oss 100 kroner!
Emmanul Macrons regjering hadde foreslått en lov som ville gjøre det forbudt og føre til strenge straffer å filme eller fotografere politivold. Den såkalte artikkel 24 utløste store demonstrasjoner over hele Frankrike og 1. desember 2020 erklærte innenriksminister Christophe Castaner at forslaget vil bli endret.
Loven vil innføre svært strenge straffer for å fotografere eller filme politiet. Det er snakk om fengsel eller bøter på opp til 45.000 euro. Både jurister og journalister har fordømt loven på prinsipielt grunnlag. Journalistforbundet har vedtatt en kraftig protest mot loven og sier at «informasjon til publikum og publisering av bilder av politiaksjoner er legitime og nødvendige for at demokratiet skal fungere».
Loven ble vedtatt i første runde av den franske nasjonalforsamlinga 24. november, men må gjennom en ny behandling. 28. november var det store demonstrasjoner over hele Frankrike mot en lov som gjør det ulovlig å fotografere og filme politivold. Demonstrasjonene gikk under fellesnavnet «Marche des libertés». Ifølge arrangørene samlet demonstrasjonene tiotalt 500.000 mennesker, skriver Libération.
Arrangørene som bruker emneknaggene #StopTheGlobalSecurity og #MarcheDesLibertes ønsker å stoppe loven i andre omgang. I vår kommentar skrev vi at det nok ville kreve enda mer omfattende protester for å stoppe loven. Dette var ei vurdering basert på hvor knallhardt Macron-regimet har behandlet «de gule vestene». Men demonstrantene vant en første seier svært raskt. Bare et par dager etter de store demonstrasjonene måtte regjeringa slå retrett. Macron hadde et møte med gruppelederne for flertallet i parlamentet der han ifølge presserapporter opptrådte med «et kaldt raseri».
Journalister, menneskerettsorganisasjoner og paneler både i EU og FN hadde uttrykt kraftig kritikk mot lovforslaget og mediene i Frankrike, fra l’Humanité til Le Figaro, har stilt seg bak kritikken. Regjeringa ramlet mellom to stoler, skriver Libération, og den ble derfor raskt tvunget til å love å skrive om et lovforslag som allerede var vedtatt i første runde. Det må kalles en betydelig og uvanlig seier for demokratibevegelsen.
Christophe Castaner snakker en «fullstendig nyskriving» av artikkel 24. Og han snakker om «den fundamentale retten til fri informasjon», som om det skulle være noe selvsagt i dagens Frankrike.
Demokratibevegelsen vil følge svært nøye med på hva denne «nyskrivinga» faktisk vil innebære, for det er opplagt at når regjeringa hadde lagt så mye prestisje bak en så drakonisk lov, og dessuten fått den vedtatt, så dreier det seg ikke om en penneglipp.
