Militærallianse mellom Russland og Kina?

0
Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov og Kinas utenriksminister Wang Yi. / Shutterstock

Amerikanske generalers mareritt i ferd med å bli virkelighet.

4. februar 2021 foregikk det en telefonsamtale mellom Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov og Kinas utenriksminister Wang Yi som vanskelig kan overvurderes. Meldinga i det offisielle kinesiske nyhetsbyrået er like knapp som nyheten er epokegjørende. «Wang Yi ser ingen begrensninger i den strategiske koordineringa mellom Kina og Russland,» siterer Xinhua.

Som så ofte før i kinesisk sammenheng, er dette kode, og i dette tilfellet betyr koden i klartekst: Kina er klart for å inngå en strategisk militærallianse med Russland. Dette er alle amerikanske generalers aller verste mareritt.

Helt nytt er ikke dette. Det har vært diskutert bak lukkede dører i Moskva og Beijing siden 2016, og vi har omtalt konturene av en slik allianse tdiligere. I 2018 skrev vi:

«Kinas forsvarsminister Wei Feghe har besøkt Moskva for som han sa: «Vi er kommet for å vise USA hvor nære bånd det er mellom Russlands og Kinas væpnede styrker.»

Dette er første gang de to landene i så klare ordelag erklærer seg som militært allierte.»

Men gjennom samtalen mellom Wang og Lavrov er dette løftet helt til topps, og vi ser konturene av en virkelig militærallianse. Russlands president Vladimir Putin var også ganske klar på dette i en tale 22. oktober 2020 i Novo-Ogaryovo. Kineserne reagerte uvanlig varmt på dette utspillet, skrev det russiske nyhetsbyrået Tass.

«Russisk-kinesiske forhold har nådd et enestående høyt nivå. Vi behandler hverandre med stor tillit, vi har utviklet sterke, stabile og, viktigst, effektive samarbeidsbånd på alle områder,» sa Putin.

Begge land har mye å vinne på en militærallianse, mener nettavisa Russtrat.ru:

«Kinas interesse for denne alliansen er tredelt.

For det første er det Russlands strategiske kjernefysiske paraply. Mot Kina alene kan USA gå til en atomkrig (for eksempel begrenset til taktiske stridshoder), om enn veldig teoretisk, men det kan gå. Men dersom Kina er i allianse med Russland – vil det definitivt ikke gå.

For det andre, etter å ha mottatt en garanti for ryggdekning, kan Beijing konsentrere hæren sin på en ganske smal «østlig» sektor av en potensiell front, og derved garantere en avgjørende overlegenhet i styrker og militærutstyr der.

For det tredje vil en slik traktat ikke bare frigjøre Kinas hender i «Taiwan-spørsmålet», men vil også bety uoffisiell anerkjennelse fra Russland av retten til å avgjøre dette «spørsmålet» etter eget skjønn.

Hva kan Russlands interesse være for en slik allianse?

Først og fremst vil signeringen av en slik avtale automatisk tvinge Kina til å ta en mer aktiv og tydelig pro-russisk holdning til mange internasjonale spørsmål som er viktige for Russland. Det gjelder både Krim og sanksjoner, samt at Kina kan støtte den russiske økonomien med finansiering og industrien med teknologi.»

En formell militærallianse vil også sikre at Russland og Kina koordinerer sine interesser og initiativer i Sentral-Asia, slik at de forsterker hverandre. Russland har sine strategiske initiativer gjennom Eastern Economic Forum (EEF) og Kina har BRI eller «silkeveibeltet».

Les: Imens i Vladivostok

Det lå ikke i kortene at Russland og Kina skulle bli militære allierte. Så seint som i 1969 var det som kjent en kortvarig grensekrig mellom dem, og det har vært mye skepsis og negative holdninger på begge sider. Men USAs ledelse har begått omtrent alle feil det er mulig å begå i det geopolitiske spillet overfor sine to rivaler. Ved å true dem begge og sanksjonere dem begge, har Washington tvunget Russland og Kina til å legge vekk gammel agg og forene seg for å slå tilbake en felles fiende. Det må kunne kalles «godt jobba»!»

Observatører mener at en formell militærallianse mellom de to stormaktene kan komme til å bli undertegnet alt i 2022.

Forrige artikkelMinner fra en svunnen tid: Krysset-streiken
Neste artikkelAtlantic Council publiserer anonym oppfordring til regimeskifte i Kina
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).