oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
I 2005 holdt det på å gå helt galt med den viktige hjemfallsordningen for norske kraftverk som bestemmer at private kraftverk skal «hjemfalle» det offentlige etter 60 år. Ordningen var angivelig i strid med EØS-avtalen, ifølge EU og den norske regjeringen (Bondevik II) – til tross for at Brundtland-regjeringen i 1992 uttrykkelig hadde slått fast at EFTA-avtalen bestemte at «Statens rett til hjemfall berøres [—] ikke av EØS-avtalen».
Likevel ble det politisk spetakkel i flere år før det i 2008 – til daværende energiministers store overraskelse (Enoksen, Sp) – viste det seg at EU faktisk godtok en form for hjemfallsordning som ble kalt «konsolideringsmodellen». Den styrket faktisk det offentlige eierskapet til kraftressursene, ettersom også private anlegg som var bygd ut før energiloven ble vedtatt i 1909, skulle hjemfalle. Men Bondevik II hadde forberedt og Stoltenberg II vedtatt at privat kapital skulle kunne eie tredjeparten av et kraftverk. – Særlig to store private bedrifter har i dag interesser i vannkraft, nemlig Hydro og Elkem.
Så til saken: Hydro demte på begynnelsen av 1960-tallet ned en mil av Valldalen i Røldal der det lå 18 setrer. Kraftverket produserer i dag, sammen med andre kraftverk i Røldal-Suldal, 3.1 TWh, med muligheter til oppgraderinger. Krafta fra Røldal-Suldalanleggene blir delvis brukt til aluminiumsproduksjon på Karmøy, og delvis solgt på kraftbørsen NORD POOL. Hydro tjener 1.5 milliarder årlig på krafta – kommunene får de generelle verdiene fra krafta, 50 mill. årlig til hver av dem, konsesjonskraft og etterbetalt kommuneskatt. Utbyggingen skjedde på et tidspunkt da miljøkravene var ubetydelige (mange elver er helt eller nesten tørrlagte, villreinområdene er berørt, enorme endringer i vannstand, også i Røldalsvatnet).
Det er nå gått 60 år fra utbyggingen, og kraftverket knyttet til Valldalen skal hjemfalle til det offentlige. Men Hydro er interessert i å beholde kontrollen, og har derfor foreslått en reorganisering som innebærer at Lyse Energi (Stavanger) i stedet for Røldal-Suldal Kraft skal overta anlegget. Hydro skal eie fjerdeparten, men ellers styre produksjonen fra sin driftssentral på Rjukan. Det er både ønskelig og nødvendig fra en lokal synsvinkel med en ny konsesjon for å få til juridiske, økonomiske og miljømessige endringer. – Stortinget skal behandle saken den 18. februar.
Spørsmålet nå blir hvordan denne konsesjonen skal utformes. Interessene spriker og formannen i saken (Liv Kari Eskeland, H, Stord) har ennå ikke lagt fram komiteens innstilling. Utgangspunktet for de lokale interessene er at den nåværende tidsavgrensa konsesjonen må omgjøres til en evigvarende konsesjon. En ny konsesjon er som nevnt en forutsetning for at det skal kunne vedtas nye konsesjonsvilkår.
De lokale interessene i Ullensvang og Suldal kommuner frykter at nåværende konsesjon vil bidra til å blokkere for fornuftige endringer når det gjelder tvilsomme miljøforhold fra 60-tallet; at dårlig kompensasjon til de 200 grunneierne forblir uendret og at de lokale inntektene fra kraftproduksjonen – etter hvert – vil kunne vil kunne glippe for vertskommunene, slik tendensen er i dag for andre kraftverk.
Et av de sentrale kravene det er uenighet om, er spørsmålet om Lyse/Hydro bør opprette et «næringsfond» for utviklingen av lokale interesser i Røldal/Suldal. – Saken dreier seg altså om klassiske økonomiske og juridiske interesser der vertskommunene risikerer å bli taperen. Privatiseringen av kraftverkene er stadig oppe og vaker i Høyre og Frp – det samme er norsk EU-medlemskap.
Jeg kommer tilbake til denne saken når stortingsbehandlingen nærmer seg. Egentlig er ikke dette en lokal sak i Ullensvang og Sirdal, men en sak med generelle perspektiver som etter hvert kan få betydning i alle kraftkommuner.
