Norge må forklare seg for Europa – alvorlige brudd på menneskerettighetene

0
Karantenehotell betyr internering. Shutterstock

Hvilke tiltak fungerer, og hvilke har ikke noen særlig effekt?

Av Margrethe Salvesen Zivcic.

Spør du landets fremste smitteverneksperter, er svaret at det vet vi for lite om.

Folkehelseinstituttet (FHI) påpeker nå i en fersk rapport at kunnskapen om effekten og konsekvensene av en rekke tiltak «er for dårlig».

– Hold dere hjemme, sa statsminister Erna Solberg 5. november.

I flere uker har det vært full skjenkestopp fra midnatt i hele landet. Befolkningen har fått beskjed om ikke å ha flere enn fem gjester hjemme. Byer som Oslo har vært sosialt nedstengt. I hovedstaden er nå også ungdommene blitt hardt rammet av tiltakene.

Nå mener FHI at den norske strategien som ble lagt i mai, bør fornyes. En av grunnene er økt oppmerksomhet rundt de negative konsekvensene av tiltakene.

FHI tar til orde for at tiltakene må nå målene, men ha «minst mulig ringvirkninger». De skal ikke være «mer begrensende» eller «mer langvarige» enn nødvendig.

«En del av befolkningen vil gå lei av tiltakene eller være så hardt rammet av tiltakene at de opplever dem som uforholdsmessige», advarer FHI.

Derfor er det så viktig at de negative sidene ved tiltakene vurderes nøye, poengterer de. Et eksempel er forverring av sosial ulikhet. FHI er opptatt av at det settes inn tiltak mot disse konsekvensene.

I begynnelsen av forrige uke sendte Esa over flere spørsmål til norske myndigheter om ordningen med karantenehotell. Esa er tilsynet som har ansvaret for å følge med på at EØS-regelverket overholdes.

Ordningen med karantenehotell er blitt kritisert fra flere hold. Aftenposten skriver at Esa er opptatt av om reglene er proporsjonale sett opp mot EØS-regelverket. Et annet spørsmål for Esa er om reglene er diskriminerende og at de bryter med flere av menneskerettighetene.

Advokatforeningen mener hele ordningen bør skrotes.

«En ordning med karantenehotell er et svært inngripende tiltak for innreisende idet det innebærer en faktisk internering av personer ved ankomst til Norge», vurderte de i sitt svar.

Foreningen mener ordningen, slik den er beskrevet i regjeringens forslag, «bryter med helt grunnleggende rettigheter som retten til bevegelsesfrihet, privatliv og familieliv».

FHI støttet ikke karantenehotell som en hovedregel i utgangspunktet.

Advokatforeningen skriver i sin høringsuttalelse:

«En ordning med karantenehotell er et svært inngripende tiltak for innreisende idet det innebærer en faktisk internering av personer ved ankomst til Norge, og bryter med helt grunnleggende rettigheter som retten til bevegelsesfrihet, privatliv og familieliv.»

Advokatforeningen slutter seg til professor Hans Petter Gravers uttalelse i hans høringssvar av 26. november:

«Dette innebærer at dersom regjeringen legger frem forslag til en fullmaktsbestemmelse i stedet for å legge frem bestemmelsene som lovforslag, legger den i realiteten frem et forslag som endrer innholdet av smittevernloven § 7-12. Etter mitt syn er det prinsipielt sett problematisk at regjeringen foreslår å endre på de grunnleggende spillereglene midt under en pågående kritisk situasjon. Generelt sett er dette en dårlig ide. De reglene vi har for å håndtere akutte situasjoner er gitt under rolige forhold og etter en ordinær lovbehandling med offentlig utredning, bred høring med vanlige høringsfrister og vanlig lovbehandling i Stortinget. Nå foreslås en endring av dette, under et sterkt tidspress, uten en forutgående utredning og med svært knappe frister og mulighet til å overskue konsekvenser. Til dette kommer at forslaget er vidtgående, idet det ikke bare innebærer hjemmel til et inngrep i grunnleggende rettigheter, men også inneholder en fullmakt til å fravike forvaltningslovens saksbehandlingsregler, som skal vareta enkeltpersoners rettssikkerhet i enkeltsaker

Forrige artikkelAmazon engasjerer spionselskap for å overvåke arbeidere som fagorganiserer seg
Neste artikkelÅ selge gåsa som legger gulleggene