oss 100 kroner!
Psykisk helsekrise blant unge.
Norge står midt i en psykisk helsekrise for barn og unge. Skoler og fritidsarenaer er stengt eller står i fare for å bli det, og barnehager er under konstant press. For mange går både struktur og trygge fristeder med i dragsuget. Stadig flere rapporterer om belastninger av en sånn karakter at det står om liv og helse idet vi møter tiltakene som skal bekjempe Norges tredje koronasmittebølge. Dette skriver Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse i en innlegg i Dagbladet.
Gundersen skriver videre:
Barn og unge har lenge vært blant gruppene som har vært hardest rammet av tiltakene.
Nå preges barndommer, ungdomsprosjekter raseres og psykisk uhelse og problemer tiltar i ekspressfart. Henvendelser til ulike hjelpetelefoner har skutt i været, og en stor andel av innringerne er unge og sliter blant annet med selvmordstanker.
Spiseforstyrrelsesforeningen får fire ganger så mange henvendelser som før. Apparatet kan ikke bygges ut fort nok for å møte behovene, og effektene nedstengningen har på psykisk helsevern er gigantiske.
«En varslet katastrofe»
På sett og vis kan vi kalle dette en varslet katastrofe. Situasjonen i psykisk helsevern var problematisk allerede før pandemien. Det er ikke til å komme unna at hjelpeapparatet bar preg av fragmentering, etterslep, for lang ventetid og høy avvisningsprosent også for barn og unge. De store satsingene har uteblitt, og i møte med pandemieffektene på barn og unges psykiske helse, rystes hele grunnmuren.
«Tilhørighet og fellesskapsfølelse rammes»
Hele generasjonen barn og unge som vokser opp i dag, regnes nå av myndighetene som en mulig risikogruppe. Fragmenterte tilbud både innenfor utdanning og fritid gjør hverdagene monotone og retningsløse, og livgivende relasjonell kontakt er redusert til et minimum. Tilhørighet og fellesskapsfølelse rammes, og de unge står i akutt fare for problemutvikling som kan vare ved lenge etter at fullvaksineringen er på plass.
Kommentar: Skoler og barnehager stengt mot FHIs råd
Det var regjeringa Solberg og helsedirektør Bjørn Guldvog som bestemte å stenge barnehager og skoler 12. mars i fjor. Guldvog innrømmer i dag at de ikke visste rekkevidden av hva de gjorde. Og han sier «– Vi skulle ha hatt en plan for barna.»
De ante ikke hva de gjorde da, og de aner det ikke nå. Men nå kan de ikke skylde på at de ikke vet hva stengning av barnehager, skoler, idrett og ungdomstilbud fører til. Nå der det dokumentert at barn og unge rammes knallhardt av «tiltakene», men Solberg, Høie, Nakstad og Guldvog fortsetter med «tiltak» som de vet skader barn og unge.
Bekymringsmelding fra barnepsykologer
TV2 skriver:
Forskningsinstitusjonen Kunnskapssenteret om vold og traumatisk stress har intervjuet et bredt utvalg barn for å kartlegge dette. Rapporten deres viser at hvert sjette barn oppga at de ble utsatt for vold eller overgrep i perioden skolene var stengte. 20 prosent av disse fortalte at overgrepene skjedde for første gang i løpet av disse ukene de måtte være hjemme.
Jenter blir holdt inne
Enda mer oppsiktsvekkende er det at hvert tredje barn med nedsatt funksjonsevne, fortalte at de ble utsatt for vold eller overgrep.
Kunnskaps- og oppvekstbyråd i Oslo, Inga Marte Torkildsen (SV), forteller også om rapporter om økt sosial kontroll av jenter i en tid med begrenset kontakt med andre voksne enn egne foreldre.
– De bruker pandemien som en unnskyldning for å holde jentene inne, de får ikke bevege seg fritt ute. I tillegg ser vi generelt en økt bruk av vold mot jenter, i enda større grad enn mot gutter, sier hun.
Bekymringsmelding fra barnepsykologer
245 barnepsykologer roper et kraftig varsko. De er alvorlig bekymret for den psykiske helsa til barn og unge på grunn av koronasituasjonen. Kronikken ble publisert på NRK.no, og hovedpunktene er:
De mest sårbare barna og ungdommene er i ferd med å bli de største taperne i koronaoppgjøret.
De har mer alvorlige, omfattende og livstruende psykiske helseplager enn før koronapandemien. Det er snakk om spiseforstyrrelser, psykoser, selvmordsproblematikk, vansker i familierelasjoner og økt skolefravær.
Stengte skoler, færre sosiale arenaer, økt slitasje i familier og stor uforutsigbarhet er det motsatte av det som fremmer naturlig og god utvikling for barn og ungdom.
Barnepsykologene skriver at friske barn som ellers ikke ville ha blitt sjuke, blir det på grunn av all denne uvanlige psykiske belastninga de opplever. Og helsedirektøren vet dette.
– Jeg blir veldig trist når vi hører om dette. Det har hatt voldsomme konsekvenser for sårbare barn, medgir helsedirektør Bjørn Guldvog.
Men likevel fortsetter han en politikk som han vet skader barn og unge. Nylig vurderte Guldvog å innføre maskeplikt på skolene. Forskning viser at dette er et overgrep mot barn.
En studie gjennomført av forskere ved universitetet i Witten/Herdecke viser at barns opplevde plager med maskebruken er svært omfattende. Et flertall av barna opplever hodepine på grunn av maskebruken, de opplever konsentrasjonsvansker, ubehag og nedsatt læringsevne.
Angst, frykt og mareritt
Forskerne påviser også atferdsproblemer hos barna, framfor alt med 60,4% en økt irritabilitet, 49,3% mindre lykkelige barn, 44% barn som ikke ønsker å gå på skole lenger, i hvert tilfelle er barn i alderskategorien 7-12 år er mest berørt. Hos 25,3% av barna ble det oppgitt at de har utviklet nye bekymringer. Mange rapporterer også om angst og frykt. I tillegg til en generell frykt for fremtiden, er frykten for kvelning, selv med en maske, så vel som frykten for pårørendes død gjennom korona, ofte representert. I tillegg er det frykten for stigmatisering både ved bruk og ikke bruk av maske i det sosiale miljøet. Mange foreldre rapporterer også om mareritt og angstlidelser som er knyttet til maskerte mennesker hvis ansiktsuttrykk og identitet ikke er gjenkjennelig for barna.
Et uhyggelig masseeksperiment på bekostning av barna
Det myndighetene gjennomfører er ikke noe annet enn historiens mest gigantiske masseeksperiment rettet mot barn og unge. Barn påføres plager, lidelser og traumer i en skala vi ikke kjenner til fra før, i hvert fall ikke i vårt land og land vi kan sammenlikne oss med.
Hvor stor pris barna betaler for denne lockdown- og maskepolitikken vil vi ikke få vite før om mange år, men at vi snakker om en svært høy pris kan det ikke være tvil om.
