oss 100 kroner!
Helsemyndighetene regner med at coronavaksiner kan gi milde og forbigående bivirkninger. Direktør i Legemiddelverket, Audun Hågå, tror man får milde bivirkninger, men sier at man kan få en litt tøff dagen derpå. Dette skriver avisa Dagbladet.
«Tro» er det helt riktige verbet å bruke i denne sammenhengen, for direktør Hågå har ingen vitenskaplige forutsetninger for å kunne vite noe sikkert om dette. Hvordan kan vi hevde det? Det skyldes helt enkelt at vaksinegigantene ikke har fulgt vitenskapelige standarder når de har utviklet vaksinene. Det er ikke våre ord, det står på redaksjonell plass i et av de mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftene i verden, britiske BMJ.
BMJ, (British Medical Journal) tar kraftig til orde mot de metodene den farmasøytiske industrien bruker for å lansere koronavaksinene sine. I stedet for å legge fram resultatene av testene i fagfellevurderte vitenskapelige artikler, slik den vitenskapelige standarden tilsier, velger vaksineindustrien å legge fram sine resultater i form av pressemeldinger, skriver BMJ.
Covid-19 vaksinene – hvor er dataene?
Alle disse dataene for de forskjellige vaksinene er potensielt veldig lovende, men ingen av fase III-studiene har blitt publisert i fagfellevurderte tidsskrifter eller analysert etter aldersgruppe, kjønn og saksbeskrivelse (asymptomatisk, mild, alvorlig), virusoverførbarhet etter immunisering, eller varighet av beskyttelsen.
Forfatterne, professor Jose M Martin-Moreno, æresprofessor John Middleton, professor Mohamud Sheek-Hussein og professor Manfred S Green skriver:
Som profesjonelle i folkehelsa mener vi at resultatene av kliniske studier, enten foreløpige eller endelige, bør være gjenstand for en korrekt systematisk prosess og deretter publiseres i fagfellevurderte journaler. Å rapportere resultatene av covid-19-vaksine i pressemeldinger før publisering i tidsskrifter er verken god vitenskapelig praksis eller hjelper til med å bygge offentlig tillit til vaksiner. Hvis forsøksdata for covid-19 kandidatvaksiner kunngjøres for tidlig, kan dette true integriteten og troverdigheten til forsøkene. Dette kan forvrenge det som burde være en streng fagfellevurderingsprosess. Vi mener at data og konklusjoner ikke skal frigjøres som troverdige før det vitenskapelige samfunnet kan bedømme gyldigheten av disse påstandene ved å vurdere en fullstendig redegjørelse for hva som ble gjort.
Forfatterne krever at WHO oppretter ei nøytral ekspertgruppe som kan gjennomgå det som foreligger av dokumentasjon om vaksinene og publisere resultatene.
Uansvarlig av helsedirektøren
– Vi tror at det vil forekomme milde og forbigående bivirkninger ved noen av disse vaksinene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagbladet.
Dette av typen ømhet ved injeksjonsstedet og kanskje influensa- eller forkjølelsessymptomer etter at man har tatt vaksinen. Det viktigste er at vi informerer og forbereder de som skal ta vaksinene på at dette er ufarlige bivirkninger, gitt at de er det, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagbladet og fortsetter:
– Den store utfordringen blir å monitorere, følge opp og forsikre seg om at vaksinene ikke medfører alvorlige eller sjeldne bivirkninger, og at dette blir håndtert på en god og riktig måte.
Dette har Guldvog ingen faglige eller vitenskapelige bevis for. Han kan ikke vise til en eneste fagfellevurdert artikkel som har undersøkt virkninger av vaksinene. Guldvog har bare vaksineprofitørenes egne pressemeldinger å forholde seg til. Han sier at han tror at det er slik. Men hvis norsk helevesen skal basere seg på tro, kunne man ikke da ha ansatt en sjaman?
