Spekulasjon med statlig eiendom

0
Kinoen i Kaarbøkvarteret. Copyright 2021 © Kaarbøkvarteret

Av Frode Bygdnes.

Entra Eiendom AS er et av de største eiendomsselskapene i landet. Selskapet har over en million kvadratmeter i ca 120 strategisk viktige bygg i Norge. Venstres næringsminister er godt fornøyd med at departementet har solgt sine siste aksjer for kr. 169,- pr aksje til det svenske Castellum, og viser til at Stortinget har åpnet for at staten skulle selge seg ut. Etter salget ser det ut til at aksjene stiger i verdi sammen med statens leieutgifter som nå blir prisgitt aksjespekulantene.

Bakgrunnen for opprettelsen av Entra Eiendom AS i år 2000, var behandlinga av St.prp. nr 84 (1998 -99). Der fremkom det at selskapets kunder skulle utelukkende være statlig virksomheter. Kontroll- og konstitusjonskomiteen la frem Innstilling nr. 100 til Stortinget i 2007. De behandlet Entra og konkluderte med «Det kan stilles spørsmål ved om Nærings- og handelsdepartementet i tilstrekkelig grad har sørget for å klargjøre Entras Eiendoms formål.» Da hadde selskapet utvidet sin virksomhet der 25 % av de nye eiendommene var utleid til private. Granskninga kom pga at administrerende direktør Erik Løfsnes hadde unndratt opplysninger og samtidig hadde han personlige interesser til to av selskapene Entra handlet med angående bygårder i Oslo.

Les også: Statlig eiendom på billigsalg

I juni 2007 måtte Løfsnes gå av som toppsjef i Entra. Formelt fikk han først permisjon, men styret mistet tillit til ham og ba ham gå fra jobben før granskninga var ferdig. Neste ansettelse for Løfsnes var som administrerende direktør for IT-Fornebu. Den ble sagt opp i 2012 og ifølge avisa Budstikka gikk han på dagen. Allerede høsten 2012 går Kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg til gransking av ham om prosessen med Bolten Eiendom AS. Det selskapet er Løfsnes administrerende direktør den dag i dag ved siden av å være bl.a. adm.dir. i Tinius Harstad AS og styrets leder for Medkilas Eiendom AS, HSI Eiendom2 AS og Vågsfjord Eiendom ANS.

Det var Vågsfjord Eiendom som kjøpte Seljestadfjæra for kr. 656,- pr kvadratmeter av Harstad kommune i 2016. Nærmere 10 daa ble i 2020 solgt til Troms fylkeskommune for kr. 5859,- pr kvadratmeter, dvs en fortjeneste på 9 ganger. I tilknytning til skolen skulle kommunen bygge en idrettshall. Prisen på tilleggstomta for idrettshall ble nå satt til kr. 6173,- pr kvadratmeter, ikke langt fra 10 ganger så mye som kommunen solgte tomta for.

Les også: Fondet som endrer Harstad sentrum

Kommunen trakk seg fra avtalen om idrettshall. Nå ser det ut til at Fylkesrådet ikke ser seg råd til å bygge egen gymnastikkhall, men innstiller på å inngå et offentlig og privat samarbeid med Vågsfjord Eiendom for å få idrettshall på plass. Ingen ting er mer lønnsomt for det private eiendomsselskapet enn å få bygge ut egen eiendom med sikre leietakere. OPS-prosjektene er for det offentlige både dyrt og dumt.

Spekulasjonen rundt eiendommen er ikke ulik den Løfsnes har drevet med tidligere. Så har han vært inne i hotell-bygging på Fornebu, høgskole-bygging i Kongsberg og i Elverum. Vi ser et mønster at gamle tegninger og planer gjenbrukes. Det var nok ikke tilfeldig at den nye videregående skolen i Harstad, først hadde tegning av Kuben videregående skole. Så er da også Løfsnes utdannet arkitekt.

