Hva er problemet med solkraft?

2
Et solenergianlegg en vinterdag i Tyskland. Foto: Shutterstock
Jan Herdal

Av Jan Herdal.

På papiret har Tyskland installert vel 53 gigawatt solkraft. Et enormt tall. Landets effektbehov pendler stort sett mellom 50 og 75 GW. Om de var like effektive som moderne gasskraftverk, ville solkraftverkene ha dekket over halvparten av Tysklands kraftbehov. De greier under 9 prosent.

Gass- og kullkraftverk kan levere 80 prosent av installert effekt, om politikerne tillater det. Tyske solkraftverk yter bare 10 prosent, det vil si rundt 5 GW i snitt gjennom hele året. Mest om sommeren, når det er minst behov for kraft, om vinteren noen ganger nær null.

Den reelle produksjonen bekreftes av foreløpig kraftstatistikk for 2020, der andelen av solkraft oppgis til 8,9 prosent. Strøm utgjør under 20 prosent av landets totale energiforbruk. Solkraft dekket dermed ca. 1,8 prosent av totalt energiforbruk i Tyskland. Vindkraft utnytter dobbelt så mye av den installerte effekten som solkraft, men fortsatt bare 20 prosent.


Effektbehovet i tysk kraftforsyning pendler stort sett mellom 50 og 75 gigawatt. Solkraft har en installert effekt på 53 GW. Det burde dekke over halvparten av kraftbehovet. Det er langt unna virkeligheten, fordi solkraft bare leverer 10 prosent av installert effekt. Det meste om sommeren. (Graf: Agora Energiewende)

Forskjellen oppstår ved at det er den optimale ytelsen («nameplate capacity») som oppgis. Dvs. hvis sola skinner fra skyfri himmel, 24 timer alle døgn i året, eller hvis vinden blåser optimalt alle årets 8.736 timer. Det er selvsagt langt fra tilfelle. Med ca. 10 prosent har solceller lavest kapasitetsfaktor av alle tyske kraftverk, med vind som klar nummer to (nest lavest).

Det absurde i situasjonen er at installert kapasitet fortsetter å øke, og har nå passert 200 GW, i teorien mer enn dobbelt så mye som Tyskland trenger. Samtidig har kraftproduksjonen faktisk sunket med 12 prosent i treårsperioden 2018-2020, og forbruket med ca. 9 prosent.

Solcellenes lave kapasitetsutnyttelse kan sammenlignes med å bygge et hotell med 50 rom, bemanne og drive hele hotellet, men bare leie ut 5 av rommene (med vindkraft tar du i bruk 10 rom). Eller å sette inn et cruiseskip på ferjestrekningen Oslo-Nesodden. Det kan aldri bli lønnsomt. «Noen» må betale ekstraregningen.

Som Deutsche Bank påviser, har kapasitetsutnyttelsen i tyske kraftverk falt som en stein med det grønne energiskiftet. Fra en topp på nesten 55 prosent i 2003 til 34 prosent i 2017. Hovedårsaken er utbyggingen av sol- og vindkraft. Dessverre er det ikke hele sannheten. Politikken rammer også konvensjonelle kraftverk meget hardt.

Tyske kull- og gasskraftverk påtvinges en kapasitetsutnyttelse på mellom 30 og 40 prosent, fordi de bare brukes som balansekraft. Optimalt kan de oppnå en kapasitetsfaktor på 80 prosent. Men vind og sol har førsterett til nettet. Dermed blir også konvensjonell kraft langt dyrere enn nødvendig.

Handelsblatt skriver at selskapet EnBW skal bygge et «gigantisk» solkraftverk med en installert effekt på nesten 500 megawatt i Brandenburg, 3 kilometer utenfor Berlin.

Det eneste som er enormt er dimensjonene. Totalt 3 enheter kommer til å dekke et areal på hele 400 hektar, tilsvarende 550 fotballbaner. Tusener av paneler skal driftes, rengjøres og repareres. Arealet utgjør en hel bykjerne. Hvor mye kraft blir det?

De kaller det elektrifisering, men tysk kraftproduksjon er redusert med 12 prosent i treårsperioden 2018-2020, og forbruket med ca. 9 prosent. (Graf: CLEW. Data: Agora Energiewende)

Det er rimelig å anta at også dette kraftverket vil utnytte bare 10 prosent av kapasiteten, det vil si 50 megawatt, som utgjør ca. 1 prosent av Tysklands reelle solkrafteffekt. Det vil med andre ord øke tysk kraftproduksjon med 0,089 prosent, og bidra med 0,022 prosent til landets totale energiforbruk.

