Søttitallet ble starten på en kvinnerevolusjon i Vesten. Kvinner har erobret stadig nye områder av arbeidslivet, og det har vært en materiell basis for at kvinnene har styrket sin posisjon i samfunnet. Koronakrisa truer med å svekke denne posisjonen, skriver Kathryn A. Edwards på nettsidene til RAND Corporation. (RAND er en av de mektigste tenketankene i USA med nær bånd til Pentagon og det øvrige maktapparatet.)
Edwards’ artikkel har tittelen: Women Are Leaving the Labor Force in Record Numbers. Hun viser til den nyeste statistikken fra U.S. Bureau of Labor Statistics, som viser at det er 2,2 millioner færre kvinner i arbeidsstyrken i oktober 2020 enn det var i oktober 2019.
Dette handler ikke om kvinner som midlertidig er permitterte eller er arbeidsløse. Dette handler om kvinner som har forlatt arbeidslivet og har sluttet å se etter jobb.
Det er særlig kvinner som har to barn og de som har barn på mellom 2 og 6 år som har forlatt arbeidsstyrken. En annen studie viser at særlig for kvinner med barn har «hjemmekontor» vist seg å være problematisk. Bare 31 prosent av dem synes at dette har vært positivt.
En større studie fra McKinsey sier at koronakrisa truer med å «utradere alle de framgangene kvinne har oppnådd i arbeidslivet de siste årene». Og de skriver rett ut at «covid-19 kan komme til å drive mange mødre ut av arbeidslivet.» De slår også fast at dette rammer svarte kvinner aller mest.
Kommentar: Backlash?
Hvis trenden gjennom 2020 skulle vise seg å være noe mer enn et kortvarig blaff, men i stedet bli en varig tendens, vil det være en alvorlig trussel mot kvinners plass i samfunnslivet. Mange av de politiske og sosiale framskrittene som tross alt er oppnådd kan stå i fare. Og det vil også helt opplagt bli mer fattigdom balnt kvinner. Koronakrisa kan komme til å innlede et backlash for kvinner i USA og mange andre land. Det hjelper ikke at man kommer med mange symbolske erklæringer om det motsatte, hvis det økonomiske fundamentet for millioner av kvinner raser ut.