Entra fra samfunnseiendom til Wall Street?

0
Foto: Entra ASA

Selskapet Entra ASA forvalter Nasjonalbiblioteket, Posthuset i Oslo, Litteraturhuset i Oslo, Tukthuset og Rockheim i Trondheim og Media City i Bergen, samt nesten 120 andre viktige bygg i Norge. En gang var det 100 prosent eid av staten, nå selges de siste restene ut og kanskje havner de hos en tidlligere svensk sosialdemokrat og eiendomsspekulant, for så å ende på Wall Street.

Fra 1959 var det Statens bygge- og eiendomsdirektorat som forvaltet statens byggeeiendommer. Under Jan P. Syses regjering ble det i 1993 til forvaltningsbedriften Statsbygg. Alle som fulgte med skjønte jo at dette bare var første skritt mot privatisering. Og ganske riktig. 1. juli 2000, under Jens Stolenbergs første regjering, ble selskapet delt delt ved at Entra eiendom ble stiftet. Da ble statens «konkurranseutsatte eiendommer» skilt ut fra Statsbygg i et eget aksjeselskap. I 2014 hadde Erna Solberg tatt over stafettpinnen, Entra ble børsnotert og staten solgte seg ned til 49,6%. I september 2016 ble eierandelen redusert til 33,4 prosent, etter nedsalget i juni 2019 ble eierandelen redusert til 22,3 prosent, og gjennom et nytt nedsalg i desember 2019 ble statens eierandel redusert ytterligere til 8,2 prosent.

Som alt annen privatisering i Norge har altså også Statsbyggs vei fra samfunnseiendom til spekulasjonsobjekt foregått som en lagtempo Arbeiderpartiet og Høyre har vekslet på å dra.

Fri Fagbevegelse skrev i 2019:

Regjeringserklæringa fastslår at regjeringa vil «gjennomføre en gradvis reduksjon i statlige eierandeler i bedrifter med forretningsmessig avkastning som hovedmål».
Disse selskapene er Entra, Mesta, Flytoget, Veterinærmedisinsk Oppdragssenter, Ambita og Baneservice. I slutten av juni i fjor solgte staten seg ut av SAS, et selskap staten har hatt eigarskap i sidan 1946.

Dagens Næringsliv skriver at en tidligere svensk sosialdemokrat nå står bak et tilbud om å kjøpe Entra ASA. Ilija Batljan (53) er administrerende direktør og største eier i det svenske eiendomsselskapet Samhällsbyggnadsbolaget i Norden (SBB), som 24. november 2020 la inn bud på Entra på 165 kroner per aksje. Batljan ble født i Montenegro i 1967. I 1993 flyktet han fra borgerkrigen i Jugoslavia og ble etter hvert politiker for Socialdemokraterna. DN skriver:

Mellom 2001 og 2004 var han departementsråd for Socialdemokraterna. I 2005 ble han valgt til ordfører i Nynäshamn, før han i 2010 ble en del av landstinget i Stockholm.

I 2011 hoppet han imidlertid ut av politikken og ble viseadministrerende direktør i eiendomsselskapet Rikshem. I desember 2015 måtte han gå på dagen fra selskapet etter at han hadde investert på siden av rollen.

Nå er han altså eiendomsspekulant, og takker norske Trond Mohn for den karrieren han har gjort.

Batljan er toppsjef i Samhällsbyggnadsbolaget i Norden AB. Går man inn i selskapets aksjonærlister ser man at to av «de vanlige mistenkte», nemlig Vanguard og BlackRock er inne med små, men strategiske poster. De to er også tilsvarende plassert i Entra ASA. Det er slett ikke umulig at Entra dermed kan havne på Wall Street via Sverige.

Styret i Entra sier imidlertid at de også vurderer et annet bud.

Forrige artikkelYoutube har slettet video fra demonstrasjonen i Bergen
Neste artikkelFagforeningsknusing i Schindler Heis
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).