Dmitry Orlov: – Er amerikanere rasjonelle?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Den russisk-amerikanske ingeniøren og kommentatoren Dmitry Orlov er verdt å lese, ikke fordi man nødvendigvis er enig med ham, men fordi han gjør skarpe og interessante analyser som hever seg langt over det meste av kommentarene i hovedstrømsmediene. Her er et utdrag av hans kommentar til kaoset etter presidentvalget i USA: Are Americans Rational? (For abonnenter, men man får adgang for 1$ hvis man ønsker.)

«Jeg har holdt meg tilbake når det gjelder å kommentere aktuelle hendelser fordi de er altfor tåpelige. På dette punktet er det trygt å si at valget i USA har blitt kompromittert, og at uansett hvem som til slutt blir valgt som president for de neste årene, vil nok spørsmål forbli i hodet på nok folk til grundig å delegitimere det nasjonale lederskapet i øynene til minst halvparten av landet.»

Orlov viser til en kommentar av Paul Craig Roberts med tittelen The Democrats Have Stolen the Presidential Election og skriver:

«Roberts er republikaner og mener derfor at demokratene stjal valget. En demokrat, hvis det skulle vise seg at Trump vant tross alt, vil tro det motsatte. Men det gjør ingen forskjell fordi, som jeg fortsetter å gjenta, USA ikke er et demokrati, og det spiller ingen rolle hvem som er presidenten.

Det er ikke et demokrati fordi de aller fleste stemmene – alle demokratiske stemmer i republikanske stater og alle republikanske stemmer i demokratiske stater – rett og slett er bortkastet. Det er omtrent halvparten av velgerne som ikke har noen sjanse til å få sin stemme til å telle i staten der de bor. Selvfølgelig kunne de flytte til en annen stat, i så fall ville deres stemme bli kastet av motsatt grunn – tapt som en del av et overflødig stort flertall.

Dette er lett nok til å forklare for enhver rasjonell person – men ikke for det store flertallet av amerikanere, for hvem slik logikk går inn i det ene øret og kommer ut av det andre. Kort sagt, de er ikke rasjonelle. Verre enn det, lederne deres er heller ikke rasjonelle. Dette bringer oss til det andre punktet – at det ikke betyr noe hvem som er president.

Trump snakker stadig om å gjøre Amerika stort igjen – ved å bringe produksjonen tilbake fra Kina. Bortsett fra at det motsatte har skjedd de siste fire årene: Kinas industriproduksjon har fortsatt å vokse (men saktere enn før) mens den i USA har fortsatt å avta. Det er heller ikke noen som helst grunn til å tro at dette kommer til å endres de neste fire årene.

Biden fortsetter å snakke om at Amerika fortsetter som leder for den frie verden – bortsett fra at Amerika ikke lenger er leder for mye av noe, og det er ingen grunn til å tro at noe kan gjøres for å reversere dette bildet. Uansett hvem som blir (eller forblir) president, vil den amerikanske administrasjonen dermed fortsette å velte seg i nostalgi mens den standhaftig nekter å innrømme nederlag.»

USAs nederlag i fire punkter

Orlov sammenfatter sitt syn på USAs nederlag i fire punkter:

For det første er skiferoljespillet over. Boreaktiviteten har kollapset, mange skiferoljeselskaper er konkurs, og den amerikanske oljeproduksjonen ser ut til å stupe fra over 12 millioner fat per dag på topp til rundt 5 millioner innen neste juni (ifølge Art Berman, hvis mening jeg stoler på). Etter dette punktet vil USA igjen bli en stor oljeimportør, og siden ingen andre overskuddsprodusenter er tilgjengelige, vil dette øke oljeprisene, kanskje utover den forrige rekorden på $ 150 / fat, noe som resulterer i en amerikansk oljeimportregning på en halv billion dollar i året. Men det er tvilsomt om så mye ekstra olje kan produseres til nesten hvilken som helst pris.

