Den strategiske betydninga av Irans og Russlands felles marineøvelser

0
Fra øvelsen "Iran-Russia Maritime Security Belt 2021". Foto Teheran Times

De felles iransk-russiske marineøvelsene med kodenavnet «Iran-Russia Maritime Security Belt 2021», ble avholdt 15. februar 2021 i de nordlige delene av Indiahavet, med sikte på å «forsterke regional sikkerhet og utvide det bilaterale samarbeidet.» Dette melder russiske medier.

Dette militære samarbeidet i Indiahavet har stor strategisk betydning, særlig for maktbalansen i denne regionen, men også for den geopolitiske situasjonen i Asia. Nettavisa til de kinesiske militære styrkene, chinamil.com.cn, har latt skribenten Fang Xiaozhi kommentere dette. Han er forsker ved Centre for Asia-Pacific Development Studies, Nanjing University, og sjøl om nettaviasa skriver at innlegget ikke nødvendigvis gjenspeiler deres egne oppfatninger, er det grunn til å anta at det er nettopp det det gjør.

Fang skriver:

Russland er Irans tradisjonelle allierte, og de to landene har felles interesser i Midtøsten. De russiske og iranske felles marineøvelsene i Indiahavet er et viktig skritt for å styrke deres militære samarbeid i den nåværende internasjonale sikkerhetssituasjonen og for å støtte hverandre i å takle globale utfordringer, spesielt trusler fra USA.

For Russland kan nærmere samarbeid med Iran sementere deres interesser i Midtøsten og lette det sikkerhetpresset de er utsatt for fra NATO i Europa. Russland har vært rammet av USA-ledede sanksjoner fra vestlige land helt siden begivenhetene på Krim i 2014. Biden har lovt å reparere USAs forhold til sine allierte og har snakket over telefon med ledere for flere NATO-medlemmer, inkludert Storbritannia, Frankrike og Tyskland, kort tid etter at han tiltrådte, diskuterte en enhetlig anti-Moskva-politikk som også gjelder det militære området. Under slike omstendigheter trenger Russland et styrkepunkt for å slå tilbake og bryte gjennom omringinga.

De felles marineøvelsene i Indiahavet med iranske styrker var et gjennomtenkt grep som kunne slo to fluer i en smekk. På den ene sida vil det ikke utfordre det USA-ledede NATO for mye, og dermed gi rom for framtidig dialog og forhandlinger; på den andre sida kan Russland vise sin militære styrke gjennom øvelsen for å avskrekke NATO og forebygge NATOs allsidige inneslutning ved å bryte gjennom blokaden i Midtøsten, og virkeliggjøre mesterlig strategisk finesse.

Iran, som har vært sanksjonert av USA og motarbeidet av visse land i Midt-Østen i svært lang tid, trenger også Russlands hjelp. Som et stort land i Midtøsten pleide Teheran å være Amerikas viktigste allierte i regionen. Men de bilaterale forbindelsene falt sammen etter at Pahlavi-dynastiet ble styrtet og nådde et til et frysepunkt etter at det amerikanske militæret myrdet Irans fremste militære leder Soleimani. Dagens Teheran er Washingtons erkerival i Midtøsten.

Geopolitikkens verste synd

Beruset av sine egne forestillinger om å være den suverene hegemonen i verden har USAs ledere begått geopolitikkens verste synd. Gjennom å føre økonomisk krig og trusselpolitikk med flere av sine verste rivaler samtidig har de fått disse rivalene til å forene seg militært og økonomisk mot USA.

Dette er svært tydelig når det gjelder Russland og Kina, som jo var erkerivaler, men som nå på grunn av USAs aggressive politikk har blitt tvunget til å finne sammen i et stadig tettere, økonomisk, handelsmessig, industrielt og militært samarbeid.

Les: Militærallianse mellom Russland og Kina?

Men nå gjelder det altså også forholdet mellom Russland og Iran. Det britiske imperiet drev som kjent Det store spillet på 1800-tallet for å hindre Russland adgang til Indiahavet. Men nå har altså USAs arrogante politikk tvunget Iran og Russland til å søke sammen og Russland har oppnådd det som Det britiske imperiet søkte å unngå.

Det gikk rykter om at også India hadde sluttet seg til den iransk-russiske marineøvelsen i Indiahavet. Det ville i så fall ha forsterket den russiske posisjonen ytterligere og svekket USAs muligheter til å slå en kile mellom Russland og India. Disse ryktene blir imidlertid kraftig tilbakevist i New Dehli. Derimot sier kilder i Teheran at den kinesiske marinen deltok i øvelsen, en øvelse som var absolutt uten sidestykke. Talsmann for det kinesiske forsvarsdepartementet Wu Qian sa at «Øvelsen vil forsterke samhandling og samarbeidet mellom marinestyrkene til de tre landa.»

Etter dette bør strategene i Pentagon definitivt tenke seg om både to og tre ganger før de setter i gang noe militært eventyr mot Iran. Times of Israel kaller det «et nytt maritimt triangel» og «en militærøvelse uten sidestykke». Og kyllinghaukene og skrivebordskrigerne til Joe Biden har absolutt fått noe å bryne seg på.

Forrige artikkelTyskland forbereder strømrasjonering som norm
Neste artikkelBlir det fiskekrig mellom Norge og EU?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).