– Store kriser kan endre demokratiet for alltid

15

Hvis vi sover i timen og stoler på at det ordner seg, sitter vi fort igjen med svarteper hvor vi taper både frihet og sikkerhet. Dette skriver Stian Antonsen, Kristine Størkersen, Torgeir K. Haavik og Gudveig Gjøsund, sikkerhetsforskere ved NTNU Samfunnsforskning i en kronikk på Trønderdebatt. De skriver blant annet:

En viktig del av den offentlige diskusjonen om risiko i etterkant av koronapandemien må ikke bare handle om samfunnets evne til å ivareta konkrete beredskapsoppgaver, men også vår evne til å bevare de demokratiske rammene for samfunnsutviklingen.

Forholdet mellom den normalsituasjonen vi kjenner og unntakstilstanden vi er inne i, er et tema som har vært diskutert i mange av de utallige kronikkene som har blitt skrevet om pandemien. Våre utmerkede forskerkolleger ved Universitetet i Stavanger stilte for eksempel allerede i april 2020 spørsmålet «Er det som før korona var udemokratiske virkemidler, i dag blitt legitime tiltak?», og oppfordret den såkalte Koronakommisjonen til å inkludere dette spørsmålet i sine vurderinger. Spørsmålet impliserer en viss bekymring for at koronakrisen kan skape endringer i det norske demokratiet, en bekymring vi deler.

Et trumfkort for å endre spillereglene

Forskerne skriver at de reiser dette spørsmålet fordi hensynet til sikkerhet fort kan bli et trumfkort på lang sikt for å endre spillereglene og under grave demokratiet på permanent basis:

Spørsmålet er viktig fordi hensynet til innbyggeres og nasjonens sikkerhet fort blir et trumfkort for å innføre og legitimere endringer i de demokratiske spillereglene og statens handlingsrom overfor innbyggerne. I forskningen om sikkerhet betegnes dette som «sikkerhetisering» – gjennom å definere noe som en trussel mot sikkerheten vil man lettere få gehør for gjennomgripende endringer i demokratiske rettigheter, begrunnet i hensynet til vårt felles beste. Et vanlig brukt eksempel på dette, er lovgivningen som ble innført i USA rett i etterkant av terrorangrepene 11. september.

Gjennom den såkalte «Patriot Act» fikk sikkerhetsmyndighetene blant annet et klart utvidet handlingsrom for å overvåke kommunikasjon, ransake private hjem og å anholde immigranter på ubestemt tid, med det formål å beskytte nasjonen mot terror. Poenget her er ikke det faktum at en slik lovgivning ble innført i «kampens hete», poenget er at den aldri egentlig ble opphevet etter at støvet hadde lagt seg.

Det er denne typen uthuling av demokratiske prinsipper som gjør at forholdet mellom unntakstilstand og normalsituasjon er noe mer enn at vi beveger oss mellom rødt, gult og grønt risikonivå. Det handler også om at vi i en unntakstilstand gir fra oss noen av våre grunnleggende individuelle rettigheter, av hensyn til det felles beste.

Hvordan er vår evne til å bevare demokratiet?

Hvis vi sover i timen og ikke forsvarer demokratiet når det trues, kan vi fort risikere å sitte igjen med svarteper og tape både frihet og sikkerhet, skriver de fire forskerne. Dette er en indirekte referanse til Benjamin Franklin som sa at:

«De som gir opp grunnleggende frihet for å kjøpe seg litt kortvarig sikkerhet, fortjener verken frihet eller sikkerhet.»

Og forskerne konkluderer slik:

Dramatisk risiko for pandemi og terror er langt lettere å skrive nyhetssaker og lage skrekkfilmer om, enn den mer saktegående risikoen som ligger i at et demokratisk samfunn gradvis kan miste seg selv gjennom uthuling av sine grunnleggende verdier.

Det betyr ikke at denne risikoen er noe mindre viktig for det norske samfunnet. Både befolkningens sikkerhet og våre demokratiske grunnprinsipper er viktige verdier som må beskyttes i den langsiktige samfunnsutviklingen. Vi mener derfor at en viktig del av den offentlige diskusjonen om risiko i etterkant av koronapandemien ikke bare bør handle om samfunnets evne til å ivareta konkrete beredskapsoppgaver, men også vår evne til å bevare de demokratiske rammene for samfunnsutviklingen.

Kommentar

De fire forskerne rykker ut til forsvar for demokratiet på en måte som ingen av de etablerte politiske partiene og ingen av de kjente partilederne gjør. Vi har vært styrt av unntakslover i snart et år og blitt offer for det ene opportunistiske og vilkårlige «tiltaket» etter det andre. En serie sentrale paragrafer i Grunnloven er satt til side. Det gjelder organisasjonsfriheten, forsamlingsfriheten, bevegelsesfriheten, den personlige friheten, samt også viktige menneskerettigheter. Gjennom å spille på frykt har regjeringa lykkes i å få et flertall av befolkninga til å godta dette.

