oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Den første kommentaren til norsk energipolitikk i 2021 handler om de fundamentale spørsmålene: Fremmer egentlig den norske energipolitikken den globale klimautviklingen – noe norske politikere ofte hevder. Eller er forsøket på å sette likhetstegn mellom norsk energipolitikk og global klimapolitikk egentlig en bløff? Mer konkret:
· Vil 10.000-15.000 nye vindturbiner i Norge bidra til å redusere de globale klimagassutslippene?
· Vil Norge bidra til å redusere oppvarmingen av kloden ved å eksportere den vannkrafta norske husstander bruker i dag?
· Vil norske husstander bidra til en positiv klimautvikling ved å importere fossil «elektrisitet» (lagd av kull og gass) fra EU som erstatning for den vannkrafta som skal eksporteres? (Svarene har jeg formulert mange ganger. De skal ikke gjentas her, men se likevel det avsluttende «Ps» nedenfor).
Kraftbransjen, norske politikerne og media jukser systematisk med tall og «klimainformasjon» – verden er angivelig på rett vei, hevdes det. Og bransjens enstemmige ekkokammer roper høyere og høyere og gir inntrykk av at CO2-utslippene reduseres, mens det eneste de store utslippslandene gjør, er å vedta stadig mer optimistiske og luftige målformuleringer, langt fram i tid (Kina i 2060 – Norge i 2040-2050). Klimapolitikken er i realiteten uten praktiske mål og mening (i de fleste land), noe som også illustreres av de siste årenes mange klimakonferanser, sist i Paris, der det knapt ble vedtatt et eneste konkret/effektivt klimatiltak, bare langsiktige og uforpliktende mål hinsides alle blåner.
Det siste året har norske politikere lansert en rekke nye «klimatiltak». Elektrifiseringen av Norge (og verden), skal ikke lenger først og fremst løses med norsk vindkraft, hevdes det, men ved utbygging av havvind og ved at norsk (og russisk?) gass skal brukes til produksjon av hydrogen. Utslippene av CO2 skal lagres i Nordsjøen (CCS) = Solbergs «Langskips-prosjekt». Problemet er at begge deler er begrenset av enorme tekniske og økonomiske problemer.
Ingenting tyder på at norsk havvind-utbygging vil kunne konkurrere med den betydelige internasjonale industrien som produserer vindturbinene, og som nå satser kolossalt på utbygging av havturbiner av en helt ny størrelsesorden, se vedlegget nedenfor. Det planlegges i dag turbiner med en diameter på minst 300 meter (som Eiffeltårnet). Og allerede i dag bygges turbiner (England) med en diameter på omtrent 250 meter, altså bortimot tre fotballbaner. Norge vil i beste fall bli en miniaktør som kun vil få lov til å delta på delprosjekter (slik det er for landvind). Se: https://www.wind-watch.org/…/a-monster-wind-turbine-is…/
En norsk industri som skal bygge havvindturbiner og som skal kompensere for redusert sysselsetting i oljeindustrien, er derfor utelukket. Realiseringen av norsk havvind og hydrogen til det norske markedet vil uansett bli ubetydelig, og ligger i alle fall så langt fram i tid at regjeringen, Ap, Frp, Sp og SV (?) vil få god tid til å ødelegge det meste av norsk kystnatur med mer enn 10.000 vindturbiner på land, i påvente av at den planlagte havvind og hydrogenproduksjonen – som trolig vil ende som en ny norsk månelanding.
Det næringslivet som nå tilsynelatende forbereder seg på situasjonen etter 2040, vil kunne fortsette sin destruktive virksomhet i Norge – hvis vandalene ikke stoppes. De politikere som er bekymret for klimaet, har naturligvis bare ett alternativ: De land som produserer fossil energi – og ikke bare Norge – burde redusere fossilproduksjonen ganske drastisk. Men ingen fossilland er interessert i et slikt dugnadsprosjekt. Derfor blir fossilproduksjonen i praksis begrenset kun til situasjoner når en oljebrønn er tom.
Den sleipeste delen av argumentasjonen for vindkraftutbygging i Norge og i Nordsjøen, handler likevel om noe helt annet. Norge har angivelig tjent så mye på oljen at vi burde gå foran og vise vei, som et eksempel for andre land. Eventuelt burde vi bruke mye av pensjonsfondet på klimatiltak, også utenfor Norge. Dessverre er det venstresida som har funnet opp dette selsomme argumentet. Mangelen på logikk i resonnementet burde kunne illustreres av en parallell situasjon: Verken USA eller Brasil eller andre tilbakestående land, ville kopiert det norske helsesystemet, uansett forbedringer, selv om landene hadde fått støtte fra det norske pensjonsfondet.
Ps. Hvorfor det er galt å bygge vindturbiner i Norge? Det produseres i dag nesten 30.000 TWh «elektrisitetet» i verden, mesteparten lagd av kull og gass. Det planlegges i Norge inntil 50 TWh vindkraft. Dette (50) er et mikroskopisk tall i forhold til det totale forbruket av fossil «elektrisitet» i verden (30.000). Og vesentlig verre blir det når også raseringen av norsk natur tas med i regnestykket. NB! Disse tallene burde egentlig pugges.
