Barn uten betydning?

11

Om ikke barna er samfunnets førsteprioritet, har vi mistet vårt etiske kompass.

Tone Rose Todalshaug
Sosiolog, samfunnsdebattant og foredragsholder

Barnets beste er et rettslig prinsipp som skal sikre at barns interesser vektlegges i spørsmål som har betydning for barn. Prinsippet skal sikre at barns interesser ikke blir oversett i møte med andres hensyn og interesser, som foreldre eller myndigheter. Det siste halve året har grensen mellom politikk, medisin og rettsvitenskap blitt visket ut, mens folkehelseperspektivet har blitt stadig smalere.

Myndighetenes koronahåndtering er en tilsidesettelse av Barnekonvensjonen og prinsippet om barnets beste.

Når barn vurderes som ubetydelige borgere, muliggjøres nedstengninger av barnehager og skoler. Fortsatt i dag er skolen sterkt preget av restriksjoner og karantener.

Gjentatte karantener i skolen, i kombinasjon med ustabilt voksennærvær, frarøver barna stabilitet, som vi før covid-19 anså som en avgjørende faktor for et godt læringsmiljø. Den samme antagelsen om viktighet rådet også om fravær, som ble ansett som roten til alt ondt samt økt frafall. Også utenfor skolen ser vi uheldig frafall. Barn og unge trenger positive fellesskap mer enn andre, og frafallet i breddeidretten åpner ikke bare for utenforskap, men gjør også veien til negative fellesskap kortere.

Barn skal være fullverdige borgere, men like fullt fratas tusenvis av skolebarn grunnleggende rettigheter, med konsekvenser som er ødeleggende, langvarige og i verste fall, irreversible.

Vi har ikke data på at skolenedstengninger bidrar til å hindre smitte.

Vi har heller ikke data på at skolegjenåpninger øker smitte. Voksne uten empiri og evidens, har dermed brukt barn som viljeløse brikker i en ny og eksperimentell smittehåndtering.

Norge er ikke alene om å ha tilsidesatt prinsippet om barnets beste. Verdens voksne, med makt og mandat over barns liv og fremtid, har fratatt en milliard elever verden rundt deres akademiske progresjon, sosiale nettverk, fysisk aktivitet og subsidierte måltider. I land som Malawi, med liten smitte, ser man etter tiltakene sterkt økende tall for tenåringsgraviditeter.

Det var på skolen barna var trygge.

Voksne og eldre som ber barn og unge om å «ta en for laget» og å stille opp på «dugnad», utviser frekkhetens nådegave. Hvilket lag? Hvilken dugnad? Og for hvem? Dugnad er per definisjon frivillig, mens myndighetene i stadig større grad har fremvist en urovekkende vilje til tvang.

Fremveksten av det rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik kaller «moralsk indignasjon» overfor barn og unge, er nok et urovekkende signal. Når voksne påberoper seg retten til å både angi og skule stygt på de yngre i det offentlige rom, ser vi prinsippet om barnets beste komme i skyggen av barns nye status, som smittekilder og ufrivillige voktere av besteforeldres liv og helse. Til «ufrivillige» kan det gjerne tilføyes «unaturlig», all den tid det ligger i de unges natur å være fandenivoldske og uredde, ikke de eldres servile fotsoldater.

Den nasjonale Koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn og unge har fastslått at «Smitteverntiltakene har hatt store negative ringvirkninger på tjenestetilbudet til barn og unge i Norge».

Barneombudet har kritisert koronatiltakene og påpekt at Barnekonvensjonen skal være bindende for norsk lov.

På tross av dette har akademikere, menneskerettighetsaktører og befolkningen for øvrig, vært overraskende tause på barns vegne.

Pressen har også sviktet barna. Den 31. august i år ble norsk presse tildelt «Rettssikkerhetsprisen». Ikke for å tale barn, unge og sårbare borgeres sak, men for sin uforbeholdne støtte til staten under koronapandemien.

Den internasjonale juristkommisjon, avdeling Norge, har som målsetting å fremme og beskytte menneskerettigheter. Kommisjonen har i et brev til Justisdepartementet, påpekt at også om et tiltak har hjemmel i smittevernloven, skal det like fullt ikke bryte med menneskerettighetene.

Kommisjonen påpeker også at det i liten grad har blitt vurdert om tiltakene bryter menneskerettighetene.

Et konkret eksempel er karantenereglene og avstandsregler som er pålagt barn i barnehage- og skolealder. Politisk sett har man det siste halve året gjort det legitimt å sette sikkerhet, helse og velvære for voksne, foran barn. Ut i fra et historisk smalt folkehelseperspektiv, har vi i vår håndtering av covid-19, ofret barn og unges mentale helse, trivsel, læring, sosiale tilhørighet og grunnlovsfestede rett til utdanning, bevegelse og forsamling, på smittevernets høye alter.

