Intervju med Rasul Zhumali om valget i Kasakhstan

0
Pål Steigan og Rasul Zhumali. Foto: Knut Erik Aagaard / steigan.no

Da valgdagsmålinga i Kasakhstan forslå ved midnatt 10. januar 2021 så vi at en av TV-kanalene intervjuet en som våre ledsagere sa er politisk ekspert, nemlig Rasul Zhumaly, som er tidligere pressetalsmann for regjeringa, diplomat, attaché ved ambassaden i Israel, rådgiver for generalkonsulen i Emiratene osv. Vi sørget for å få det neste intervjuet.

Tekst og foto: Knut Erik Aagaard.

Pål Steigan: Regjeringa i Kasakhstan sier at den er i ferd med å demokratisere samfunnet. Er det et synspunkt du deler?

Rasul Zhumali: Jeg tror at disse prosessene vil kunne føre til ulike typer problemer, slik som destabilisering. Jeg tror, ​​til en viss grad, at det blir en avveiing mellom stabilitet og demokrati. Derfor tror jeg, spesielt sammenlignet med vår tidligere erfaring, at nivået på de demokratiske standardene her er høyere enn det pleide å være – kanskje ikke så høyt som i europeiske samfunn, men mye høyere enn vår tidligere erfaring med forrige president og tidligere valg. Kort fortalt er dette mitt synspunkt.

PS: En valgdeltakelse på 63 prosent, ville vel ha vært en høy prosentandel i Europa?

RZ: Veldig høy, det kunne vært bedre, men det er ikke så verst.

PS: Andre spørsmål – Nur Otan-partiet fikk 71 prosent av stemmene, og bare to andre partier kom over sperregrensa på 7 prosent for å komme inn i parlamentet. Hva synes du om det?

RZ: Jeg tror dette er veldig nær de forventningene man hadde. Selvfølgelig er Nur Otan presidentens parti, det er regjeringspartiet i Kasakhstan, og selv om vi har mange uenigheter, og det finnes sterk kritikk av dette partiet, så har det også stor tillit. Det er mange protestgrupper i Kasakhstan, på mange områder og mange regioner – men samtidig, hvis vi ser på de andre (tre) partiene, Ak zhol, Auyl, Asar, er de ikke veldig kjent i samfunnet. Kanskje på grunn av manglene til disse partiene selv, men samtidig er det en konsekvens av vårt politiske system. Du vet at opposisjonspartiene i Kasakhstan i løpet av mange år, ja i flere tiår, har vært under et visst press, politisk press, økonomisk press og så videre.

Hans majestets lojale opposisjon

Formelt har vi et visst antall opposisjonspartier, men egentlig var mange av dem formelt registrert på grunn av sin lojalitet til myndighetene, til det regjerende partiet. Og det kan være en av grunnene til at disse politiske partiene ikke er så anerkjent. Mange av våre innbyggere forbinder dem med det regjerende partiet, og kritiserer dem for ikke å være noen reell opposisjon. Dette er også innrømt av presidenten selv, Kassym-Zhomart Tokajev. Og spesielt sa han i dag at vi trenger flere partier i parlamentet. Du vet, i fjor, i 2020, vedtok vi noen lovendringer i systemet for registrering av politiske partier. (Blant annet kvotering av kvinner og ungdom, vår anm. red.) Men vi har ikke hatt nok tid til å kunne vedta og implementere disse endringene og bestemmelsene. Jeg tror det vil ta tid, men intensjonen til myndighetene i Kasakhstan for tida er etter min mening på rett spor. Det krever fra myndighetene og fra folket selv viljen og evnen til å transformere protestene og kravene fra gatene og på torgene til noen siviliserte metoder for deltakelse i politiske prosesser, valg, sivile aktiviteter og så videre.

Knut Erik Aagaard: Unnskyld meg. Har ikke også den første presidenten Nursultan Nazarbayev innrømt at opposisjonen ble behandlet litt hardt gjennom årene?

RZ: Jo, og ikke bare den første presidenten. Du vet, Tokajev ble valgt for halvannet år siden, og i sin innvielsestale erklærte han sine prioriteringer når det gjelder politisk reform. Han arrangerte National Accord Assembly – forresten, jeg er et av medlemmene i National Accord, jeg er et av medlemmene i dette rådet – og under møtene til forsamlingen reiste vi som representanter for det sivile samfunnet slike krav og forslag, og noen av dem – ikke alle – er blitt vedtatt, særlig med hensyn til valgloven og loven om politiske partier, en lov om offentlige møter og noen andre lover. Så det er ikke bare et resultat av innsatsen til presidenten selv. Han initierte slike prosjekter, og disse prosjektene og forslagene har blitt støttet og utviklet av sivilsamfunnet. Og støtten på 71 prosent kan til en viss grad være et resultat av denne statlige politikken.

PS: Jeg har bare to spørsmål til: Det sosialdemokratiske partiet boikottet dette stortingsvalget. Har du en kommentar?

RZ: Ja. Selv nå har vi ikke en nøyaktig idé om de virkelige årsakene til denne avgjørelsen, men vi må innrømme at opposisjonsleiren i Kasakhstan er veldig svak. Ikke bare på grunn av de nevnte begrensningene, undertrykkelsen fra regjeringen – ikke bare, selv om dette selvfølgelig også er en av årsakene til svakhetene – men samtidig er det ingen enighet mellom opposisjonsbevegelsene i Kasakhstan. Vi har allerede mange bevegelser – jeg kan telle opp mer enn ti bevegelser, for eksempel dette sosialdemokratiske partiet, partiet til Janbolat Mamai, Khak-partiet og mange andre. Men disse bevegelsene ledes av veldig ambisiøse politikere, blant dem mange unge menn, og de klarer ikke å oppnå noen form for enighet seg imellom. Mange av dem kjemper om ledelsen, men svikter sine folk i opposisjonsleiren. Dette er et av hovedproblemene til opposisjonen i Kasakhstan – manglende solidaritet, mangel på følelse av felles og gjensidig interesse.

PS: Et siste spørsmål: Jeg så i TV-nyhetene i dag, at det har vært uro i tre byer på valgdagen. Hva var det for noe? Vet du noe om det?

RZ: Jeg har bare hørt om slike hendelser i Almaty, vår største by, den tidligere hovedstaden. Gang på gang ser vi slike utbrudd, og som jeg nevnte, er slike protester nå formelt legalisert av parlamentets lover. Dette spesielle opprøret ble organisert av Mr. Mamai og hans støttespillere. Han er en veldig lovende og veldig aktiv mann med egne forslag til politisk reform. Jeg føler solidaritet med ham noen ganger, med hans forslag, noen ganger er jeg uenig, og noen av dem vil jeg beskrive som direkte populistiske. Men likevel tror jeg det var uklokt av våre politimyndigheter å undertrykke denne bevegelsen så brutalt. Jeg tror det var i strid med politikken til president Kassym-Zhomart Tokajev for ytringsfrihet, politisk handling, så denne undertrykkelsen av en politisk protest kompromitterte presidenten til en viss grad. Og forresten, i fjor, understreket presidenten flere ganger selv at sikkerhetsorganene må komme nærmere samfunnet, må forstå årsakene som presser demonstranter til disse radikale aksjonene. Det må bli normalt for landet vårt å utvikle et slikt forhold mellom makt og sivilsamfunn, tror jeg. Og jeg er sikker på at Mr. Tokajev ikke bare med ord, men ved faktiske politikk og beslutninger er veldig innstilt på det samme.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.