel, støtter Saudi-Arabia mens det voldtar Jemen, omringer hele planeten med militærbaser og arbeider for å ødelegge enhver nasjon som nekter å bøye seg for sine diktater. Den eneste måten å få amerikanere til å samtykke i noen av disse agendaene er å propagandere dem til å gjøre det … Propaganda er det mest oversette og undervurderte elementet i samfunnet vårt, uten noe sidestykke. Det er så gjennomgripende at de fleste av oss ikke en gang merker det, som den gamle vitsen om de to fiskene som blir spurt «Hvordan er vannet?» og så snur seg mot hverandre og sier «Hva er vann?»
Tenk over det, sier Johnstone:
«Hvor ofte hører du folk flest snakke om det at milliardærene eier massemedier som kontinuerlig blir brukt til å skape aksept for plutokratenes agenda sammenlignet med hvor ofte du hører at de snakker om for eksempel det neste presidentvalget? Ikke en gang blant de mer beleste og opplyste menneskene er det ofte at det snakkes om det at folks oppfatninger av tingenes tilstand kontinuerlig blir manipulert i andre retninger enn det som er i deres interesse».
Alle sosialister og anti-imperialister er egentlig noenlunde klar over medienes rolle i propagandaoperasjoner. Men det å diskutere dette grunnleggende problemet for å finne veier ut av det er det svært få som gjør, til tross for at løsningen ligger rett foran oss, sier Johnstone. Ja, den norske arbeiderbevegelsens pionerer skjønte som sagt dette for over 100 år siden. Skjønt i dag er ikke dette lenger et problem som kun dreier seg om venstre/høyre-aksen.
Les: Medieoligarkene
«Hver gang jeg tar opp prioritering av mediaopprør fra grasrota, får jeg noen svar fra venstreorienterte som forteller meg» Vi gjør det allerede! » Nei, det gjør dere ikke. Dere er ikke engang i nærheten. Ikke på noe tidspunkt i informasjonsalderen har det å nedkjempe tilliten til imperialistisk propaganda vært den fremste prioriteringa til vestlige venstreorienterte. På ikke noe tidspunkt har det noen gang vært vår kollektive prioritet å bruke vår nyvunne evne å utvikle nettverke og dele informasjon for å svekke offentlighetens tillit til massemediene og fortelle publikum sannheten om økonomisk urettferdighet og den kleptokratiske sumpen som er vestlig imperialisme. Vår energi har blitt spredt over en rekke spørsmål som ikke har noe å gjøre med denne mye viktigere oppgaven. Informasjon har aldri vært mer demokratisert, og tilliten til massemediene har aldri vært lavere. Muligheten til å utvide bevisstheten om hva som virkelig skjer i vår verden har aldri vært mer moden; alt vi trenger å gjøre er å benytte denne muligheten og vekke arbeiderklassen ut av sitt propagandainjiserte koma før vinduet for den muligheten lukker seg for alltid.»
Hva som skjedde med de avisene som arbeiderbevegelsen i Norge starta for 100 år eller lenger siden er en annen historie.
