Nei til EU må ta nytt grep i kampen mot EU, inkludert EØS-avtalen

0
EØS-avtalen sikter mot å gradvis inkludere Norge i EU til tross for to folkeavstemninger imot medlemskap. Shutterstock.

Av Olav Boye, tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon.

Fredag 6. november til lørdag 7. november 2020 skal Nei til EU gjennomføre digitalt landsmøte.  Hovedsakene er valg av ny leder og nytt styre, samt en arbeidsplan fram til 2022. Det blir en ny leder i Nei til EU, men det er ikke lagt opp til en ny strategi i henhold til arbeidsplan. De fortsetter i samme sportet som har ført til 13000 nye store og små rettsakter og utenforlandet Norge er mer med i EUs føderale og markedsliberale planer enn enkelte av EU-statene.

Jeg har i flere artikler forklart at EØS betyr EUs indre marked og så langt er den viktigste delen av EUs utvikling til en føderal statsdannelse. Gro Harlem Brundtland undertegnet den såkalte EØS-avtalen før folkeavstemninga i 1994, for at Norge skulle være sikret adgang til EUs indre marked og gjøre det lettere å få flertall for EU. Da flertallet sa Nei til medlemskap i EU, ble EØS-avtalen den viktigste veien til å innføre EUs politikk i Norge.

Vi er med i Schengen-avtalen, det militære samarbeidet og et tjuetalls andre avtaler med EU. Så vet vi at Arbeiderpartiet og Høyre, noen ganger også de øvrige partiene, tar inn rettsakter og EUs politikk, som vi ikke juridisk er forpliktet til. Mine kontakter blant eurokratene i EU-kommisjonen og et par de tusenvis av lobbyistene i Brussel, hevder i fjor at Norge er mer med i EU enn flere av de såkalte EU-statene. Finn Gustavsen sa at vi vant folkeavsteminga i 1972, men har tapt hver dag i ettertid. Det kan vi også trygt mene om tiden etter folkeavstemningen i 1994 og fram til dag. Det kan bare bety at Nei til EU og de såkalte nei partiene har gjort en elendig jobb og tapt alle saker.

Fra 1. desember 2009 trådde Lisboa-traktaten i kraft og EU var ikke lengre en organisasjon med medlemskap. Lisboa-traktaten er i hovedsak den avviste føderale grunnloven for EU, og vi er inne i en ny fase av EUs utvikling. Vi må slutte å snakke om medlemskap i EU, men at EU er en føderal statsdannelse under utvikling. Vi må slutte å snakke om en ny folkeavstemning, som neppe kommer fordi Norge er godt med i EUs føderale utvikling. Med andre ord en trenger ingen ny folkeavstemning, fordi vi er med på det meste av EUs føderale og markedsliberale politikk.

I Nei til EU finner vi omlag 20 prosent av medlemmer og tillitsvalgte som mener at EØS-avtalen er til å leve med. Det fører til at Nei til EU ikke har noen troverdighet i sin kamp mot EU, inkludert EØS-avtalen. EØS-avtalen er ikke noe alternativ til full deltakelse i det føderale og markedsliberale EU. Nei til EU og de såkalte nei-partiene må sette kampen mot det føderale EU på dagsorden, det er det som er viktig i dag. Det er minskende motstand mot såkalt medlemskap i EU, noe som forøvrig gikk ut på dato i 2009.

Det må tas initiativ til at en spør folk om de er ja eller nei til at Norge skal med i Europas Forente Stater. Nei til EU må legge pengene på bordet til en slik meningsmåling, som blir helt avgjørende for den kampen videre. Nei til EU må skape et aktivt europeisk motstands samarbeid, for å stoppe utviklingen til en føderal superstat. Det er flertall mot den føderale utviklinga i alle EU-landene, så det vil gi et solid flertall i Norge. Det vil gi EU-kampen en ny og solid vind i seilene, stor framgang for SP og SV i valget til neste år.

Det er vesentlig at de øvrige partiene, Kr.F, De grønne, Venstre og Fr.P, hvem vet, kanskje også Arbeiderpartiet og Høyre, ser meningsmålinger mot det føderale EU og kaster seg inn i kampen mot Europas Forente Stater. Med en rød grønn regjering hvor SP og SV har solid flertall over Arbeiderpartiet, er vi klare for at EØS-avtalen blir sagt opp. Deretter kan regjeringen starte det omfattende arbeidet med å omforme landet tilbake til folkestyre og all makt i stortingssalen.

Hvis Arbeiderpartiet ikke kan akseptere en slik strategi fra det rødgrønne flertallet, SP og SV, kan Arbeiderpartiet gå i samarbeid med Høyre eller velge å bli et isolert parti i det norske Stortinget. Begge alternativene vil være drepende for Arbeiderpartiet og styrke motstanden mot det føderale EU. Husk at EØS-avtalen ikke er noe alternativ til full deltakelse i EU, men en vesentlig del av EUs politikk.

Dette må bli debatten og vedtaket på Nei til EUs landsmøte, alt annet er bortkastet tid og krefter.

Lykke til,
olav.boye@gmail.com

Forrige artikkelEn Biden-administrasjon vil ha tropper i Syria
Neste artikkelValget i USA: Hårfint tap for Trump?