Solkraftverket i Brandenburg er kostnadsberegnet til 2,4 milliarder kroner. Disse pengene vil aldri bli tilbakebetalt. De stables bare på toppen av stadig voksende gjeldsberg.

Det er tøys når Handelsblatt skriver at solkraftverket vil ha en produksjon på høyde med et stort kullkraftverk. Vattenfalls store, topp moderne kullkraftverk Moorburg i Hamburg som nå skal legges ned, har en installert kapasitet på over 1500 megawatt. En normal kapasitetsfaktor på 80 prosent gir 1200 megawatt året rundt, eller 24 ganger så mye som det planlagte solkraftverket.

For å oppnå samme reelle effekt som det nedlagte kullkraftverket Moorburg, vil det kreves 24 slike «gigantiske» solkraftverk som i Brandenburg. Med tilsvarende flatebehov. Dette forklarer hvorfor «grønn» energi trenger enorme tekniske installasjoner, naturinngrep og arealer.

Til tross for at de tyske steinkullkraftverkene er redusert til reservekraft, leverte de likevel med 22 gigawatt installert effekt nesten like mye kraft som solkraftverkene med 53 GW installert effekt.

Enda tydeligere blir det med atomkraftverkene, som fortsatt får kjøre med høy kapasitet. Med en installert kapasitet på bare vel 8 gigawatt, leverte de over 11 prosent av strømmen, mens solkraft med over 53 gigawatt på navneplaten, bare greidde vel 8 prosent.

Tysklands gjenværende atomkraftverk skal fases ut i løpet av to år. Dermed tømmes begrepet «installert kapasitet» i tysk kraftproduksjon ytterligere for innhold. Det blir en slags Potemkins kulisse over et kraftsystem i raskt forfall.

Tysk solkraft er til nå subsidiert med over 700 milliarder kroner. Sett i et litt større perspektiv er det denne typen «investeringer» som gjør at pengeverdi og rente graviterer mot null. Det er bare å stålsette seg mot sammenbruddet.

Les mer om energi her.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Hadde man funnet “den hellige Gral” (eller èn av dem) når det gjelder energi, altså hvordan man omdanner vann billig til hydrogen og oksygen, da ville satsing på solenergi hatt et fornuftens skjær over seg også i et nordlig beliggende land som Tyskland. Da ville man kunne lagre solenergien til de tidspunktene man trenger den, akkurat som når man brenner ei vedskie som også er solkraft gjennom fotosyntesen. Da ville man kunne bruke hydrogenet direkte, eller omdanne til ammoniakk og metanol med ulike bruksområder (gjødsel, drivstoff, kraftproduksjon, varmeproduksjon).

    Stikkord er lagring og sesonglagring. Batterier vil aldri kunne tilby det, kun i kortere perioder og med begrenset lagringsplass. Men slik er det ikke. Det blir for dyrt til å opprettholde den levestandarden vi har vendt oss til. Når Yara f.eks hevder
    at kostnadene ved ammoniakkproduksjon blir 2-4 ganger så høye med presumtivt billig strøm (som den norske) kan vi bare tenke oss hva kostnaden blir med dyr strøm som solkraft.

    Berlin er langt nord i Tyskland og har langt fra de beste solforholdene i landet som er i sør. Å legge en slik solpark dit er rein skjær dårskap og sløsing med midler. Som en ser finnes det områder i Tyskland med langt bedre solinnstråling.

    einstrahlungskarte_dwd

  2. +1
    Sekunda jojostrøm. Bare problemer med slik strøm. Når det ikke er sol og når det er mye sol. Kommer det noen skyer blir det også problemer. Skitt på ruta er også et problem. Resirkulering av dette spesialavfallet er også et problem. Strømprisen er også et kjempeproblem for den fyker 4% opp pr 1% innfasing. Tyskland og Danmark har mest sol og vind og har de høyeste strømprisene. For strømnettet er slik strøm meget vanskelig å håndtere. Då hvem tjener på dette? Det er vel nesten bare Kina som leverandør og mottaker av industri lagt ned i eller ikke lagt til Europa/USA.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere