Propagandanettverket i krigen mot Syria og rekken av krigsforbrytere blant oss

14. oktober 2020

eva 14 okt1 — Deler av propagandanettverket til vestlige regjeringer. Innfelt: Alloush, leder av terrorgruppa Jaish al-Islam og fotograf Bassam Khabieh

Hvitvasking og hjernevasking.

Er det mulig å tenke seg at mediene i Vesten lyver? Driver med bevisst desinformasjon? Er det mulig at de bedriver en propagandakrig hvor målet er å hjernevaske oss? Nei, vil alle si. I demokratier er pressen fri, ikke påvirket av noe eller noen. Mediene er for folket- av folket- til folket. Vi skal bli opplyste, få objektiv informasjon som skal gi oss mulighet til å forstå verden slik verden er. Alle kan ikke lyve, desinformere eller hjernevaske oss? Journalister sier de oppsøker sannheten. De rapporter fra kriger og avisene gjengir med krigstyper. Men, kan de lyve? Kan medier hjernevaske ved å hvitvaske?

Er vi blitt hjernevasket av mediene til å tro at krigen mot Syria er en krig mot en despot og et fredelig opprør, en politisk opposisjon som kun ønsker seg demokrati og menneskerettigheter? Som diktatoren slo brutalt ned ? De fredelige demonstrantene fikk vår støtte. Vi støttet opposisjonen. De var så like oss. De ville ha demokrati og menneskerettigheter ble vi fortalt.

Despoten og egen befolkning

Men, hvordan ble vi så godt kjent med despoten og diktatoren Assad? De færreste visste vel hvem Assad var. Ingen hadde brydd seg om han før 2011.

Ikke før vi satt og leste avisa og drakk morgenkaffen i februar 2011. Da ble vi kjent med «det syriske folkets kamp mot despoten. En despot som dreper egen befolkning, slipper tønnebomber over egen befolkning, gasser egen befolkning, massakrer egen befolkning, fengsler og torturerer egen befolkning, sulter egen befolkning, bomber sykehus og skoler over hele landet hele tiden».

Men, stemmer denne unisone fortellingen?

Nei, fortellingen ikke sann. Noen har funnet på dem og formidlet dem til vestlige medier som vet at historiene de formidler skal brukes til å hjernevaske oss i historiens største propagandakrig. En desinformasjonskrig. Den mest kyniske delen av krigen vi er blitt vitne til nå gjennom lekkede dokumenter som gir oss innsyn bak kulissene. Innsyn til de skitne hendene som bruker tastaturet som våpen. Som kan medvirke til krigsforbrytelser med et tastetrykk.

Regimeskiftekrigen

Lekkede dokumenter fra britisk UD, MI6, CIA og en rekke vestlige regjeringer gir oss innsyn i en verden av kynisme vi ikke trodde fantes.

La oss jobbe oss bakover i dette nettverket av propaganda.

Fra Dagbladet i 2020 til Øst-Ghouta i 2017

Dagbladet har en artikkel 29 september 2020 om sultkatastrofen i Syria med overskriften: «Kan miste en hel generasjon».

Illustrasjonen til artikkelen er bildet av et utmagret barn. Undertittel : «Hala-al Nufi (2) er ett av barna som lider som følge av matmangelen i Syria»

Altså, vi bli fortalt at «Hala lider» i 2020. Men, stemmer det at dette bildet er fra 2020? De fleste tenker at «Assad sulter egen befolkning»- fortsatt. Vi er jo vant med at det er noe han har holdt på med non stop siden 2011. Men stemmer denne historien? Den eneste kilden vi har er fotografen. Fotografen er Bassam Khabieh. Et raskt søk på han og vi finner at bildet og teksten Dagbladet bruker er et falsum. Bildet er fra 2017 og er tatt i Øst-Ghouta. Dagbladet har brukt et bilde fra 2017. Det står i Dagbladets artikkel at barnet er 2 år…i 2020 (…) Hvordan er det mulig når barnet var 2 år da bildet ble tatt i 2017? Vi finner bildet og fotografen fra en glanset versjon han selv har laget fra Øst-Ghouta i 2017.

Vi ser at Reuters har copyright til bildet. Dagbladet har kjøpt bildet fra NTB. Som har kjøpt bildet fra Reuters som har kjøpt bildet fra Bassam Khabieh.

Jeg ringer Dagbladet om dette falsumet av et bilde. Jeg får vite at jeg må kontakte NTB. Selv når Dagbladet blir gjort oppmerksom på at bildet er fra Øst-Ghouta i 2017 endrer de det ikke. Selv om Øst-Ghouta ble befridd i 2018. Bildet kan umulig ha blitt tatt i 2020. Dagbladet vet ikke engang om barnet lever.

