Regjeringa gjør «en juridisk gymnastikkøvelse» for å holde koronaforklaringene hemmelige

0
Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og helsedirektør Bjørn Guldvog på pressekonferansen på Statsministerens kontor 12. mars 2020. Foto: Eirin Larsen/Statsministerens kontor

Regjeringsmedlemmer og helsetopper har nå forklart seg for regjeringens Koronakommisjon. Men akkurat hva de har sagt, får du ikke vite. Dette skriver journalist Peter SvaarNRK.no.

«NRK har bedt om innsyn i forklaringene til de som nylig har forklart seg for regjeringens egne granskere:

  • Statsminister Erna Solberg
  • Helseminister Bent Høie
  • FHI-direktør Camilla Stoltenberg
  • FHIs overlege Preben Aavitsland
  • Helsedirektør Bjørn Guldvog
  • Assisterende helsedirektør Espen Nakstad

Men forklaringene – som det er gjort lydopptak av – er hemmeligstemplet.«

Koronakommisjonen mener det dreier seg om såkalte organinterne dokumenter, som kan unntas fra innsyn. At dokumentene kan kalles organinterne, har kommisjonen selv aktivt lagt til rette for: Ikke engang regjeringsmedlemmene har fått med seg kopi av hva de har forklart. De må lese gjennom og godkjenne sine egne referater ved personlig oppmøte.

– En juridisk gymnastikkøvelse

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt reagerer skarpt på dette. Han mener at regjeringa har konstruert en framgansmåte som er designet for å holde forklaringene hemmelige:

– Her lager man en prosedyre hvor man er veldig bevisst på å ikke sende dette dokumentet ut til noen, for man er veldig bevisst på at man skal hemmeligholde det som står der. Og det er ikke et legitimt hensyn etter min oppfatning, sier Bernt.

Bernt regnes som en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett.

Han viser til hvordan kommisjonen har tilrettelagt hele intervjuprosessen slik at ingen referater slipper fysisk ut av kommisjonens kontorer. Han mener kommisjonen på denne måten nærmest misbruker offentlighetslovens bestemmelser om interne dokumenter.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, mener det må være full åpenhet om forklaringene.

Mange ubesvarte spørsmål

Når den uavhengige Korona-kommisjonen nå skal evaluere myndighetenes håndtering av pandemien, bør det trekkes lærdom fra åpenheten fra forrige gang landet var i en krisesituasjon. Dessverre ser vi lite av det i et ferskt lovforslag fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ønsker at kommisjonens taushetsplikt skal gjelde i hele 100 år. Dette skrev Ina Lindahl Nyrud som er medierettsadvokat i Norsk Journalistlag i et innlegg i Dagsavisen.

12. mars 2020 ble det i realiteten innført en form for unntakstilstand i Norge der de vanlige styringsprinsippene er blitt satt til side og mange viktige paragrafer i Grunnloven er helt eller delvis brutt. Men snart ett år etterpå har vi fortsatt ikke fått vite hvorfor og hvordan dette skjedde.

For vår del sendte vi 21. april 2020 et brev til statsminister Erna Solberg ved hennes statssekretær og stabssjef Lars Øy. Brevet lyder som følger:

De omfattende tiltakene som er iverksatt i forbindelse med koronaepidemien er enestående i sitt slag i norsk historie. En så omfattende stenging av landet som vi nå opplever har aldri skjedd før. Derfor ønsker vi å vite:

Hvem anbefalte regjeringen å gjennomføre så omfattende tiltak?

Hvilken ordlyd hadde denne anbefalingen?

Hva slags konsekvensutredning ble gjort før tiltakene ble iverksatt?

Vennlig hilsen

Pål Steigan

Til nå har vi ikke fått noe svar og vi har ikke en gang fått en kvittering for mottatt post. Hvor mye skal man stole på ei regjering som gjør alt den kan for å holde prosessen bak så skjebnesvangre avgjørelser hemmelig?

Forrige artikkelKina er nå EUs største handelspartner
Neste artikkelRegjeringa Draghi – ringer klokkene for det parlamentariske demokratiet?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).