oss 100 kroner!
UNICEF, FNs barnefond, advarer om at rundt 10,4 millioner barn – alle i land på det afrikanske kontinentet med unntak av Jemen – står overfor alvorlig matusikkerhet og underernæring det kommende året. De berørte nasjonene inkluderer Den demokratiske republikken Kongo (DRC), nordøstlige Nigeria, Midt-Sahel-nasjonene og Sør-Sudan. Dette skriver UNICEF på sine nettsider.
For land som vakler etter konsekvensene av konflikter, katastrofer og klimaendringer, har COVID-19 gjort en ernæringskrise til en overhengende katastrofe,» sa Henrietta Fore, UNICEFs administrerende direktør. “Familier som allerede sliter med å mate barna og seg sjøl, er nå på randen av hungersnød. Vi kan ikke la dem bli de glemte ofrene i 2020,» la hun til.
I Den demokratiske republikken Kongo vil anslagsvis 3,3 millioner barn under fem lide av akutt underernæring i 2021, inkludert minst 1 million med alvorlig akutt underernæring. Disse alarmerende tallene skyldes pågående usikkerhet, de sosioøkonomiske konsekvensene av COVID-19-pandemien, og begrenset tilgang til viktige tjenester for sårbare barn og familier.
I det nordøstlige Nigeria regner man med at mer enn 800 000 barn vil lide av akutt underernæring i 2021, inkludert nesten 300.000 med alvorlig akutt underernæring med overhengende fare for å dø. Nordvest i landet er ernæringssituasjonen enda mer alvorlig. Kebbi-staten opplever en kronisk underernæring på 66 prosent, mer enn 20 prosent høyere enn Borno-staten i nordøst. I Sokoto-staten, også i Nigerias nordvest, lider nærmere 18 prosent av barna av matmangel og 6,5 prosent lider av alvorlig matmangel.
I Sør-Sudan varsler en rapport som ble publisert i desember 2020 en ytterligere forverring av matsikkerheten. Man regner med at 7,3 millioner mennesker – 60 prosent av befolkningen – ventes å møte alvorlig akutt matusikkerhet i 2021. Anslagsvis 1,4 millioner barn kommer til å lide av akutt underernæring i 2021, det høyeste siden 2013.
I de sentrale Sahel-landene Burkina Faso, Mali og Niger vil anslagsvis 5,4 millioner mennesker komme til å slite for å dekke sine daglige behov for mat i løpet av den neste magre sesongen. Akutt matusikkerhet har økt med 167 prosent i Burkina Faso, 34 prosent i Mali og 39 prosent i Niger, sammenlignet med et fem års gjennomsnitt. Antall barn som lider av akutt underernæring, kan øke med 21 prosent. Dette vil bringe det totale antallet underernærte barn i de tre landene til svimlende 2,9 millioner, inkludert 890.000 barn som lider av alvorlig akutt underernæring.
I Jemen lider over 2 millioner barn under fem år av akutt underernæring, inkludert nesten 358.000 med alvorlig underernæring – et antall som man regner med vil øke. I 133 distrikter i Sør-Jemen, hvor det bor 1,4 millioner barn under fem år, viser den nylige analysen en økning på nær 10 prosent hos barn med akutt underernæring mellom januar og oktober 2020. Dette inkluderer en økning på mer enn 15 prosent – nesten 100.000 barn – i tilfeller av alvorlig akutt underernæring. En lignende analyse gjøres for Nord-Jemen, og man frykter alarmerende konsekvenser.
Nedstengninga av samfunnet med stans i livsviktige forsyninger, sammenbrudd i primærhelsetjeneste, omfattende mangel på medisiner og vanlig legebehandling vil ramme de fattige landene i mye større grad enn sjukdommen, og det vil ha konsekvenser i mange år framover.
Koronatiltakene har kostet 11.000 milliarder dollar og de framtidige tapene vil bli 10.000 milliarder dollar. De vil drive minst 100 millioner ut i ekstrem fattigdom og hundrevis av millioner ut i arbeidsløshet. Lockdown har ført til at behandlinga av sjukdommer som tuberkulose, malaria og HIV har stanset opp, noe som vil føre til mer enn én million døde i 2020–2021. Stengte skoler har rammet 1,6 milliarder barn og skadevirkningene vil følge dem i årevis framover. Dette er blant oppsummeringene til Global Preparedness Monitoring Board (GPMB) kommer med i rapporten A World in Disorder.
De skriver videre:
«Avbrutt tilgang til HIV-, tuberkulose- og malariabehandling truer med å forårsake mer enn en million dødsfall bare i 2020-2021. COVID-19-pandemien har hatt viktige psykiske helse og psykososiale effekter på befolkningen. Forstyrrelser i helsetjenester og matmangel kan føre til til hundretusenvis av barnedødsfall i tillegg til titusenvis av morsdødsfall i 2020. Det rapporteres også om omfattende mangler i tjenestene for ikke-overførbare sykdommer, inkludert hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes og kreftbehandling, spesielt i lavinntektsland.» (s. 14)