Men, hvem er denne fotografen?

Bassam Khabieh om seg selv:

Jeg er en internasjonalt anerkjent syrisk krigsfotograf og har siden 2013 vært frilanser for Reuters. Bildene mine er publisert i The Guardian, The Atlantic, The New York Times, Washington Post og Time Magazine. Jeg har også blitt konsultert av UNICEF og Verdens helseorganisasjon WHO. (Og, norske aviser).

Videre:

«Jeg er mottakeren av the Robert Capa Gold Medal Award for Photographic Reporting from Abroad Requiring Exceptional Courage and Enterprise Jeg mottok 3. plass POYi-prisen for Spot News i 20153rd Place POYi award for Spot News in 2015”

Bildene hans deltar i en vandreutstilling, Children of Syria, som er vist i Capitol Hill, USAID og United States Institute of Peace.

Litt av en CV. Han har god grunn til å skryte av seg selv. Han har fått publisert hundrevis av bilder fra Syria i alle store vestlige medier. Her et knippe. Alle tatt i Øst-Ghouta.

Men, hvem er han egentlig? Hvordan er det mulig for en ung mann i Syria å oppnå så stor anerkjennelse i vestlige medier? Han holdt tross alt til i Øst-Ghouta. Fotografen var i Øst-Ghouta fra 2012 til Øst-Ghouta ble befridd i 2018. Vi fikk jo høre at det verken kom mat eller medisiner inn i Øst-Ghouta. Men, hvordan kom det kameraer inn og bilder ut av Øst-Ghouta? Og, hvordan kom bildene ut av Syria og ut til mediene i vest? Vi vet at terrorgruppa Jaish al-islam kontrollerte Øst-Ghouta og vi vet at det var Alloush (drept 2015), som var leder av Jaish Al-islam. En av de mest fanatiske, farligste islamistene i Syria. Hvordan var det mulig å være fotograf under hans regime? Det gikk veldig bra. Khabieh fungerte nærmeste som Alloushs hofffotograf. Begge ble lønnet av vestlige regjeringer til samme oppdrag, men hadde ulike roller.

Propagandanettverket – lekkede dokumenter

Men, hvem jobbet fotografen for? Han jobbet for deg og meg.

Hackere fra Anonymous har trengt gjennom datasystemene til Storbritannias utenriksdepartement og tatt hundrevis av filer som beskriver landets propagandaprogrammer i Syria.

I et sikkerhetsbrudd med enorme proporsjoner ser det ut til at hackerne har målrettet hacket filer som angir de økonomiske og operasjonelle forholdene mellom Foreign, Commonwealth and Development Office (FCDO) og et nettverk av private kontraktører som har hatt skjulte medieplattformer i Syria gjennom den ni år lange krigen. I de lekkede dokumentene finnes flere hundre vedlegg som avsløret et propagandanettverk av utrolige dimensjoner.

Målet var så enkelt som å få støtte i egen befolkningen i landene som begikk krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Syria. Å hjernevaske oss. Våpenet? Vestlige medier og deres journalister.

Merkevarebygging

Vi skal hjernevaskes til å tro at det finnes en politisk og moderat militær opposisjon som har støtte i det syriske folket. Støtte til fortellingen om at Assad er en like grusom terrorist som IS. IS var merkevaren. Terrorgruppene Free Syrian Army, Al-Nusra, Jaish al-Islam og andre Al-Qaida-affilierte grupper skulle renvaskes og fremstå redningen for Syrias framtid.

Mål og metode i desinformasjonskrigen Post-it tavle:

Men, samtidig som den britiske regjeringen drev antiterrorkampanjer hjemme støttet de de samme terroristene i Syria. Det ble utviklet de mest utspekulerte måtene å få promotert denne «opposisjonen» på i mediene.

Billioner av dollar er betalt til private kontraktører hvis jobb som propagandaorganer var den samme, men ulik arbeidsdeling

Et finmasket nettverk hvor alt var organisert helt ned på mikronivå. Helt ned til treningssentra hvor du lærer hva du skal si, hvordan du skal si det og til hvem du skal si hva.

Et av nettverkene

Alle deler av den syriske opposisjonen ble trent og markedsført av vestlige regjeringsstøttede PR-firmaer, fra politiske fortellinger til merkevarebygging, fra det de sa til der de sa det. Disse kontraktørene organiserte også intervjuer for syriske opposisjonsledere i vestlige medier, som BBC og Chanel 4. Målet var å fremme vestens støtte til de «moderate» opprørerne. Også kalt terrorister.

