Lureri i Valldalen?

5
Valdalen i Røldal, Ullensvang kommune, Vestland fylkeskommune
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

I 2005 holdt det på å gå helt galt med den viktige hjemfallsordningen for norske kraftverk som bestemmer at private kraftverk skal «hjemfalle» det offentlige etter 60 år. Ordningen var angivelig i strid med EØS-avtalen, ifølge EU og den norske regjeringen (Bondevik II) – til tross for at Brundtland-regjeringen i 1992 uttrykkelig hadde slått fast at EFTA-avtalen bestemte at «Statens rett til hjemfall berøres [—] ikke av EØS-avtalen».

Likevel ble det politisk spetakkel i flere år før det i 2008 – til daværende energiministers store overraskelse (Enoksen, Sp) – viste det seg at EU faktisk godtok en form for hjemfallsordning som ble kalt «konsolideringsmodellen». Den styrket faktisk det offentlige eierskapet til kraftressursene, ettersom også private anlegg som var bygd ut før energiloven ble vedtatt i 1909, skulle hjemfalle. Men Bondevik II hadde forberedt og Stoltenberg II vedtatt at privat kapital skulle kunne eie tredjeparten av et kraftverk. – Særlig to store private bedrifter har i dag interesser i vannkraft, nemlig Hydro og Elkem.

Så til saken: Hydro demte på begynnelsen av 1960-tallet ned en mil av Valldalen i Røldal der det lå 18 setrer. Kraftverket produserer i dag, sammen med andre kraftverk i Røldal-Suldal, 3.1 TWh, med muligheter til oppgraderinger. Krafta fra Røldal-Suldalanleggene blir delvis brukt til aluminiumsproduksjon på Karmøy, og delvis solgt på kraftbørsen NORD POOL. Hydro tjener 1.5 milliarder årlig på krafta – kommunene får de generelle verdiene fra krafta, 50 mill. årlig til hver av dem, konsesjonskraft og etterbetalt kommuneskatt. Utbyggingen skjedde på et tidspunkt da miljøkravene var ubetydelige (mange elver er helt eller nesten tørrlagte, villreinområdene er berørt, enorme endringer i vannstand, også i Røldalsvatnet).

Det er nå gått 60 år fra utbyggingen, og kraftverket knyttet til Valldalen skal hjemfalle til det offentlige. Men Hydro er interessert i å beholde kontrollen, og har derfor foreslått en reorganisering som innebærer at Lyse Energi (Stavanger) i stedet for Røldal-Suldal Kraft skal overta anlegget. Hydro skal eie fjerdeparten, men ellers styre produksjonen fra sin driftssentral på Rjukan. Det er både ønskelig og nødvendig fra en lokal synsvinkel med en ny konsesjon for å få til juridiske, økonomiske og miljømessige endringer. – Stortinget skal behandle saken den 18. februar.

Spørsmålet nå blir hvordan denne konsesjonen skal utformes. Interessene spriker og formannen i saken (Liv Kari Eskeland, H, Stord) har ennå ikke lagt fram komiteens innstilling. Utgangspunktet for de lokale interessene er at den nåværende tidsavgrensa konsesjonen må omgjøres til en evigvarende konsesjon. En ny konsesjon er som nevnt en forutsetning for at det skal kunne vedtas nye konsesjonsvilkår.

De lokale interessene i Ullensvang og Suldal kommuner frykter at nåværende konsesjon vil bidra til å blokkere for fornuftige endringer når det gjelder tvilsomme miljøforhold fra 60-tallet; at dårlig kompensasjon til de 200 grunneierne forblir uendret og at de lokale inntektene fra kraftproduksjonen – etter hvert – vil kunne vil kunne glippe for vertskommunene, slik tendensen er i dag for andre kraftverk.

Et av de sentrale kravene det er uenighet om, er spørsmålet om Lyse/Hydro bør opprette et «næringsfond» for utviklingen av lokale interesser i Røldal/Suldal. – Saken dreier seg altså om klassiske økonomiske og juridiske interesser der vertskommunene risikerer å bli taperen. Privatiseringen av kraftverkene er stadig oppe og vaker i Høyre og Frp – det samme er norsk EU-medlemskap.

Jeg kommer tilbake til denne saken når stortingsbehandlingen nærmer seg. Egentlig er ikke dette en lokal sak i Ullensvang og Sirdal, men en sak med generelle perspektiver som etter hvert kan få betydning i alle kraftkommuner.

Krav til ny konsesjon (video)

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for Slangen Slangen says:

    Korriger bildetekst, ikkje Møre og Romsdal.

  2. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Faren min jobbet på anlegget i Valldalen. Han var tre uker borte og ei lang helg hjemme. Om sommeren fikk vi komme på besøk. Vi leide en av seterhyttene som skulle demmes opp, og det syntes jeg, som fire-åring, ikke var til å fatte. Tenk å drukne en hel dal - og den var vakker også, sa mora mi.
    Eller husker jeg at vi måtte gjemme oss bak sengebenken da de sprengte, og at en gang at hele seterbua var full av pappas arbeidskamerater. De ga meg sjokolade og så snakket de veldig høyt.
    Sjølin’ lært seg å tilberede pinnekjøtt mens han var der, og det ble vår faste nyttårs-middag.

    Det er en veldig dårlig løsning. Da er det bedre at hver av innbyggerne får penger direkte. Så slipper vi ha noen til å styre det. Slikt har betyning når en må importere alt en må ha av arbeidskraft.

  3. Har vært der og sett og enig i at Røldal-Suldal utbygginga ikke er den mest skånsomme gjort i Norge. Men det må delvis sees i lys av at det var ei anna tid, landet trengte desperat arbeidsplasser og valutainntekter i tillegg til mer strøm. Og natur hadde vi nok av liksom. Det er først nå de seinere åra med all hytteutbygginga og sist vindkrafta at vi begynner å skjønne at vi ikke har ubegrensa med urørt natur. Faktisk begynner det å bli veldig lite igjen nå.

    Nå holder jeg til bare noen mil unna langs innsjøen Totak. Den ville Statkraft demme opp 10 m fra naturlig vannstand (Tokke-Vinje utbygginga), noe som ville ført til en rekke oppdemmete gårder og kulturlandskap. Protestene blei da så store at de måtte nøye seg med 1 m, noe som ikke fikk noen følger, heldigvis.

    Hjemfallsretten bør man stå steinhardt på. Lite er mer tragisk enn om norsk vannkraft kommer på private hender. Det er en felles ressurs og bør behandles deretter.

  4. Avatar for Slangen Slangen says:

    Heimfallsretten er eit politisk gudeglimt frå gamle dagar. Kloke framsynte politiske representantar for folket vedtok lover etter si vilje, ikkje etter andre sine pålegg frå utlandet.
    Mykje vasskraft og vindkraft er no eigd av utanlandsk kapital, dessverre. Dette er statens svik mot Norge.
    Ideologisk fundert ‘klimaindustri’ utan truverdige marknadsutsikter, basert på statlege milliardsubsidier, blir no rulla ut av unge politikarar utan innsikt, verken i industri, marknad, økonomi, naturvern eller ‘klima’.

  5. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Hjemfallsretten kan jo kanskje også bli en hjemfallsplikt? At det er eksplisitt at staten tar over ansvaret for opprydning og vedlikehold .For det er et problem som gjenstår å løse.

    Gamle dammer er ingen spøk.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere