«R-tallet» er ren gjetning

0
Illustrasjon: Shutterstock

Terje Sørensen, pensjonert advokat, lektor, translatør.

Den medfølgende og av meg lett Photoshop-bearbeidede illustrasjonen fra Dagsavisen for 6.1.2021 (merket «Illustr. A») er bare ett eksempel som viser hvordan hovedstrømsmedier – bevisst eller grunnet manglende viten – blander fakta med sant og usant, eller i det minste med uklarheter, for å skape blest, øke klikk-frekvensen og disse medienes og skribentenes omdømme.

Det er nok riktig at det i «forrige uke» ble meldt om 3.740 koronatilfeller i Norge, og at det innebærer en økning på 16 prosent fra uken før. Disse tallene har gått opp og ned i jevn og ujevn takt siden slutten av sommeren – se min medfølgende og egenprodusert graf basert på Folkehelseinstituttets (FHI) sine tall i «Ukerapporter om koronavirus og covid-19», (merket «Illustr. B»).

Men de viktige tallene for a) prosentandelen for positivt testede, b) antall innlagte, c) antall intensivbehandlede og d) antallet respiratorbehandlede har siden julen gjennomsnittlig gått ned! Jeg viser her til VGs statistikk, og de av meg egenproduserte grafer basert på nevnte statistikk (merket «Illustr. C») (De blå kurvene viser selve tallene, de røde viser sju-døgns glidende gjennomsnitt).

Da må myndighetene gripe til de få andre redningsplankene som finnes for å holde hysteriet i gang. Én slik redningsplanke er det såkalte «R-tallet», som ifølge illustrasjon A har økt fra 1,0 til 1,4. R = Reproduksjon, altså hvor mange andre én person kan smitte.

Men «R» er på langt nær noe sikkert eller lett tall å fastslå.

Ifølge FHI sin nettside «Koronavirus-modellering ved FHI»,  https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/koronavirus-modellering/#siste-rapport, utarbeides R-tallet ved modellberegninger.

Jeg siterer ordrett fra første avsnitt under overskriften «Stor usikkerhet»:

«Siden koronavirus er et nytt virus, er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til sykdomsforløpet, og hvor stor andel av de smittede personene som krever innleggelse og behandling på sykehus. Følgelig er det store usikkerhetsmomenter knyttet til modellens prediksjoner [min utheving]. Vi håndterer dette i noen grad [min utheving] ved å gjøre stokastiske simuleringer».

«STOKASTISKE»!!!???, hva er det tenkte jeg og googlet. Wikipedia svarte, [uthevinger nedenfor er gjort av meg]:

«Stokastisitet (fra gresk […] στόχος [stochos] = «gjetning») og fra gammelgresk στοχαστικὴ τέχνη [stochastikē technē], latinsk ars conjectandi = «gjettekunst») er den egenskap et system (eller en prosess eller en modell) har hvis dets nøyaktige tilstander på senere tidspunkt er uforutsigbare. En hendelse betegnes som stokastisk hvis den inntreffer med en kjent eller estimerbar hyppighet eller sannsynlighet, men uten at man kan forutsi når den inntreffer. Statistisk sagt har stokastiske prosesser en sannsynlighetsfordeling».

Konklusjonen sammendratt ut fra det FHI forteller om R-tallet, må etter min mening være at det for fastsettelsen av R-tallet a) er store usikkerhetsmomenter som b) FHI i noen grad håndterer ved å gjettesimulere!

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.