Vestlige regjerings PR-byråder påvirket ikke bare måten media dekket Syria på, men som de lekkede dokumentene avslører, produserte de sine egne propagandistiske pseudonyheter for sending på store TV-nettverk i Midtøsten, inkludert BBC arabisk, Al Jazeera, Al Arabiya, og Orient TV. Dette skriver Ben Norton i The Grayzone.

Her samtale om dokumentene:

De viser at britiske regjeringsentreprenører etablerte radiostasjoner, ga ut arabiske og engelskspråklige magasiner, aviser, bøker og tegneserier for barn, designet plakater og klistremerker, og bidro til å lede opposisjonsgruppenes mediekontorer. Alt fra politiske / satiriske magasiner til radiostasjoner som fokuserer på kurdiske og kvinnelige saker, syrisk «nasjonalfølelse» ble det spilt på. Magasiner og blader for barn

Kontraktørene trente og etablerte lokale syriske medieorganisasjoner, «borgerjournalister» som allerede i 2011 begynte å rapportere fra opprøret. Det ble etablert et nettverk av FM-radiostasjoner og 11 nyhetsmagasiner helt tilbake til 2012. 1400 syriske aktivister fra rundt 210 organisasjoner er trent i dette propagandanettverket, trent i alt fra kamerahåndtering, belysning og lyd til å produsere rapporter, journalistisk sikkerhet, online sikkerhet og «ikke-sekterisk rapportering». Det ble opprettet lukkede nettgrupper for medieaktivister som muliggjorde jevnlig veiledning. Al Jazeeras stringere i Syria har vist effektiv kapasitetsbygging. 53 000 kameraer, foto- og medieutstyr distribuert til disse lokale nettverkene.

Levering av en skreddersydde pakker med opplæring, utstyr og andre former for støtte (dvs. våpen) ble etablert. Det ble gitt direkte veiledning og utstyrshjelp for opptil seks hundre 600 fra de «moderate» opprørsgruppene i tolvmånedersperioder.

Grenseoverganger mellom Tyrkia og Syria og Jordan og Syria ble kontrollert av egne «moderate» opprørsgruppene og mer ekstreme terrorgrupper. Syria ble delt inn i geografiske områder etter hvilken propaganda som lokalområdene skulle pumpes med.

Kart over medienettverket i Syria

Det ble etablert direkte kontakt med noen av de store regionale og internasjonale nyhetsbyråene. Det ble etablert kontakt med over 1600 vestlige journalister. Samt med «Syria-kjennere» .En liten gruppe av sivile talspersoner for «opposisjonen» fikk trening i å opptre som en troverdig mellommenn mellom regionale og internasjonale telegrambyråer som Al-Jazeera, Al Arabia, Orient, Sky News Arabic og CNN, BBC, BBC Arabic, The Times, The Guardian, FT, NYT, Reuters og andre.

Noen av medieplattformene nettverket bruker:

Faktisk.no

Kanskje det ikke er tilfeldig at faktisk.no satte inn propagandatiltak for å hvitvaske Reuters, AFP og CNN når disse blir tatt i løgner om Syria?
«Nei, samme jente brukes ikke som offer i tre ulike kriser»

I en faktasjekk 27.mai 2020 renvasket faktisk.no. Reuters og AFPs lokale «fotografer» som opererte i Øst-Aleppo. Hvorfor? Ser man på de lekkede dokumentene er nettopp Reuters og AFP del av dette propagandanettverket som skal hjernevaske oss.

«På et av bildene AFP distribuerte, ser man at jenta blir overlevert fra mannen i hvit hjelm til mannen i rutete skjorte. Reuters hadde også en fotograf på stedet, som tok bilder av den samme jenta».

To artikler i steigan.no plukker fra hverandre faktisk.no hvitvasking av overnevnte telegrambyråer

Her

Hva med å åpne dører framfor å slå inn åpne dører?

og her

Faktisk HELT FEIL – del 2

Medienes yndling

Tilbake til fotografen Bassam Khabieh. Han befinner seg nå i 2020 i Idlib. Der har han vært siden Øst-Ghouta ble befridd i 2018. Derfra har han vist sitt sanne ansikt. Nå hvitvasker han ikke de «moderate» opprørerne. Nå fremstår som de terroristene de hele tiden har vært. Terroristene fra Free Syrian Army. Nå er det facebook som er medieplattformen. Men, propagandabildene hans lever og med dem får han inn penger fra mediene som bruker bildene. Som Dagbladet i overnevnte artikkel.