oss 100 kroner!
Av Susanne Gaschke, Die Welt.
Siden forbundskansler Merkel under coronakrisen stadig vekk snakker med sine statsborgere som om de var barn, anbefaler vår forfatter henne en barnebok-klassiker. Her dreier det seg om et land der det alltid er bare vinter. Men våren kan ikke stoppes.
Jeg vil gjerne anbefale forbundskansleren en barnebok-klassiker. Jeg mener at dette er passende. For det første har jeg inntrykk av at hun sjelden får anledning til å lese en bok. Og for det andre har Angela Merkel talt til oss statsborgere, over lengre tid nå, slik som man taler til barna.
Plakatkampanjene til hennes helseminister («Min disiplin er vår beste medisin») minner om et tidligere påbud, rettet mot ungdom (i DDR): «Vi unge pionerer lærer flittig, vi er slik som man forventer det av oss og vi er disiplinert!»
Det er forresten voksne skattebetalere som finansierer plakatkampanjene.
Uansett. Boken jeg snakker om heter: «Legenden om Narnia – Løven, heksa og klesskapet.» Den kom ut i 1949 og er skrevet av Cambrigde-professoren C. S. Lewis («Follow the science!», kan jeg bare si).
I historien, som selvfølgelig er et eventyr, må man prøve å forstå symbolikken.
Fire barn kommer seg gjennom et klesskap uten bakvegg inn i det fortryllete rike Narnia.
Der finnes dyr som snakker, litt upålitelige fauner (det er vesener som ligner på Jens Spahn (tysk helseminister, vår anm. red.)), dverger, kjemper og mer av den slags.
Men det ligger en forbannelse over landet: Det er alltid bare vinter – og aldri blir det jul.
Og alt dette bare på grunn av den hvite heksa som har sjokkfrosset landet. Hun liker at ingenting rører på seg og at ingenting vokser og blomstrer lenger.
Den som går i opposisjon til henne, ja den som bare ytrer én kritisk tanke eller den som feirer en fest blir forrådt av hennes spioner.
Og den som blir anmeldt blir forsteinet av heksa.
Men til slutt er alle hennes ugjerninger forgjeves. Barnas ankomst i Narnia har nemlig vekket våren til live.
Urkreftene til naturen og til livet kan ikke undertrykkes med lover og regler. Det går ikke an å forsteine et helt land, for så å forvente at man slipper straff.
Før myndighetene åpner hagesentrene igjen, bryter tidlige vekster gjennom den tinende jorden. Bekkene sildrer igjen. Dyrene, som kan snakke, feirer fester og julenissen kommer likevel, til tross for at kalenderen peker alt i retning påske.
Er det kanskje mulig at også vår verden får lov til å tine igjen, nå etter at de mest utsatte i risikogruppen – pasientene på sykehjemmene og de aller eldste – snart er vaksinert, alle sammen?
Og fordi antallet på dødsfall går raskt tilbake? Og fordi intensivavdelingene ikke er overbelastet?
Smittetall på rundt 50 per 100.000 innbyggere kan i dag ikke være god nok grunn til å sjokkfryse alt offentlig liv.
Ja, og før jeg glemmer det, hva hendte med heksa? «Hun tapte», heter det i boka.
Oversatt av Vibecke og Rainer Irslinger den 28.02.21
Lenke til artikkelen.
