Kinas økonomi vokser i år også

0
Suzhou Industrial Park CBD, Jiangsu, Kina / Av Weiming Xie/ Shutterstock

Av Jan Herdal.

Mens Europa graver seg stadig dypere ned i sin grønne dystopi, godt supplert av et virushysteri uten sidestykke i moderne tid, synes Kina å ha benyttet perioden april-oktober i år til en industriell offensiv som parkerer resten av verden.

Ifølge nettstedet Ember økte Kina i denne perioden produksjonen av stål med 13 prosent, av aluminium med 8 prosent, sement med 6 prosent, og elektrisitet med 5 prosent. 80 prosent av produksjonen er drevet av kullkraft. Tallene er fra Kinas nasjonale statistikkontor.

Kina produserer nesten 60 prosent av verdens stål, aluminium og sement. Landets andel av stål-, aluminium- og elektrisitetsproduksjonen har økt med nesten 50 prosent i løpet av de ti siste år, mens andelen av sementproduksjonen har økt med 3 prosent.

Veksttallene hittil i år underbygges ifølge RT av optimisme i nøkkelindikatorer for både industri, tjenesteyting og byggevirksomhet. Både import og eksport øker, men enkelte advarer mot at nye koronatiltak rundt om i verden kan hemme eksporten.

Kinas økonomi er likevel ventet å øke med bare 2 prosent i år. Det er den svakeste veksten på tre tiår, men det er et sterkt tall tatt i betraktning at alle andre større økonomier ventes å gå i minus i år, skriver RT. EU regner med en økonomisk nedgang på 7,8 prosent i år, USA minus 3,7 prosent.

Med dette forsterker EU sin langvarige glideflukt mot bunnen.

EUs andel av verdens stålproduksjon har sunket fra vel 10 prosent i 2014 til 8,5 prosent i 2019.

EUs aluminiumsindustri er en branntomt. Mens den globale produksjonen, og ikke minst Kinas, gikk rett til værs, sank EUs aluminiumsproduksjon fra 2008 til 2017 med en tredel. EU-området er dermed til 74 prosent avhengig av importert aluminium.

I perioden 2001 til 2018 sank EUs sementproduksjon fra 225 til snaut 180 millioner tonn, mens Kinas økte fra 661 til 2 177 tonn. I denne perioden er EU også blitt kraftig distansert av India, som nå er verdens nest største sementprodusent.

EU-regimet er nå manisk fokusert på utslipp av CO2, og en raskest mulig overgang til grønn energi og «utslippsfri» industriproduksjon. Prosjektet er så kostnadskrevende og ineffektivt at det vil tappe industrien i EU-området for siste rest av konkurranseevne.

Løsningen er ifølge Brussel en global karbontoll. Vernetoll kan være riktig en periode, hvis målet er å bedre konkurranseevnen. Her er det tvert om. Også resten av verden skal tvinges til å skru klokka tilbake. Det vil aldri lykkes. Eneste resultat blir økt arbeidsledighet og fattigdom i EU.

Forrige artikkelKarantene for barn kan skade immunsystemet deres
Neste artikkelKristiansand har tapt 400 000 kroner hver dag i 20 år på salget av Agder Energi-aksjer