Bak skyggeboksingen om leveringsproblemer forsvinner også fokuset på at mange områder av dette stinker voldsomt.
De siste dagene i januar 2021 her det i de fleste medier i stor grad handlet om striden mellom EU og vaksineleverandøren AstraZeneca. Først og fremst bør alle lesere som er interessert i å gjennomskue manipulasjons-prosesser opplyses om at her brukes manipulasjons-metoden «si B for å formidle A». Slik saken fremstilles, er den en strid om leveranser og leveringsvansker og om kontraktsbrudd. Med dette budskap B (strid om leveranser) formidles budskap A om at vaksinasjonen er god og ubestridt, nesten en selvfølge. Og jo mer debatten fortsetter slik, jo vanskeligere blir det å stille de nødvendige spørsmålene om vaksinenes sikkerhet, effektivitet og kvalitet. Det er lite sannsynlig at striden om leveringsproblemene ble iscenesatt for dette formål. Men striden fungerer som beskrevet. I denne sammenheng blir viktige spørsmål sjelden eller slett ikke stilt, eller i det minste skjøvet til side.
Av Albrecht Müller (Tyskland).
1.Hvorfor er kontraktene mellom EU og andre offentlige organer på den ene siden og produsentene på den annen side hemmelige? Hvem gikk med på dette hemmeligholdet? Ministerrådet i Brussel? Regjeringen? Helseministeren? Parlamentet?
2.Hva blir holdt hemmelig og hvorfor?
3.Hvordan reguleres særlig ansvars-problemer? Stemmer det at offentligheten, dvs. vi som skattebetalere, må betale kompensasjonen for skader som oppstår ved vaksinasjoner?
4.Var de enorme forskuddsbetalingene en forutsetning for at vaksineprodusentene kunne sette i gang? Eller ble disse tilbudt som begunstigelser i løpet av den generelle stemningen? «Ifølge en EU-representant mottok AstraZeneca en forskuddsbetaling på 336 millioner euro for dette,» heter det i en nyhetssak. Hvem godkjente det? EU-sjef von der Leyen?
5.Er det riktig at EU-kommisjonen ikke har bestilt nok vaksiner? Eller bestilte de til og med for mye? Er det egentlig deres jobb i det hele tatt å bestille vaksiner?
6.Hva har hele prosessen å gjøre med den ellers så meget påkalte markedsøkonomiske praksisen? Hvorfor har ikke de statlige ansvarlige vurdert å ta over produksjon og distribusjon av vaksiner i en så dramatisk sak? Produktet har i stor grad antatt karakter av et offentlig gode. Markedsøkonomien fungerer åpenbart ikke. Mye av forskningen har allerede blitt offentlig finansiert og/eller utviklet i offentlige institusjoner, universiteter og klinikker. Så det virker opplagt å bringe det hele inn under offentlig regi. Eller i det minste å enten utelukke offentlig ansvar eller la staten og innbyggerne få del i den potensielle fortjenesten?
Eierne av selskaper som BioNTech har blitt milliardærer midt i krisen. Kan dette skje hvis alt nå gjøres riktig? Er det akseptabelt? Min kollega Jens Berger observerte tidligere:
Mens aksjene i dette selskapet høsten 2019 ble notert til 12 euro, har verdien økt åtte ganger siden den gang og omsettes for tiden til rundt 95 euro. Det lille selskapet er verdt mer enn 20 milliarder euro – mer enn det store medisinske selskapet Fresenius og mer enn legemiddelavdelingen i Bayer. Takket være korona har gründerparet Uğur Şahin og Özlem Türeci steget til den skinnende gruppen av tyske milliardærer. Milliardærbrødrene Andreas og Thomas Strüngmann, som ble rik på generika-produsenten Hexal, og som ble med i BioNTech som store aksjonærer på et tidlig tidspunkt, hadde også virkelig tjent på kursstigningen. I dag eier de mer enn 50% av selskapet, og denne eierandelen alene katapulterte dem, som ifølge Forbes-listen hadde en formue på 4,4 milliarder dollar før korona, inn i kretsen av landets rikeste.
Denne økningen i formue viser alene at det ikke lenger er et spørsmål om prosesser som kan styres av markedsøkonomien. Eller? Men selv dette spørsmålet blir ikke engang stilt av de som er ansvarlige for tiden.
Bak skyggeboksingen om leveringsproblemer forsvinner også fokuset på at mange områder av dette stinker voldsomt.
Med velvillig tillatelse fra Nachdenkseiten. Saken er litt forkortet. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.