Riksrevisjonens tilleggsrapport til granskinga av Entra Eiendom poengterte at Staten som eiendomsforvalter må se på oppgaven i et samfunnsperspektiv. Staten må «gå foran med et godt eksempel på områder som gjelder by- og regionutvikling, kulturvern, forskning og andre utviklingsoppgaver.» «Å vise samfunnsansvar innebærer at selskapene forholder seg åpent til alle som har legitime interesser knyttet til virksomheten.» (vedlegg 6, Innst.S.nr.100)

Forslaget om videregående skole i Seljestadfjæra fra Vågsfjord Eiendom har vært en uryddig og hastig planprosess. Vedtaket ble banket igjennom med utdanningsråd fra Venstre og var en av de siste store investeringene fra det gamle fylket Troms for å forplikte det nye storfylket i nord. Hvorfor dagens fylkesråd i Troms og Finnmark ikke tar seg tid til å gå gjennom prosjektet på nytt, er egentlig uforståelig. Enda mer uforståelig er det at de har det travelt med å få startet bygginga. At KrF sin statssekretær Vidar Skogan, var fylkesråd den gang tomtevalget ble gjort og initierte intensjonsavtalen mellom kommunen og fylket, forteller at både V og KrF har politisk prestisje og interesse i å få fullført prosjektet.

Selv om Løfsnes ikke sitter i styret for de selskapene som staten ved Opplysningsvesenets fond (Ovf) eier, må vi se på helheten med Kaarbøkvarteret. Vågsfjord Eiendom og flere av selskapene har samme adresse som Kaarbø Utvikling AS, der HSI og Clemens Eiendom har 50 % av aksjene hver. Clemens Eiendom er 100% eid av Ovf. Planene for området er og en felles plan, å flytte byens sentrum og bygge opp en ny bydel i Kaarbøkvarteret.

Vi må og se på relasjoner mellom medlemmene i styrene. De som styrer statlige selskaper, bør være svært tilbakeholdende med å opptre i andre selskaper, særlig i selskaper som kan tjene på de statlige avgjørelsene. Daglig leder i statens eget eiendomsselskap, Clemens Eiendom AS, er Bernt Nordby Skøien. Han har hele 27 roller i næringslivet, derav styreleder i Hotell Kaarbø AS og styremedlem i 6 andre selskaper i Kaarbøkvarteret. At Opplysningsvesenets fond med Clemens Eiendom heller ikke er behandlet i regjeringas eierskapsmelding (Meld. St. nr. 8, 2019-2020), eller omtalt på Regjeringas nettside om hva staten eier, gjør det enda lettere å slakte selskapet og la private overta verdiene. Clemens Eiendom ved Nordby Skøien er i vår landsdel også engasjert i Bodø, Svolvær og Alta der selskapet vil bruke kirkegods til å bygge opp nye bydeler.

Når kommunen og fylket har gjort sine investeringer, vil også tomta til Klokkereiendommen øke i verdi. Om aksjene i eiendomsselskapet selges til private, slik Entra ble, vil selskapene med adresse Klubbenveien 3, 9406 Harstad, gjøre seg en fin fortjeneste. Også administrerende direktør i Clemens Eiendom vil da sikre seg en pen gevinst i de private selskapene han er med i. Å lage mange eiendomsselskaper vil gjøre det lettere å selge unna statlig eiendom til private. Alle de 15 til 20 selskapene som er registrert i Kaarbøkvarteret, kan berike seg på fellesskapets eiendom.

Frode Bygdnes, fylkestingsrepresentant Troms og Finnmark

Fra: Hjem – Kaarbøkvarteret (xn--kaarbkvarteret-uqb.no)

Les også: Entra fra samfunnseiendom til Wall Street?

Forrige artikkelTerje Tvedt: – Bærekraft i virusfryktens tid
Neste artikkelVaksinasjon mot covid i Norge: takk til EØS, eller….?