LO vil ikke uttale seg om luftkvaliteten bak maskene

0
Svært mange arbeidstakere er pålagt å bruke maske på jobb hele dagen. Hva gjør det med luft- og pustekvaliteten? Foto: Shutterstock

Arbeidsmiljøloven § 4–4 setter krav om at arbeidsplassen er utformet slik at arbeidstakerne er sikret et fullt forsvarlig inneklima med luft fri for helseskadelige, sjenerende eller belastende forurensninger. Etter arbeidsmiljøloven § 3–1 har arbeidsgiver plikt til å planlegge, kartlegge og iverksette tiltak for å sikre at lovens krav overholdes. I forskriftene om tiltaks- og grenseverdier finnes det ei liste over grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Grenseverdier er eksponeringsverdier som ikke skal overskrides. For karbondioksyd skal konsentrasjonene ligge under den anbefalte faglige normen på 1000 ppm.

Dette heftet kan lastes ned her.

Som kjent er nå hundretusener av ansatte i norske bedrifter pålagt å bruke maske hele dagen på jobb, svært mange av dem LO-medlemmer. Derfor stilte vi HMS-avdelinga i LO følgende spørsmål:

Vi holder på med en artikkel om luftkvalitet bak maskene og vi er kjent med at arbeidstakere er bekymret både for lavt oksygenopptak og for dårlig CO2-utskifting bak maskene.

Kjenner du til noe forskning på dette, eller kjenner du til fagfellevurderte artikler om temaet?

Vi fikk svar fra Wenche Thomsen, som er fagsjef for HMS-politikk, og hun skriver:

Vi er nok ikke rette instansen til å besvare spørsmålet ditt. Jeg vil foreslå at du henvender deg til Folkehelseinstituttet.

Vi finner dette helt utrolig. Maskene er et av de store arbeidsmiljøproblemene på norske arbeidsplasser i dag. Det gjelder luftkvalitet, pustevansker, smitte tilknyttet bruken av maskene, allergier og utslett under maskene. Og så har ikke LOs HMS-avdeling noen sjølstendig faglig vurdering av dette, og kan heller ikke vise til kilder eller studier av disse problemene. Dette er det svært vanskelig å forstå.

Vi har også henvendt oss til forskningsdirektør Britt Ann Kåstad Høiskar ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. Hun har ikke en gang svart på henvendelsen. Vi har også henvendt oss til Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) for å høre om de kan hjelpe oss. Foreløpig er det ikke noe svar derfra heller, men vi får gi dem noen dager.

Vi skal naturligvis også høre med Folkehelseinstituttet, men oppriktig talt er det ikke de som skal være vaktbikkje for de fagorganiserte i Norge, men derimot LO. Vi har dessuten dårlige erfaringer med FHI. 14. september sendte vi et brev til dem der vi spurte:

Det brukes begreper som «tilfeller» og «smittede», men vi vil gjerne vite hva dere legger i begrepene.
Vi viser til Dag Bratlid, som er professor emeritus og barnelege, og skriver i en kronikk i Aftenposten 8. september: Hva vil det si å være smittet?

Vi fikk aldri noe svar på denne henvendelsen. Men vi prøver igjen.

Forrige artikkelCalifornias strømproblem
Neste artikkelStengning, karantene og forbud bygger på EN artikkel – og den er antakelig full av feil
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).