oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Miljøbevegelsens anke til Høyesterett om å oppheve letetillatelsene etter olje gitt i 2016, blei av Høyesterett i dom 22.12.2020 forkasta.
Som maktutredninga fra 2003 pekte på, preges politikken av «folkestyrets forvitring og politikkens retrett». Greenpeace og Natur og Ungdom (NU) hadde håpa på at «rettsorganene overtar politikken» som det står i en av kapitteloverskiftene i maktutredninga. Politikken er på retrett og folkestyret forvitrer, men så langt som Greenpeace og Natur og Ungdom hadde håpa om rettsorganenes kontroll og styring over de politiske beslutningene, er det fortsatt ikke kommet. Høyesterett var helt klar på at politiske spørsmål ikke skal avgjøres av Høyesterett.
Folkestyret har likevel forvitra ett steg videre. For nå er det «moral», den som den politisk sterkeste klarer å definere som den eneste mulige moralen, som skal styre politikken. «Moral» forsøkes i økende å grad å være det viktigste styringsgrunnlaget for ethvert politisk spørsmål som en ikke må svikte. «Høyesterett svikter dagens ungdom, når de sier at politikerne har makt til å frata oss et levelig miljø, til å få oss til være utrygge for vår framtid», sier Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom til NRK.no. Stakkars! De reiser altså en sak inn for domstolene, og så tror de at domstolene skal forholde seg til Greenpeace og NU sin egen konstruerte moral?
Miljøparagrafen i Grunnlova er dessuten bare pynt. Hvis begrunnelsen for å ta inn denne bestemmelsen hadde vært at oljevirksomheten og at anna som kan tenkes å være miljøskadelig skulle være grunnlovsstridig, hadde denne paragrafen overhodet ikke kommet med. Et solid politisk flertall på Stortinget vil ta opp olje, og et like stort flertall kan ikke få bygd nok motorveger og fylt dem med biler. Dette er politiske spørsmål som skal avgjøres av politiske folkevalgte instanser, gjerne i folkeavstemninger, men ikke av dommere som skal dømme etter loven politikere har vedtatt med grunngiving og ordlyd.
Av Ove Bengt Berg
Saka
Nrk.no skriver: «Det var i 2016 at Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten ved Olje- og energidepartementet for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, da ti oljelisenser ble delt ut i 23. konsesjonsrunde. Staten har hele tiden ment at saken er politisk, og ikke hører hjemme i rettsvesenet.» NRK oppsummerer fra Høyesteretts dom:
Retten mener enstemmig at tildelingen av oljelisenser i Barentshavet i 2016 hverken var brudd på Grunnlovens miljøparagraf eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), slik saksøkerne hevdet.
Høyesterett mener Grunnlovens miljøparagraf 112 skal være en «sikkerhetsventil», i tilfelle staten grovt tilsidesetter sine plikter. For det skal terskelen være svært høy, ifølge dommen.
Retten mener det først og fremst er hvis staten ikke setter i verk klimatiltak at paragrafen kan brukes. Dommerne viser til at staten har satt i verk en rekke klimatiltak, og satt seg mål for å få ned utslippene.
Miljøkamp er politikk — ikke jus
Det er dekning for å si at jus egentlig er politikk, for bak enhver lov ligger det en politisk vilje fra Stortingets flertall om hva som skal tillates, forbys og i hvilken grad brudd på de politiske lovvedtaka skal straffes.
Men å bringe politiske spørsmål inn for domstolene, viser bare at de innser at de har tapt den politiske kampen. Tilstrekkelig folkelig oppslutning har de ikke oppnådd, eller de ikke klart å omsette den folkelige oppslutninga i et politisk flertall i et kommunestyre, et fylkesting eller i Stortinget. Å forsøke å vinne over det politiske flertallet en har tapt for gjennom en rettssak, er å flytte den politiske kampen over fra politisk mobilisering inn i de lukka rom for eliten. Greenpeace og NU er derfor politiske tapere når de gir opp den politiske mobiliseringa og bruker massevis av menneskelige og økonomiske ressurser for heller å vinne fram de lukka eliteromma. Men så tapte de der og. Saksøkernes nederlag er en generell politisk seier. For det er ikke i Høyesterett at norsk politikk skal vedtas og utvikles.
