Statlig eiendom på billigsalg

1
Nasjonalbiblioteket i Oslo ble opprinnelig oppført som universitetsbibliotek i 1914. Det hører med blant de store nasjonale byggeprosjektene tidlig på 1900-tallet. Foto: Lene Buskoven Riksantikvaren
Frode Bygdnes

Av Frode Bygdnes.

Det statlige eiendomssalget av Entra bør bli en tankevekker for folk til det kommende Stortingsvalget. For det første åpnet AP-regjeringa i 2011 for salg av aksjene i Entra. Høyreregjeringa har bare fullført det AP startet med. Nå har svenske aksjonærer en sikker leieinntekt fra den norske stat. I tillegg kan de nye eierne skru opp leieprisen, for staten kan vanskelig bare flytte nasjonalbiblioteket og andre offentlige funksjoner ut på gata. Vi blir rett og slett mer sårbare når vi ikke har kontroll med våre egne hus. Likevel er det verste at dette er penger fra det norske folk til private investorer både hjemme og ute. Offentlig virksomhet blir bare dyrere å drifte fordi det skal gi avkastninger til private eiere. Våre regjeringer gir gavepakker til børsen og dens spekulanter. 

Les også: Entra fra samfunnseiendom til Wall Street?

Statens eiendom og aksjer selges over en lav sko. Går vi inn på regjeringas egen nettside så ser vi at 12 departementene har direkte eierskap i 71 selskaper. På nettsida skriver de at de deler inn sitt eierskap i tre. Kategori 1 og 2 er selskaper som primært opererer i konkurranse med andre aktører. Regjeringa sier at de har som langsiktig mål, å redusere statens eierskap i disse kategoriene. Det betyr at de mest lønnsomme selskapene ønsker de å overlevere til private. Det betyr igjen at felleskapet vil få mindre inntekter av virksomheter som f.eks. olje- og kraft-selskapene driver med. Kategori 3 er de selskapene som ikke opererer i konkurranse med andre. Det er gjerne de mindre lønnsomme virksomheter som har et klart samfunnsmessig mål ved drifta. Alt dette kan en lese i eierskapsmeldingen.

Meld. St. nr. 8 (2019-2020) opplyste at det var 73 selskaper staten hadde verdier på 974 mrd derav 817 mrd i de selskapene som er plassert i kategori 1 og 2. Stortingsmeldinga om eierskapsstrategi ble behandlet i Stortinget 21. april, midt i corona-pandemien. Allerede er to selskaper solgt. Det er all grunn til å ta denne meldinga opp til ny offentlig debatt fremover til Stortingsvalget. Da bør ikke debatten begrense seg til Equinors fadeser i USA, styrehonorar og lignende mediefokus. Debatten må dreie seg om felleskapets verdier som politikerne skal forvalte til beste for oss alle, både nålevende og for fremtidige generasjoner. Vår felles arv skal ikke brukes til å smøre børsen og kapitalistene.

Med oss i debatten må vi og ha med alle statlige eierskap. Det er oppsiktsvekkende at eierskapsmeldinga bl.a. ikke har nevnt Opplysningsvesenets fond. Det er den 8 største grunneieren i landet med ca. 900 000 daa. Jordeiendommene er stipulert til 10 mrd, men er sannsynligvis langt større på grunn av at kirkas eiendommer ikke er taksert. Det ønsker de ikke å gjøre før skilsmissen mellom stat og kirke er avseg styrt. I tillegg kommer et kapitalfond som er i stor vekst og nå er på ca. 3 mrd. Dette styres av Clemens Eiendom AS, som heller ikke er nevnt i meldinga. De driver etter prinsippet om størst mulig avkastning. En av strategiene er å få kommuner til å investere i infrastruktur på f.eks. den gamle klokker-eiendommen i Harstad. Dermed vil verdien av disse eiendommene stige stort. At dette eierselskapet er plassert under Barne- og familiedepartementet er også oppsiktsvekkende. Det er et departement en ikke skulle tro satt på store verdier. Departementet er heller ikke nevnt i stortingsmeldinga som et av de 13 departementer som hadde eiendom. Det kunne være interessant å vite hva KrF med ministeren tenker om denne arven fra statskirka.

En må kunne spørre om dette er verdier en holder unna offentligheten og dermed kan brukes til større handlingsrom for regjeringa. Med erfaringene fra Entra er ikke steget langt unna at også disse verdiene privatiseres. Entra hadde en rekordstor avkastning i 2019 med 30% der gjennomsnittet for statens selskaper var 10 %. For Entra hadde den gjennomsnittlige avkastningen de siste fem årene vært på nærmere 20%. Det var ikke mangel på lønnsomhet som gjorde at regjeringa solgte Entra. Det ser ut til at det var det mest attraktive selskapet for investorene. I det sjiktet ser det ut til at Clemens Eiendom AS også ligger.

Frode Bygdnes

*Kilde: FactSet, hentet fra Statens eierskap i tall – regjeringen.no

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. “Likevel er det verste at dette er penger fra det norske folk til private investorer både hjemme og ute. Offentlig virksomhet blir bare dyrere å drifte fordi det skal gi avkastninger til private eiere. Våre regjeringer gir gavepakker til børsen og dens spekulanter”.

    Våre regjeringer gjør bare det en kan forvente av regjeringer når de er satt sammen av storkapitalens folk, deres oppdrag er å åpne økonomiene for privatisering så de kan selge folkets eiendom til storkapitalen. Det er globalisering, storkapitalen tar folkets eiendom. Storkapitalens MSM unnlater å omtale det, eller bare omtaler det som notiser så det blir oversett.

    Mye mer alvorlig er at statens (folkets) andel av eierskap i oljen stadig går ned, Høyre vil “selge seg ned” i Equinor fra 70% til 50% uten at “opposisjonen” protesterer hørbart. Og det mest sentrale i arvesølvet, vannkraften er allerede lurt fra folket uten at de forstår konsekvensene ennå, for storkapitalens MSM holder et politisk uinteressert folk bare opptatt av forbruk uvitende om saken.

    “Debatten må dreie seg om felleskapets verdier som politikerne skal forvalte til beste for oss alle, både nålevende og for fremtidige generasjoner. Vår felles arv skal ikke brukes til å smøre børsen og kapitalistene”.

    Globalisme handler ikke om å forvalte til beste for fellesskapet, det handler om at global storkapital skal eie landets ressurser og infrastruktur, og privatisere sosiale rettigheter. Storkapitalens politikere forvalter til beste for kapitalen, ikke for folk og land.

    Hadde politikerne handlet for folk og lands interesser, hadde oljen, gassen, vannkraften, infrastruktur og fiskeressursene vært norskeid 100 prosent, og vi hadde ikke vært i EØS eller underskrevet avtaler som TTIP etc, vi hadde hatt egne landegrenser og eget forsvar som ikke er integrert i USAs krigsmaskin.

    Men dette er det motsatte av globalisme, og regn ikke med det med det Stortinget vi har i dag, det er å betrakte som et ett eneste stort kartellparti. Uansett hvordan regjeringer settes sammen med partier fra dette Stortinget, vil de politiske beslutningene samlet sett over tid bli til fordel for storkapitalens globalisering, ikke for folk og land.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere