oss 100 kroner!
I dette leserinnlegget reiser Margit Vea spørsmål ved Kirkens holdninger til koronakrisa. Vea er en aktiv samfunnsdebattant, matkursutvikler og daglig leder av Margit Vea AS.
Av Margit Vea, master i helsefremmende arbeid
Gud skapte verden og han så det han skapte var godt. Det var gode dager frem til menneskene ble fristet av slangen og spiste av kunnskapens tre.
Å sprite hender foran menigheten med spritflasken på alterbordet ser ut til å ha blitt den nye fromheten. Kirken er med på den store dugnaden, men som myndighetene og mediene, er også den taus om konsekvensene nedstengning, spriting, munnbind og sosial distanse har for mennesker. Er kirken unnlatende når den unngår å dvele ved de ubehagelige sannhetene bak tiltakene kirken selv er fanget av?
Maktapparat har skapt frykt hos mennesker for et virus som erfaringene nå tilsier ikke er mer farlig enn vanlig influensavirus. Koronasmittede blir stort sett ikke syke, eller får milde symptomer som ved en alminnelig virussykdom. Strenge tiltak mot spredning av koronaviruset rammer hardest de med lavest inntekt og utdanning, unge mennesker som skal ut i voksenlivet, samt barn. Andre sykdommer får utvikle seg, sosial ulikhet øker, skoler stenges ned og arbeidsløsheten stiger. Skremselspropagandaen sprer frykt som gir redusert helse, angst og depresjon og følelse av meningsløshet. I følge verdens matvareprogram vil en kvart billion mennesker bli tvunget ut i fattigdom, og 300000 kan dø hver dag. Kampen mot viruset ser ut til å være verre enn selve sykdommen. Å ta liv kan ikke kalles å redde liv. Det liker verken myndigheter, media eller kirken å snakke om.
”Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap?” 1.kor.20
Krig mot økosystem og biologisk mangfold
Mennesker er en del av naturen, Guds skaperverk. Hva om pandemien er et symptom på følgene av økonomiske modeller basert på illusjonen om grenseløs vekst som voldtar planeten og ødelegger unike økosystemer og biologisk mangfold? Hva om pandemien er symptom på fremmedgjøring overfor skaperverket på mange plan, at jorden er blitt en vare, en ting vi utnytter, forurenser og forstyrrer?
– Hva skjer med fellesskapet når den andre blir en trussel, spør spesialist i allmennmedisin Elisabeth Swensen, i en kronikk i Klassekampen. Hva skjer når vi dekker oss til, unngår å prate, ta på hverandre på grunn av frykt?
Blir vi fremmedgjort overfor hverandre? Munnbind og meters avstand begrenser ytringer og sosial kontakt. Mangel på sosialt felleskap, samhold og vennskap øker risikoen for både fysisk og psykisk sykdom. Familier er splittet, flere bor alene, mennesker på sykehjem får sjeldnere besøk av familie og venner. Vi fjernes fra hverandre emosjonelt, og flere blir ensomme. Vi skal elske vår neste, – ikke frykte.
Er vi også fremmedgjort overfor vår egen kropp, vårt eget økosystem? I Guds skaperverk svømmer og bader vi i 800 millioner virus per kvadratmeter hver dag. Biomet og viromet er en del av Guds skaperverk, – det er oss og kan ikke utryddes. Det er nødvendig for livet i havet, i jorden, for livet til oss mennesker. Koronavirus har vi hatt fra tidenes morgen.
Når jeg ser presten vaske sine hender i sprit, så spør jeg meg selv om kirken også er fremmedgjort. Har kirken mistet troen på Guds skaperverk, på immunforsvaret som begynte sin utvikling mens vi enda var et foster? Gud har skapt en organisme, ikke en mekanisme. Når jord og mennesker blir en vare, fremmedgjort, kan det misbrukes. Helse handler om livet og levende systemer. – Koronapandemien og nedstengingen har for alvor vist hvordan vi er blitt redusert til objekter som skal kontrolleres, hvor kropp og sjel skal invaderes, skriver Vandana Shiva i sin siste bok Oneness.
Kludrer til skaperverket
Gjorde Gud en elendig jobb da han skapte universet, virus og bakterier, da han skapte jorden og menneskene som skulle bo der? Katastrofetenkningen vitner om mistillit til skaperverket. Jeg føler meg maktesløs når ikke en gang kirken ser ut til å være opptatt av det reelle problemet, samt søke gode løsninger. Mennesker forsker på virus i laboratorier, og hvert år kommer det ut en ny influensavaksine. Det som vises på riksdekkende TV er ren reklame for en potensiell livsfarlig og lite utprøvd vaksine utviklet av en kynisk legemiddelindustri som stadig dømmes til å betale milliarder i erstatninger for å ha forårsaket sykdom og død. Hva om vaksiner kludrer til skaperverket, menneskekroppen, vårt immunforsvar og gjør oss mer utsatt for sykdom? Vi vil sannsynligvis aldri få en effektiv vaksine skapt av mennesker, da virus, skapt av Gud, av natur muterer konstant. Vi lar oss forføre av slangen. Å tie om farene ved å la seg vaksinere med en eksperimentell vaksine, som gjør inngripen i det Gudskapte menneskers immunforsvar for alltid, gjør oss medskyldige i at folk tar et dårlig valg som kan gi dem alvorlige bivirkninger de ikke vet de kan få.
Hva ville Jesus gjort?
Jeg tror ikke Jesus ønsker vi skal sprite hendene, for hender vi har fått for å vise kjærlighet til hverandre. Mikrolivet på hendene har Gud gitt oss som beskyttelse og må ikke ødelegges.
Jeg tror ikke Jesus ville bedt oss bruke munnbind, for menneskers ansikt er Guds ansikt. Smilet har vi fått for å dele med andre mennesker, og vi er skapt for å puste frisk luft.
Jeg tror ikke Jesus ville bedt oss holde oss hjemme, for vi er skapt for å samhandle med andre. Jeg tror ikke Jesus ville anbefalt tiltak som medfører at mennesker mister jobben sin, for vi er skapt for å være til nytte, være kreative.
Jeg tror ikke Jesus ville godtatt tiltak som fører til mangedobling av dødsfall i verden, økt stress og bekymring, økt frykt og ensomhet blant barn og unge.
Jeg tror Jesus ville beskyttet de sårbare, ikke bare mot covid19, men også mot andre sykdommer og plager som plager mennesker i dag, og som gjør dem mer utsatt for komplikasjoner ved virusinfeksjon. Jeg tror han ville snakket om hvor viktig det er å unngå stress, sove godt, bevege oss i frisk luft og spise sunn og næringsrik mat.
Stå opp, ta båren din og gå
Alle midler som er dedikert til arbeidet med pandemien, vil ikke gi varige resultater om verden ikke samtidig finner veien tilbake til paradis og systematisk endrer måten vi lever og produserer maten vår på. Dokumentarene Kiss The Ground, og The Need to Grow, viser hvordan mat kan produseres med respekt for både miljø, dyr og mennesker. Det gir håp.
Kirkens oppgave er ikke å spre frykt. Kirkens oppgaver er å spre tro, håp og kjærlighet. – Stå opp, ta båren din og gå hjem, sa Jesus til den lamme som ble firt ned fra taket av venner som kom i tro. I dag ligger verden på båre. Ville Jesus bedt verden om å gjøre det samme? Har vi tro og mot nok, eller vil vi fortsette å toe våre hender i sprit?
Om leserinnlegg:
Stadig flere lesere har oppdaget at steigan.no er ei nettavis som er åpen for reflekterte leserinnlegg. Dette setter vi pris på, og vi vil sørge for at det blir plass til flere innlegg fra leserne. Vi har imidlertid en liten redaksjon, så vi vil bli nødt til å gjøre et utvalg. Og som alltid står signerte artikler for forfatterens synspunkter.