For det andre kommer en nasjonal konkurs stadig nærmere. Den føderale regjeringen bruker nå inntektene med en faktor på to eller mer, noe som betyr at den for hver dollar føderal inntekt låner og bruker minst to. Tidligere, til tross for den allerede latterlige størrelsen og den eksponentielle vekstraten, kunne amerikansk føderal gjeld gis legitimitet fordi nok utenlandske kjøpere var villige til å kjøpe den; men dette er ikke lenger tilfelle. Og slik ser denne gjelden mindre og mindre legitim ut fordi den blir monetarisert – ganske enkelt trykket fram – når Federal Reserve degenererer til et rent pyramidesystem.

For det tredje ligger den amerikanske dollaren (sammen med noen andre valutaer som den er knyttet til) på kanten å bli utslettet av en hyperinflasjon. I et forsøk på å støtte økonomien har det blitt sluppet mye penger inn i økonomien, og de jaktet etter aksjer, og forhindret dem i å utløse hyperinflasjon. Dermed har vi den virkelig bisarre kombinasjonen av et rekordhøyt aksjemarked sammen med rekordhøye konkurser, tvangsavviklinger og utkastelser. På et eller annet tidspunkt vil tilliten til aksjemarkedet fordampe, og alle disse liksompengene vil jage etter alt som ikke er laget av papir (med mulig unntak av toalettpapir). Mye av disse fantasipengene vil fordampe når folk dumper aksjebeholdningen, men nok vil være igjen til å resultere i hamstring og hyperinflasjon. Den amerikanske dollaren vil bli devaluert internasjonalt, og USA vil miste tilgangen til import.

For det fjerde har USA mistet sin ledelse militært, definitivt til Russland og muligens til Kina og Iran. Dens viktigste militære ressurs er dens hangarskipflåte, som nå er helt ubrukelig fordi den kan ødelegges ved hjelp av konvensjonelle våpen fra en sikker avstand som er større enn flyenes rekkevidde. Følgelig kan den ikke utplasseres nær nok til en fiendtlige kyster til å gjøre flyene i stand til å gjøre noe. Amerikanske militærbaser, hvorav hundrevis er spredt over hele kloden, men for det meste gruppert langs Russlands og Kinas grenser, er også ubrukelige militært, noe som demonstreres av Irans rakettangrep mot to av dem i Irak. Kort sagt, hele det amerikanske militæret er nå mer en forpliktelse enn en fordel – mest egnet til å trekke USA inn i en militær konfrontasjon som det ikke kan vinne.

Den kommende kollapsen diskuteres ikke

Denne truende kollapsen er ille nok, skriver Orlov, men nesten enda verre er at disse enorme problemene ikke diskuteres. De var ikke tema i valgkampen og de diskuteres ikke i mediene. Ingen fra presidenten til de laveste funksjonærene er i stand til å ta denne virkeligheten inn over seg og begynne å tenke over hva man eventuelt skulle gjøre med den. Det gjør situasjonen veldig mye verre.

Vi kan føye til som svar på spørsmålet «Har det vært valgfusk i USA? Svaret er Ja, nå også! Det er alltid valgfusk i USA, enten det skjer gjennom svindel med opptelling, triksing med valgkretsene, såkalt gerrymandering, eller ved at de «folkevalgte» simpelthen er kjøpt av de store korporasjonene, fra den farmasøytiske industrien til våpenindustrien til oljeindustrien. (Som allerede Mark Twain sa «We have the best government that money can buy.») Eller som Orlov skriver, fordi valgsystemet gjør at halvparten av stemmene er bortkastet i utgangspunktet.

USAs skjebne besegles av at verken landets ledelse eller noen form for opposisjon eller medier er i stand til å føre en rasjonell og faktabasert diskusjon om landets svært alvorlige problemer.

Les: Det gjør vondt når imperier brister

Eks-president Jimmy Carter: – USA er et korrupt oligarki

Imperialismen i vår tid – en analyse i seks deler

Forrige artikkel«Elevene på skolene er ikke smittsomme. De smitter heller ikke lærerne sine.»
Neste artikkelAmerikanske myndigheter saksøker Facebook