Barn og unge tvinges til å ofre store deler av sitt sosiale og faglige liv, for å bekjempe en sykdom som rammer dem langt sjeldnere og mildere enn det influensa gjør.

Like fullt har vi aldri bedt den norske befolkning om å ta en for laget og stenge ned kulturliv, arbeidsliv, breddeidrett, skoler og barnehager, for å ivareta barnas liv og helse i en influensasesong.

Barna er vår kanarifugl i gruven.

De faller først skulle rettsvern og rettsstat svekkes, og når de gjør det, forteller det alt om et samfunns reelle verdivekting av barn.

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen og er gjengitt med forfatterens tillatelse.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for tjatta tjatta says:

    At barn er nedprioritert er uomtvistelig. Det skjules bak en hyllest til det barnslige. Homo ludens er den nye menneskenormen. Derfor trenger ikke barn å lære noe. Det er vi som skal lære av barnet. (Jmfr Greta Thunberg. Nå er hun blitt 18 og vil snart bli pensjonert).
    Vi har blitt et en-generasjonsprosjekt. “Etter oss kommer kaos” som alle solkongene i de tusen hjem mener.

  2. Avatar for Anki Anki says:

    Bra innlegg! Det er viktig at flere og flere stiller spørsmål til absurdteateret. At de presstituerte fikk “rettssikkerhetsprisen” ga meg det sparket jeg trengte til å melde meg ut av NJ. Makan!

  3. Avatar for Olav Olav says:

    Når barndommen vurderes som verdiløs i seg selv, ja da muliggjøres institusjonalisringen av hele barndommen ved innesperring i såkalte skoler og barnehager - som ikke har noe som helst felles med hverken hager eller natur mer generelt å gjøre. Det er jo også forlengst påvist at denne institusjonaliseringen av barndommen er direkte skadelig ved at at det utløser et unaturlig kronisk høyt nivå av stresshormoner gjennom hele dagen. Hele barndommen og alle ungdomsårene har forlengst havnet i en svært skadelig karantene. At skolen stenges og barna slippes ut derfra er i utgangspunktet positivt. Men det er selvsagt et problem at mange barn lever i et så utrygt eller i verste fall direkte destruktivt miljø at skolen tross alt er et bedre sted å være. Men det skyldes jo også at det sosiale ansvaret lempes over på ansatte i barnehagene og skolene istedet for å ta tak i de mer grunnleggende problemene.

  4. Avatar for Comrad Comrad says:

    Ja, jeg er helt enig. Strengt tatt beskriver Todalshaug barns hverdag forut for nedstengningene som til barns beste (punktum), men jeg vil tro at det handler mest om å begrense problemstillingen. Likevel har institusjonaliseringen av barndommen gått så langt at de skades av det, og det er på høy tid å spørre seg om utdannelse utelukkende er positivt.

  5. Avatar for Enebak Enebak says:

    Takk for et betimelig og bra innlegg!

    Overgrepene mot barn er det verste med hele nedstenginga. Før i verden var det vi voksne som ofra for at de som kommer etter oss skal få det bedre.

    Nå ofrer vi barna for at vi gamlinger skal få stå i folkeregisteret noen år til. Det finnes ikke ord som kan unnskylde det vi gjør mot ungene akkurat nå.

  6. Hvor i huleste har hun det fra ? Det er umulig å håndheve sånt med små barn, så den kjøper jeg ikke.

  7. Avatar for INK INK says:

    Det er vel egentlig et sunnhetstegn.

    Men de har faktisk fått noen regler for hvem de kan klemme, men trenger ikke holde avstand ellers til de barn de er i samme kohort/gruppe som:

    Hvem kan vi klemme?
    Hvis man er frisk, kan man klemme dem man bor sammen med, besteforeldre som vil det, og en eller to bestevenner.

    Barnebursdager og andre private tilstelninger
    Barn som leker og er i samme gruppe i barnehage og fritid, trenger ikke holde avstand.

    Barn kan leke sammen og omgås slik de gjør i barnehage og skole, men unngå nærkontakt som klemming og håndhilsing.

    Håndvask eller hånddesinfeksjon skal være lett tilgjengelig. Vask hender før, etter og underveis.

    Alle som har luftveissymptomer eller er syke, bør holde seg hjemme.

    Ellers skulle det ikke forundre meg om enkelte barnehager eller avdelinger har innført enda noen sinnssvake regler for egen maskin.

  8. Helgardering :
    Ta klemmingen et steg videre gjennom å påvirke leken . Surr dem med bobleplast som romvesen, og gi dem antenner på hodet, og la dem hoppe rundt med hoppeballer. Dette vil føre til en rekke " kollisjoner " mellom “romskipene.” :wink:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere