Ofres ungdommen?

6

Av Erlend Bolstad Raa.

Denne appellen ble holdt under markeringen i Oslo – lørdag 28.november

Jeg er en nysgjerrig idrettsutøver fra Bergen. Jeg studerer sosiologi og er veldig bekymret for det som skjer i samfunnet nå som direkte konsekvens av tiltakene. De strengeste tiltakene vi har sett i fredstid.

Markering foran Oslo Rådhus 28. november – Foto: Chris Reddy

Nye rusmiljøer blant barn etter nedstegning

Jeg skulle egentlig bruke appellen fra forrige helg, men så fikk jeg en DM [direktemelding] på Instagram etter at jeg la ut en story tidligere i uken, og kunne ikke la være å skrive et innlegg om dette. For det var så fascinerende. Det var en artikkel fra VG som fortalte om flere rusmiljøer som har oppstått i Norge etter nedstengningene begynte i mars, der barn helt ned i 14-års alderen er blitt rusmisbrukere og jenter bytter sex mot piller. Jeg synes det var hjerteskjærende å lese.
Og tenkte: «Hvor er regjeringens fokus på dette

Svar jeg fikk på storyen: 

«Men dette har jo med folks dumhet å gjøre, og de ville vel havnet i et rusmiljø uansett i løpet av livet
Det første jeg tenkte var at dette argumentet var en selvmotsigelse av det argumentet alle som er uenig med meg bruker. For hvis jeg bruker denne argumentasjonsrekken selv, ville dette argumentet også funke til spørsmålet «bør vi åpne opp samfunnet?»:

«Jo, vi bør åpne samfunnet. For de som er sårbar er skyld i sin egen helse og dør snart uansett».
For hun mener jo at det er ungdommens egen feil at de er dumme, og derfor vil de få rusproblemer på et tidspunkt i livet uavhengig om det hadde skjedd en lockdown. 

Barn og unge med livet foran seg inn i rusmiljøer

Men så, dersom denne argumentasjonsrekken brukes er det to vesentlige
forskjeller som er viktig å poengtere:De som dør med korona har i hovedsak livet bak seg, mens de som utvikler rusproblemer har livet foran seg. De er unge.

De som dør med korona har ikke utviklet helseproblemer på grunn av tap av frihet og rettigheter, men av en uheldig kombinasjon av livsstil og genetiske forutsetninger.
De som utvikler rusproblemer gjør dette nå blant annet med bakgrunn i sin manglende frihet. Det må sies at rusproblematikk blant ungdom er ikke noe nytt, men forekomsten har økt. Og kanskje akkurat det, at det ikke er nytt men et etablert problem, gjør det enda mer bekymringsfullt at ikke myndighetene, og regjeringen, fokuserer på det og tar større grep for å stanse utviklingen. 

Tiltak skaper ensomhet

Tiltak som isolasjon, karantene og forbud av større sosiale sammenkomster skaper ensomhet, i alle fall for dem som er ensom fra før. Rusmiljøer ønsker alle velkommen, spesielt dem som ikke er velkommen andre steder. 
Å bli akseptert og ta del i et fellesskap er kanskje det aller viktigste aspektet i et menneskes liv. Kompetansesenterrus.no skriver i en kvalitativ forskningsrapport at:

«Viktigheten av fellesskap var ikke noe det ble eksplisitt spurt om i undersøkelsen, men flere av informantene trakk frem dette på eget initiativ.»

Og

«Vi ser at det å delta i positive fellesskap som tilbyr meningsfulle aktiviteter, er en sentral del av individuelle bedringsprosesser for personer med rusproblematikk.»

Mangel på fellesskap er en viktig faktor for utviklingen av rusproblemer, men dette alene skaper ikke et vedvarende problem dersom helsetjenesten griper inn tidlig nok. Problemet er at under korona har ikke dette skjedd.

Slik svarer politiet i VG:


«Det gikk under radaren til politiet?»
«Ja, det vil jeg si»

Nedgang i bekymringsmeldinger til det offentlige bør bekymre

Bekymringsmeldinger til barnevernet i perioden 1.mars til 1.mai sank fra 2019 til 2020  9687 til 8750. Mens antall bekymringsmeldinger fra offentlige kilder ble redusert med 1300 meldinger, økte antall meldinger fra «andre privatpersoner» med over 300. Det er en økning på 42% fra året før.

«Denne tendensen viser at ansvaret for å oppdage omsorgssvikt på et vis ble privatisert da offentlige helsetjenester i stengte ned i denne perioden.»
VG

Tidligere leder for FNs barnekomité, Kristen Sandberg, som også er jusprofessor, mener at det er et offentlig ansvar at sårbare barn blir fulgt opp. Ikke privat sektor.

Akkurat slik den norske stat bruker over to hundre milliarder på å ta seg av sårbare mennesker under korona-situasjonen.

Eldre mennesker med livet bak seg skal reddes, men unge mennesker med livet foran seg skal vi kaste til ulvene? Det høres brutalt ut, men det er det som skjer. Rett foran øynene på oss.

Vi gambler med livene til disse unge for å utsette døden til de eldre.

Vi tar fullstendig ansvar for helsen til de som er sårbare for korona, men overlater ungdom som er sårbare for rus til seg selv? Og dette gjøres i regi av den norske stat selv om vi vet hvilke konsekvenser rusmisbruk får for et livsløp? Det ødelegger liv! Da er det lov å stille spørsmål. Hva er det egentlig vi holder på med?

Hvorfor får ikke jeg et pop-up varsel på telefonen hver gang et ungt menneske har fått påvist rusmisbruk? Eller skal vi si at når et ungt menneske er blitt smittet av rus?

Bias i media

Jeg fikk også diverse responser på denne insta-storyen som lød som følgende:
«Trodde ikke du stolte på VG jeg? Mainstream media osv (latteremoji)
«Nå tror du på det media sier, men når det gjelder korona gjør du ikke

Dette er de samme menneskene som anklager meg for å være egoist og at jeg ikke bryr meg om de sårbare og de eldre, men som selv velger å overse at 14-åringer utvikler rusproblemer?
På grunn av at de er dumme? Åpenbar bias?

Bias defineres som:

«Bias betegner en predisposisjon til fordel for en reaksjonsmåte, en sak, et synspunkt, en forestilling, en idé eller et konsept; en preferanse, partiskhet, favorisering eller forutinntatthet. Bias kan være et metodisk og/eller psykologisk fenomen som spiller en rolle i vitenskap, hvor det kan gi systematiske feil i innsamling og tolkning av data.».

Altså informasjon.

Siden media utviser denne partiskheten, som bevist tidligere med eksempelet om push-varslinger på telefonen, må befolkningen være sine egne vitenskapsmenn for å samle rett informasjon. Derfor kan bias gjelde i privat sammenheng såvel som vitenskapelig. 

Så, tilbake til spørsmålet, om jeg trodde på mainstream media?

To ting jeg tenker på også her når jeg får dette spørsmålet. 
Det første er at myndighetene bruker enorme ressurser på å minne folk på at denne pandemien eksisterer. I en reell krisesituasjon skal staten bruke ressurser på å berolige folk, mens i en skapt krise bruker de enorme krefter på å skape frykt, slik vi ser nå – med nærmest daglige pressekonferanser og et korona-dominert nyhetsbilde. Og for å ikke snakke om munnbind. Derfor må jeg spørre: i hvilken grad hadde vi merket at denne pandemien hadde eksistert, om media ikke hadde skrevet om den?
Det andre jeg tenker på, kan jeg vise ved å sitere Sokrates
«Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet

Dette er mitt utgangspunkt i møte med all informasjon. Det være høydehopp, korona, eller et møte med et nytt menneske – da skal jeg aldri ha forutinntatte meninger, altså aldri være bias. Man kan lære noe av enhver person man møter.

Hvordan jeg leser media bygger på dette:

Media er ikke svart-hvitt. Det er ikke sånn at et mediehus er bias selv om de skriver én sak som viser partiskhet. Saker må vurderes isolert sett. Når jeg kommer over en nyhetssak, leser jeg den i sin helhet og kritisk vurderer hva som blir sagt opp mot eksisterende kunnskap jeg har. Er det ikke troverdig fakta, eller strider imot rasjonell tenkning, søker jeg det opp. Da sjekker jeg andre kilder og forskningssider, ikke bare aviser. Om kilder som ikke er statsfinansiert sier noe annet enn dem som er det, da skal vi bli kritisk. 

På meldingen jeg fikk på DM som jeg nevnte i starten, svarte jeg med ett enkelt spørsmål tilbake:
«Har du lest artikkelen?»

Jeg fikk tilbake:
«Leste overskriften»

Da svarte jeg:
«Problemet er som du illustrerer, at de fleste bare leser overskriften og ikke innholdet i artikkelen. Man gjør seg opp en mening som ikke er forankret i kunnskap, men i umiddelbare reaksjoner (altså bias) basert på tittel og gjerne dramaturgiske bilder.»

Vi gjør alle dette, meg selv inkludert. Jeg leser overskriften på nyhetssaker hver eneste dag uten å lese artikkelen. Essensen ligger i at når man ikke har lest seg opp på en sak, skal man ikke uttale seg om saken. Hvis målet er fornuftig og saklig debatt, dette gjelde. 

Jeg har ikke særlig peiling på økonomisk teori, men jeg har flere kompiser som er svært dyktig med økonomi. Så når en kompis av meg forteller om økonomi, så lytter jeg. Da spør jeg hvorfor. Jeg er kritisk, graver etter gode begrunnelser for å vurdere om det de sier er troverdig.

Da er jeg student, og min kompis som er lærer. Siden de er den som sitter på kunnskapen og ikke jeg. Da ville jeg vært dum om jeg ikke hørte etter. For da hadde jeg ikke hatt muligheten til å lære noe nytt.

Avslutning:

For å avslutte vil jeg si noe som min kjære farfar sa for litt siden:

«En eldre dame fra Sandviken sa til meg engang det at: «Det kommer så meget ut av munnen min, som ikke har vært innom hjernen min.»

Så, Erna og Bent, Ikke gjør som denne damen i Sandviken. Vis villighet til å lære og gjøre endringer. Slutt denne dobbeltmoralske politikken. Åpn opp samfunnet og pass på de som er sårbar. Ikke bare de som er sårbare for korona, men også de som er sårbare for konsekvensene av tiltakene. 

Takk for meg.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Kommentarer

  1. Avatar for ABC ABC says:

    De som dør med korona har i hovedsak livet bak seg, mens de som utvikler rusproblemer har livet foran seg. De er unge. som dør med korona har i hovedsak livet bak seg, mens de som utvikler rusproblemer har livet foran seg. De er unge.

    Det er mange som er i risikogruppene.

    5,3 millioner personer var bosatt i Norge i starten av 2018.

    563 600 personer var i aldersgruppen 67 til 79 år, og 222 750 personer er 80 år og eldre (SSB, januar 2018). Andelen av befolkningen over 67 år er om lag 15 prosent.

    Forventet levealder ved fødsel i 2018 er 84,4 år for kvinner og 81,2 år for menn. Frem til 2060 vil forventet levealder ved fødsel stige til 90,3 for kvinner og 88,4 år for menn viser hovedalternativet i SSBs befolkningsframskriving fra juni 2018.

    Antall personer som er 70 år eller mer i Norge forventes å mer enn dobles fra 624 000 i 2018 til 1,35 millioner i 2060. Antall som er 80 år eller mer vil øke fra 222 750 i 2018 til 697 000 i 2060. Befolkningen som helhet forventes å øke til om lag 6,5 millioner i 2060 (SSB, 2018).

    I dag er 12 prosent av befolkningen, omtrent hver niende person 70 år eller mer. I 2060 vil andelen ha steget til 19 prosent, omtrent hver femte person vil være 70 år eller eldre.

    Prognos: Covid-19 sänker medellivslängden

    https://www.alingsastidning.se/nyheter/alingsås/prognos-covid-19-sänker-medellivslängden-1.37705895

  2. Avatar for INK INK says:

    Fra seneste ukerapport fra FHI om de som er døde av Covid. Medianalderen for døde av eller med Covid ligger over forventet levealder for menn i Norge og på samme nivå som forventet levealder for kvinner:

    “Gjennomsnittsalderen på de døde er 82 år, medianalderen er 84 år og 165 (53 %) er menn. Aldersjusterte rater viser at antall dødsfall per 100 000 stiger markant med økende aldersgruppe (Figur 17). Det er registrert 1 dødsfall i aldersgruppen 0–19 år. 271 (87 %) er registrert med minst én underliggende kronisk sykdom. 17 dødsfall (5 %) er registrert uten underliggende kronisk sykdom. Gjennomsnittsalderen for de uten underliggende sykdom er 75 år og medianalderen er 77 år. For de resterende 25 (8 %) mangler det opplysning om underliggende sykdom. Det har vært 121 (39 %) dødsfall på sykehus, 182 (58 %) på annen helseinstitusjon, og 9 (3 %) i eget hjem varslet til Folkehelseinstituttet. For et dødsfall er dødssted ikke oppgitt” (s. 25)
    (…)
    “Covid-19-assosierte dødsfall omfatter dødsfall hos personer med laboratoriebekreftet covid-19 varslet til Folkehelseinstituttet av helsepersonell. Det er ikke alltid mulig å skille om pasienten har dødd av eller med covid-19. Underliggende kronisk sykdom inkluderer: Hjertekarsykdom, forhøyet blodtrykk, kronisk lungesykdom (inkludert astma), kreft, diabetes, nyresykdom, leversykdom, nedsatt immunforsvar, fedme (KMI > 30), og nevrologisk/nevromuskulær sykdom (inkludert demens).” (s. 24)

    Situasjonsrapport COVID-19 (fhi.no)

  3. Avatar for ABC ABC says:

    Ja, Norske tilstander er bedre enn de svenske helt klart. Men det er en politisk i denne settingen problemstilling når den norske befolkningen har eksempelvis 222 750 personer som er 80 år og eldre (2018). 15% er over 65 år. Hvordan skal man redde økonomien og beskytte 15% av velgerne?

    Konsekvenserne av det økonomiske “selvmordet” er et annet regnskap og styggere.

  4. Avatar for INK INK says:

    Av FHI-statistikken jeg siterte, ser man at 58 % av de Covid-døde har dødd på “annen helseinstitusjon” (enn sykehus). Dette betyr antagelig sykehjem, der beboerne gjerne er svært syke og skrale og der gjennomsnittlig tid før beboeren går bort visstnok kun er 2 år (og der en god del dør det første halve året).

    Jeg vil anta at bedre smittevernprosedyrer på sykehjem, vil være mye av løsningen. Rett og slett å unngå forhold som dette:

    Ellers er det viktig å huske at selv for de som er eldre og mange i risikogruppene er overlevelsesprosenten tross alt svært stor. Dette er ikke svartedauden akkurat.

  5. Avatar for INK INK says:

    Godt poeng. Og for en del andre land vil konsekvensene bli langt verre enn for Norge, vil jeg tro.

  6. Hele Kina influensaen er basert på hysteri som er skapt av massiv løgn og propaganda kampanje i media og fra myndighet. Man kan gjerne spekulere i hvorfor… I tilleg så er tiltakene mot c0vid_19 inført på ulovlig grunnlag da sykdommen ikke engang er i nærheten av å oppfylle kravene til alvorlighet som er nedfelt i smittevern loven. Det man burde gjøre er å gå til sak mot myndighetene og få prøvd dette i retten. Det burde gjøres i alle land i hele verden og det har blitt gjort tidligere i USA i forbindelse med svineinfluensaen hvor de klarte å stoppe hysteriet den gangen før det fikk spre seg.

    12.000 medisinske experter har allerede skrevet under på gbdeclaration(dot)org som er et internasjonalt opprop mot Kina influensa hysteriet.

    Uavhenging forskning og offentlig tilgjengelig statistikk viser at Kina influensaen ikke er noe mer farlig enn vanlig influensa untatt for de aller eldste og noen med spesielle sykdomer. I Norge så døde 15% færre enn normalt da første sykdomsbølge var på det høyeste. I Norge, Sverige og Danmark så dør flere av influensa enn korona og gjennomsnitts alderen på de som dør “av” korona er 85år, dette er høyere enn gjennomsnittlig levealder. I praksis så betyr det at stor del av de som offisielt dør av korona egentlig dør av alderdom MENS de har korona. Ifølge medisinske eksperter så har allerede 25% av befolkningen delvis immunitet mot corona etter å ha vert i kontakt med andre koronavirus som f.eks vanlig forkjølelse (de løy med andre ord da de påstå nedstenging var nødvendig grunnet ingen hadde immunitet). Man kunne pisket opp stemningen og skapt akkurat samme hysteriet og panikken hvis man hadde slått opp hvert eneste influensa dødsfall stort opp i media slike de har gjort med korona…

    Folk har begynt å våkne opp og protestere nå over hele verden, folk tror ikke på løgnene som blir presentert om korona lenger i media.
    Hvis ikke myndighetene i hele verden letter på korona tiltakene så kommer det til å bli en 3 verdenskrig med folket mot myndighetene…

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere