oss 100 kroner!
I kommentaren på NRK Ytring, «Er Senterpartiet det nye Arbeiderpartiet?», hevder politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam, 13.01.2021 noe som faktisk er helt feil. Må være en unødig feil. Det er ingen grunn til å la en sånn feil bli forbigått i stillhet. Uvesentlig er den heller ikke.
Det er grunn til å trekke fram noen synspunkter på den voldsomme høyrepolitikken til Ap fra mars år 2000, og som fortsetter i dag, med daværende stabssjef som partileder. Uten bakkekontakt med velgerne er oppsummeringa av noen da. Og i dag…?
Av Ove Bengt Berg.
Takvam skriver:
«Ved forrige korsvei, etter valget i 2001, var det mulig for partiet å skifte både leder og politisk kurs.
Stoltenberg kom inn, og partiet gikk til venstre i et historisk rødgrønt samarbeid i 2005.»
Det er en utrolig beskrivelse, her er knapt noe riktig, verken konkret eller i sammenheng. Ekstra merkelig fordi Takvam sjøl forteller om striden mellom Jagland og Stoltenberg i en NRK.no-artikkel 30.09.2016.
«…Etter valget i 2001, var det mulig for partiet å skifte […] leder».
Feil:
Thorbjørn Jagland satt som partileder fra 1992-2002. I februar 2000 blei Jagland etter aktivt internt politisk arbeid tilsidesatt og Stoltenberg blei fra da av parlamentarisk leder og partiets statsministerkandidat. Som partileder var Jagland politisk styrt av Gro Harlem Brundtland den tida hun var statsminister til 1996, og politisk styrt av Stoltenberg fra februar 2000 til han gikk av som leder i 2002. Og fortsatt helt fram til i dag. Jagland blei som Reiulf Steen tidligere forvist og sendt ut av landet til andre oppdrag.
Takvam tar fullstendig feil om at det etter 2001 blei skifta noen leder.
Takvam skriver om at «etter valget i 2001, var det» også «mulig for partiet å skifte … politisk kurs». Kursskiftet begrunner Takvam med at «Stoltenberg kom inn, og partiet gikk til venstre … i 2005». Dette er også fullstendig feil. Stoltenberg «kom inn», men det var allerede i mars 2000!
Heller ikke skifta Ap politisk politisk kurs. Hvis han ikke vil kalle det «venstre» at Ap ville samarbeide med andre partier i regjering. Noen grunnleggende politisk endring fra Stoltenberg I blei det ikke. Alle reformene fra Stoltenberg I fra mars 2000 til oktober 2001 blei beholdt etter 2005. Pensjonsnedskjæringene blei gjennomført med 20 prosent uten å lykkes helt med å få fjerna de offentlige pensjonsordningenes nivå, og den merkelige kommunal/statlige organisasjonen NAV med 52 prosent sosialarbeidere styrt av 400 kommuner, blei skapt.
Stoltenberg-regjeringa fra mars 2000 og i 19 måneder: «Den beste høyregjering Norge har hatt»
Denne første Stoltenberg-regjeringa i disse 19 månedene før det Takvam fullstendig feil omtaler som «kom inn» etter valget i 2001, blir av Morgenbladet omtalt som «den mest handlekraftige regjeringen i moderne tid». I løpet av ett år og sju måneder satte Stoltenberg i gang en sjeldent omfattende og offensiv høyredreining. Lars Kolbeinstvedt i Civita kaller denne regjeringa for «den beste høyreregjeringa Norge har hatt» i Morgenbladet-artikkelen «[Stoltenberg] og «Armani»-demokratene endret Norge for godt». «En avpolitisering preget av teknokratisk tankegang og neddemping av den politiske styringen», kalte forbundsleder Jan Davidsen i Fagforbundet Stoltenbergs regjeringstid to måneder etter dens avgang.
Det endte med nederlag og 24,3 prosent oppslutning, det hittil dårligste etter krigen ved stortingsvalg.
Om høyrepolitikken til Ap mars 2000 til oktober 2001
Statoil og Telenor blei delprivatisert og børsnotert, handlingsregelen for bruk av oljepenger vedtatt, det blei momsreform (på tjenester også), domstolsreform, og reformer i militæret. Sjukehusreform ved at ansvaret for sjukehusene blei overført fra fylkene til sjølstendige foretak (overadministrerte med topplønninger) styrt —innimellom — av staten. Videre kvalitetsreform av universiteter og høgskoler og pensjonskommisjonen nedsatt — den som reduserte pensjonene. Norsk Medisinaldepot blei av Stoltenberg i 2001 solgt til det tyske private selskapet Clesio AG. Stoltenberg sjøl kaller alle disse tiltaka som gjort av kjærlighet til statens betydning og fornuftig sosialdemokrati. Ved valget i 2001 som ga 24,3 prosent, «følte vi at vi hadde tapt», sa Stoltenberg til Morgenbladet i fjor. Jagland kritiserte Stoltenberg ved å si at Ap ikke kunne gå til valg med forslag om å redusere sjukelønnsordninga. (Den er fortsatt ikke redusert. Verken Stoltenberg eller Høyre har fått det til — foreløpig).
Aps feil etter «katastrofen» i 2001: «Mister kontakten med egne velgere».
Stabssjefen for den tapte folkekontakten er i dag partileder
Aslak Bonde skriver i Morgenbladet 02.04.20:
Historien om Stoltenberg I-regjeringen er nemlig også en fortelling om hvordan en partiledelse i stor grad mister kontakten med sine egne velgere og gir fra seg nesten en tredjedel av dem på bare halvannet år. I vår tid er det ikke så oppsiktsvekkende at et partis oppslutning faller fra 35 prosent til 24,3 prosents fra et valg til det neste, men for 20 år siden ble det sett på som tidenes politiske katastrofe. Arbeiderpartiet var blitt svekket over flere tiår, men det var først i 2001 det var grunnlag for å stille spørsmålet om Ap ville forbli det fremste styringspartiet.
Stabssjef for Stoltenberg I-regjeringa var Jonas Gahr Støre.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