Det er i slike tider vi trenger politiske ledere som våger å gå mot strømmen, som våger å slåss for de grunnleggende demokratiske rettighetene og frihetene som våre forfedre sloss for på Eidsvoll i 1814 eller under den tyske okkupasjonen 1940–45.

Slike ledere har vi tydeligvis ikke i dag. Ikke en gang forslaget om å innføre en lov om portforbud for første gang siden Reichskommisar Terbovens dager har lokket fram en eneste forsvarer av frihet og demokrati ut på barrikadene fra de store partiene.

Høringsfristen for lovforslaget går ut i dag 31. januar 2021, og som det framgår av lista over høringssvar er det ingen av stortingspartiene som har svart. Det mest oppløftende er at Landsorganisasjonen i Norge tar klart avstand fra forslaget.

Det eneste punktet der forskerne er for optimistiske er der det kan se ut som om de tror at vi kommer tilbake til normalen uten å slåss for det. Det gjør vi neppe. Myndighetene både i Norge og i svært mange andre land har vist tydelig at de er så begeistret over å styre via dekret at de kommer til å fortsette med det til mange nok folk reiser seg mot dem og forlanger demokratiet tilbake – og med det også kontrollen over våre egne liv.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for Slangen Slangen says:

    Dei siste setningane ovanfor er dei viktige. Samfunnet er endra, og livet vil ikkje bli som før. Slik er det med alle angrepskrigar, no med biovåpen. Det mentale landskapet blir skipla.

  2. Det går så det griner for psykopatene, ydmykelsen og fornedringen av folk kjenner ingen grenser, nå er det 4 masker på en gang og PCR test langt opp i hekken som gjelder.

    Folket svarer med å klappe og etterlyser PCR tester på 25 cm som også vibrerer.

    dhhhsfhfs

    Game Stopp gjengen derimot har skjønt hvordan de skal ta ut ultramilliardærene, straks de shorter for å slakte et selskap så kjøper småsparerne seg opp i selskapet og tapper milliardærene for penger isteden.

    Ben Bernanke, Janet Jellen og Larry Fink er bare noen av de som skal ha tapt enorme summer på det som skulle være like lett som å stjele godteri fra barn.

  3. It’s unclear if you can even contract COVID through your behind, but many officials from the WHO and the CDC are backing the measure “just because it will be fun to see if anyone goes along with it.”

  4. Dette vert kanskhe litt mykje repetisjon av 11. sptember-debatten i USA? Den gongen hadde dei ein administrasjon som målmedvite utnytta stemninga for å banka gjennom eit overvakingssamfunn.

    Dei tiltaka som har har vorte sette i verk har for vårt land sitt vedkomande vore førespegla i Smittevernlova:

    Bak denne lova ligg lang historisk presedens for korleis epidemiar har vore takla, nasjonalt og (ikkje minst) internasjonalt.

    Det som er grunn til å stilla spørsmål ved, er kvifor me no, eitt år etter at det heile starta, framleis har nedstengingar og smitte laus i samfunnet. Den umiddelbare årsaka er at regjeringa har halde grensene opne for importsmitte. Spørsmålet er om smittevernlova då ikkje vert brukt i strid med intensjonen? Meininga er vel at folk gjennom å fylgja retningslinjer og smitteverntiltak skal ha ein reell sjanse til å verta fri smitten? Dette høvet har regjeringa teke frå oss ved kontinuerleg å importera ny smitte. Eg skulle gjerne ha sett ei juridisk vurdering av om det ikkje må vera ein viss indre samanheng i smittevernpolitikken for at regjeringa skal ha heimel til å føreta dei ekstraordinære inngrepa i vanleg personleg fridom og menneskerettar som ligg inne i Smittevernlova. Har regjeringa fullmakt til å påleggja folk ikkje å samlast i store grupper, stengja butikkar og så vidare som vern mot smitte som regjeringa ikkje ynskjer å hindra at kjem inn i landet?

  5. “Honestly, if we told people to jump up and down and pretend they are kangaroos to fight COVID, they’d probably do it,” said Dr. Fauci, chuckling. “Or if we told them to close their businesses and lock themselves in their houses for a year to stay safe.” :joy:

  6. Det er ikke en seriøs nettside.

  7. Denne artikkelen er en av de aller viktigste artiklene jeg har sett, de årene jeg har vært på Steigan.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

7 flere kommentarer

Deltakere