Førstevoterende i Høyesterett, den som skriver et forslag til dom som de andre dommerne slutter seg til eller stemmer mot, Borgar Høgetveit Berg, skriver i dommen: «Siste ord må tas av folkevalgte organer, ikke av domstolene. Når utvinningstillatelsen er gitt av Stortinget, er det svært lite igjen for domstolene å gjøre». Dette var imidlertid fire av de 15 høyesterettsdommerne uenig i, så det spørs hvor lenge det er til at Høyesterett blir et politisk overhus.
Bort fra politisk mobilisering — lever på statsstøtte
med reising verden over som myndighetenes betalte pudler
I Norge lever et stort viktig politisk sjikt på statsstøtte, og de får være med på konferanser verden over og delta på hyggelige møter med berømte folk. Ikke så mange har deltatt i normalt arbeidsliv og opplevd dets usikkerhet. Greenpeace som var med på søksmålet som tapte i Høyesterett, hevder i følge snl.no at de er finansiert uavhengig av næringsliv og myndigheter. Det endrer ikke på det faktum at norsk miljøbevegelse trives best i lukka rom med statsfinansiering.
Et særangrep på Norge
Det som var hovedkravet fra saksøkerne, Greenpeace og NU, var forbruk av norsk olje over hele verden skulle registreres som norsk forbruk. Og at Høyesterett derfor skulle forby norsk oljeproduksjon. De krevde at utslippene av eventuell oljeproduksjon både nasjonalt og globalt skulle vært konsekvensutreda i forkant, sånn at det skulle bli mulig å si at utslippene verden rundt av norsk olje vil bli så store at produksjonen må forbys.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har i en artikkel «Hvilke utslipp dekkes av statistikkene?» klargjort hvordan alle land, og også Norge skal registrere sine utslipp. SSB skriver:
«FNs klimapanel har utviklet retningslinjer og metoder for hvordan lands klimagassutslipp skal beregnes. …. I Kyoto-protokollen tar man utgangspunkt i den tradisjonelle målemetoden hvor et lands utslipp er knyttet til aktivitetene innenfor landets grenser. Dette betyr at de globale utslippene fordeles geografisk på landene i henhold til hvor de faktisk skjer.»
Greenpeace og NU vil altså ha Høyesterett med på å bryte dette. Norge skal belastes utslipp i andre land der en kan påvise at norsk olje brukes.
Olje fra ressurs til noe kriminelt
Den tida da olje blei sett på som en viktig råvare og energiressurs fra venstreorienterte i Norge, var det også motstand mot økende oljeproduksjon fra norsk sokkel. Da var argumentet at olje er en særdeles viktig ressurs som vi ikke skulle tømme ut så også kommende generasjoner skulle kunne nyttiggjøre seg denne svært så viktige energiressursen. Det argumentet er nå erstatta av at olje som fossilt forbruk nærmest er kriminelt. I følge snl.no sine mest aktuelle tall fra 2016 utgjorde fossilt brennstoff 81 prosent av all verdens energiforbruk, hvorav kull og olje utgjorde hver sin halvpart.
Hvorfor tok stortingsflertallet inn miljøhensyn i Grunnlova?
Ja, hvorfor? Det er helt utenkelig at stortingsflertallet tenkte seg at Norge verken skulle kunne ta opp olje, bygge hus og byer, utvide motorveger som E18 for de rikeste i Asker og Bærum, eller la Tyskland bygge de vindmøllene i Norge som de ikke vil ha i eget land. Politikere lager ikke lover for å innskrenke sine egne muligheter til å vedta det de elsker å vedta. Uten å ha satt meg inn i forarbeidene til denne paragrafen, ser jeg det som helt utenkelig at Stortinget har gitt føringer som miljøbevegelsen og andre kan bruke til å hindre dem i å rasere natur og miljø generelt.
Det finnes bare en forklaring på denne bestemmelsen: den er bare til pynt, aldri ment å ta på alvor. Den burde derfor oppheves, for den er bare falsk tilsløring. For å lure naive og politisk late personer til å belaste rettsvesenet unødvendig.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus
